Doktorgrad: Viktig for barn å kunne leke i barnehagen uten å bli avbrutt 

Fina Lewenhaupt Vilholm (52), adjunkt ved Absalon Professionshøjskole i Roskilde i Danmark har studert lek, samvær og forhold i en kommunal barnehage. Gjennom ti måneder fulgte hun barna i lekemiljøet deres. Det har gitt henne innblikk i det hun kaller «langlek» og «uovervåket lek». 

Vi snakket med henne om hennes ferske doktorgrad: 

– Jeg er spesielt opptatt av barns selvorganiserte, sosiale lek og barns samspill med hverandre: det som kalles barne- og lekekulturer. Ved å undersøke leken fra barnas perspektiv antar jeg at leken har verdi for barns utvikling og trivsel, fordi dette er deres måte å tilegne seg verden på, sier Vilholm. 

2. Hva har du funnet ut?

– Jeg har funnet ut at tid, rom og medbestemmelse er viktig for å skape og utvikle lekekultur i barnehagen. Uavbrutt leketid er avgjørende. Hverdagsrutiner utformet slik at lek kan «spilles ut», er viktig. Det gjelder for eksempel rydding eller samlinger, som riktignok tjener et formål, men som samtidig ofte avbryter leken, som må etableres igjen. At leken kan bevege seg fritt, og at det er plass til å flytte leken rundt, eller inn og ut, er positivt. 

– Mulighet for å leke utenfor de voksnes synsfelt, slik at barna kan teste og eksperimentere med språk og handlinger, bidrar til å skape en lekekultur. Jeg erfarer at barns medbestemmelse har stor betydning for lekens muligheter.

3. Hva tror du forskningen din vil bety for barnehagene?

– Vi lever i en tid der leken har status: Ikke bare i den pedagogiske læreplanen, men også på kommunalt og statlig nivå er man opptatt av barns egne lekefellesskap og medvirkning (tilsvarende Rammeplan for barnehagen i Norge). I praksis er det likevel ikke alltid sånn at det som personalet legger til rette for pedagogisk, støtter opp om gode lekefellesskap. For at ikke lekens betydning i barnehagene bare skal ende opp som «store ord», kreves det en innsats. Hverdagen må tilrettelegges, slik at den understøtter selvorganisert lek. Pedagoger får mulighet til å inspirere og hjelpe til med lek underveis. Jeg håper at doktorgraden min kan vise – og inspirere til – hvordan barn og voksne kan skape og utvikle lekekulturer sammen. Jeg håper også at forskningen kan vise at barnas egne bidrag er viktige for den samlede kvaliteten og trivselen i barnehagene.

4. Hva overrasket deg mest i forskningen?

– Det som overrasket meg mest, er hvor viktig sammenhengende tid er for lekekulturen. Men tid er ikke nok. Omgivelser, innredning, rutiner og ikke minst pedagogikk er forhold som også spiller en stor rolle for hvordan barn kan leke fritt i barnehagen.

Derfor er denne doktorgraden viktig

– Denne doktorgraden er et viktig bidrag i barnehagefeltet og barndoms- forskningen. Vilholm er opptatt av å forstå betydningen av barns lek, samhandling og samvær. Hun berører aktuelle dilemmaer og diskusjoner rundt relasjoner: Balansen mellom pedagogisk styring og barnas egne muligheter for å fylle tiden og skape et rom, sier Jan Kampmann, professor ved Roskilde Universitet, avdeling for barndom, ungdom og familielivsforskning