Ny barnehagestrategi:
Brenna vil ha flere barnehagelærere – men rører ikke bemanningsnormen

– Det er verdens beste spill! sier en entusiastisk kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Rundt henne sitter en gjeng barnehagebarn i Fjeldlund barnehage på Holmlia i Oslo. Ja, også statsminister Jonas Gahr Støre, da. Han virker litt mer usikker på dette spillet, Villkatten, som handler om fortest mulig å finne igjen bildet man har trukket på spillbrettet. Men så glimter han til bak brillene.

– Åh, den fant Jonas først, sier Rina Kristin Frej, barnehagestyrer i Fjeldlund.

De to regjeringstoppene er på visitt, først og fremst for å legge fram regjeringens nye barnehagestrategi «Barnehagen for en ny tid».

– I årene som kommer skal vi ha høyere krav til hvilken kvalitet vi skal tilby barna. Både fordi det skal være godt å jobbe i barnehage, det skal være godt å gå i barnehage, og foreldrene skal være sikre på at de leverer barna et trygt sted hver eneste morgen, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Statsminister Støre sier Barnehage-Norge nå er på vei over i en ny fase etter den store barnehageutbyggingen. Nå skal kvaliteten styrkes.

– Veien dit går gjennom flere barnehagelærere og god bemanning, sier Støre.

Ifølge regjeringen består strategien av tre satsingsområder: økt kompetanse, fjerne økonomiske barrierer for å gå i barnehage og bedre styring med de private barnehagene.

På det første punktet, økt kompetanse, er målet at innen 2030 skal:

• minst 60 prosent av de ansatte være barnehagelærere. Flere av disse skal ha mastergrad.

• minst 25 prosent av de ansatte være fagarbeidere (barne- og ungdomsarbeidere).

I dag er 44 prosent av de ansatte barnehagelærere og 22 prosent er barne- og ungdomsarbeidere.

Tidligere har målet fra de fleste politiske partier vært minst 50 prosent barnehagelærere.

– Vi øker ambisjonene for hvor mange barnehagelærere vi skal ha, og vi står fast på at vi skal ha mange fagarbeidere i barnehagene. Da får vi flere ansatte med formell kompetanse, og gjennom det kan vi heve kvaliteten, sier Brenna.

– Må prioriteres av mange

Hun sier de også ønsker å se på hvordan barnehagene organiseres, blant annet når det gjelder ledelse og å gjennomgå ansattoppgaver som tar tiden vekk fra barna.

Tross drastisk synkende søkertall for barnehagelærerutdanningene, mener kunnskapsministeren at målet om 60 prosent barnehagelærere er mulig å innfri.

– Men det forutsetter at vi prioriterer, sier hun og viser til at det fordrer at både private og kommunale eiere bruker ressurser på kompetanse og bemanning.

– Så må vi fra statlig side også prioritere det i våre budsjetter. Det er en prioritering fra mange som skal til for å nå målet, men det er fullt mulig, sier hun.

Les også: Flere tusen ansatte i barnehagene har kun fullført grunnskolen

Ingen endring i bemanningsnormen

Blant mange barnehageansatte har den største frustrasjonen de siste årene handlet om at de er for få ansatte på jobb gjennom hele åpningstiden. De vil ha flere hender, ikke bare høyere utdanning.

Det har vært flere kampanjer blant barnehageansatte for å få strammet inn bemanningsnormen, som mange mener ikke sikrer tilstrekkelig med ansatte på jobb gjennom dagen. Dagens bemanningsnorm ble innført så sent som i 2018 og innebærer at det i grunnbemanningen skal være maks tre barn per ansatt for barn under tre år, og maks seks barn per ansatt for barn over tre år.

I det nye strategidokumentet til regjeringen står det at barnehagene skal ha «nok ansatte til å sikre barna et godt pedagogisk tilbud», og det understrekes at dette er barnehageeiers ansvar.

