Her får de barnehageansatte våpentrening
Alle nyansatte i barnehagene på Svalbard må på sikkerhetskurs for å lære om farer som kulde, snø, skred og isbjørn. Gunnhild og Hilde har også tatt jegerprøven.
Det finnes flere hunder, isbjørner og snøskutere på Svalbard enn det finnes mennesker. Alle nyansatte i barnehagene på Svalbard må derfor gjennom et sikkerhetskurs både vår og høst.
– Alle som flytter til og bor på Svalbard, må forholde seg til isbjørnfaren. Det er en naturlig del av hverdagen for alle som bor her at våpen blir tatt med på turer, sier enhetsleder Gunnhild Antonsen i Kullungen barnehage.
Lærer om kulde og våpen
På sikkerhetskurset lærer de om farer som kulde, snø, skred og isbjørn. De lærer også om ferdsel i naturen og håndtering av våpen. Sysselmannen har egne retningslinjer for dette.
– Både Gunnhild og jeg har jegerprøven, vi har våpenlisens, og vi kan håndtere våpen, sier stedfortreder og støttepedagog Hilde Gjersdal Aske.
– Vi har prosedyrer for oppbevaring og bruk av våpen, og utlevering av våpen til de ansatte. Riflene og signalpistolene oppbevares i godkjente våpenskap som barna ikke har tilgang til, sier Hilde.
Hun forteller at de har brukt våpen på godkjent skytebane, men ikke i forbindelse med arbeidet med barn.
De ansatte er også med på førstehjelpskurs og brannvernkurs annethvert år, og barnehagen har fire brannøvelser i året, to av dem er uvarslet.
Barnehagen har montert kodelås på alle inngangsdører. Ikke på grunn av isbjørn, men fordi uvedkommende, som turister, har kommet inn i barnehagen for å se på de lokale barna eller gå på do.
I Longyearbyen bor det cirka 2200 personer fra 52 ulike land. Barnehageloven gjelder ikke på Svalbard, men intensjonene følges.
Klespakker med bestemte klær
Enhetslederen forteller at Kullungen barnehage har litt andre utfordringer enn barnehager på fastlandet. En av dem er barnas klær.
Alle barna har fire hyller pluss knagger i garderobene og de ansatte lærer foreldrene å lage «klespakker». Det vil si at foreldrene legger klær som barn skal ha på seg i parkdressen, og dressen brettes som en «pakke» med alt inni, slik at det er lett for barna å ta på seg alle lagene med ull avhengig av vær. Vinden kan utgjøre en større fare enn kuldegradene på Svalbard. Luer med pelskant er derfor nødvendig, slik at ansiktet beskyttes mot vinden og kulde. Kuldekrem brukes aldri. Det er, ifølge de ansatte, viktigere å ha pelskant rundt luene, så vinden går forbi ansiktet.
– Regelen om å være inne når det er kaldere enn minus ti, gjelder ikke hos oss. Barn kan godt være ute bare de er riktig kledd, sier Hilde.
Trygge foreldre
– Jeg liker ute og leke på isen, sier Liam Teigen (4). På Svalbard er det is ute store deler av året. Mamma Stine Teigen har bodd på Svalbard siden 2003, så Liam er ikke vant til noen annen hverdag.
– Det stilles krav til klær og utstyr i barnehagen, og jeg setter pris på de gode rutinene med klespakker, sier Stine.
Hun sier Liam stortrives i barnehagen, og hun føler seg trygg på at barnas sikkerhet blir ivaretatt. Siden det er mange som ikke har familie på Svalbard, blir barnehagen fort et knutepunkt, der foreldrene gjerne tar en kopp kaffe ved levering og henting.
Største faren er snøskred
Enhetsleder Gunnhild forklarer at en av de største farene på Svalbard er snøskred. Dette er noe som alle på Svalbard må forholde seg til både privat og i jobb. Både Gunnhild og Hilde var til stede under rasene i 2015 og 2017. De opplevde at hele befolkningen ble godt ivaretatt av myndighetene. Barnehagen har ikke turer eller opplegg som gjør at de beveger seg i skredutsatte områder.
Hilde forteller at det er krav fra sysselmannen om sikkerhet når det gjelder isbjørn. Isbjørnfaren er reell, og bjørnen kan dukke opp overalt. De ansatte er ikke redde på jobb. Det er minimale sjanser for at bjørnen kommer inn i byen og til barnehagen. Erdet observert isbjørn i nærområdet til Longyearbyen, går ikke barnehagen på tur utenfor bykjernen. Hver høst er førskolebarna med på reinjakt. Da er det godkjente jegere med. Hilde presiserer at de ansatte i barnehagen ikke fokuserer på farer dersom de ikke er reelle. De synes ikke det er naturlig å ta opp spørsmålet om ras med barna, og barna lærer ikke noe spesielt med tanke på isbjørn og sikkerhet.
– Dette er de voksnes ansvar, sier Hilde.