Det står ikke noe om å stramme inn bemanningsnormen, men at regjeringen vil «forbedre» den ved å «stille krav til vikarbruk, krav til stedlig leder, og gjennomgå oppgaver som tar ansatte bort fra barna».

– Blir fort en maksimumsnorm

Brenna sier regjeringen først ønsker å se på hvordan barnehagene oppfyller bemanningsnormen og hvordan bemanningen er gjennom dagen i dag.

– Det er kommunene og de private barnehagene som har ansvaret for å ansette og ha nok folk på jobb til enhver tid. Så skal vi fra statens side være med på den diskusjonen, for å se om det er noe vi kan bidra med for å gjøre dette bedre.

– Bemanningsnormen har jo kommet inn som et statlig pålegg, og den har ført til økt bemanning, er det prislappen som skremmer dere fra å stramme inn på denne?

– Det er krav i dag om at man skal ha tilstrekkelig bemanning til å drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Det kravet må alle barnehager oppfylle gjennom hele åpningstiden. Så har vi bemanningsnormen i tillegg. Det jeg synes er krevende med disse normene er at når vi regulerer med en minimumsnorm for antall ansatte, blir det for veldig mange kommuner og barnehager i praksis en maksimumsnorm. Derfor er jeg opptatt av å finne flere veier til målet om å få bedre bemanning. Å ha fokus på kompetanse og kvalitet, og å se på hvordan man organiserer arbeidet i barnehagene i dag, tror jeg er et bidrag til det, sier Brenna før hun tar en liten pause og fyller på:

– Så sier ikke jeg at vi aldri skal se på bemanningsnormen, men i dette strategidokumentet har vi gått litt mer helhetlig til verks.

Les også: En av tre barnehager oppgir å ha mindre enn tre timer daglig med full bemanning.

– Koster penger å få det til

Styrer i Fjeldund barnehage, Rina Kristin Frej, sier hun håper en ny statlig strategi kan bidra til å løfte barnehagesektoren videre. I Fjeldlund barnehage har de fått to ekstra ansatte som del av en kommunal satsing, noe Frej er svært fornøyd med.

– Jo flere voksne, jo bedre. De ekstra ansatte er alfa og omega for våre muligheter til å gjøre de ekstra tingene vi gjør. Vi jobber mye med språk og språkutvikling, og da deler vi ofte barna inn i mindre grupper. Dette ville vært vanskeligere å få til uten ekstra ansatte. Når vi er flere, blir det lettere å spre seg og se hvert enkelt barn, sier hun.

Barnehagesjef i bydel Søndre Nordstrand, hvor barnehagen ligger, sier de er glade for at strategien vektlegger kompetanse.

– Vi er helt avhengige av å få inn mer kompetanse i våre barnehager. Vi har økt med nesten ti prosent i antall pedagoger i barnehagene våre fra i fjor til i år, men vi er fortsatt ikke på en 50 prosent andel. Vi skal videre opp, så vi støtter den strategien, sier Frode Thorjussen.

Han understreker at barnehagene trenger kompetanse på samme måte som i skolen, og det er viktig å tydeliggjøre det.

– Det er fint med en strategi, men så trengs det bevilgninger for at det skal bli en realitet. Det kan jeg være ærlig på. Det er alltid trange rammer for å kunne utføre det stadig tydeligere mandatet vi har fått. Skal vi få til alt vi blir bedt om, koster det også penger, sier Thorjussen.

Vil ha bedre styring med private

De to siste satsingsområdene i den nye strategien er:

1. Å fjerne økonomiske barrierer for å gå i barnehage

• Holde maksimalprisen lav og gjennomgå moderasjonsordningene.

• Vurdere strengere regulering av kostpenger i barnehagen.

• Styrke innsatsen i områder med integrerings-, språk- og levekårsutfordringer.

• En ekspertgruppe skal se på betydningen av barnehage, skole og SFO for sosial utjevning og for sosial mobilitet.

2. Bedre styring med de private barnehagene

Regjeringen jobber med et nytt regelverk for finansiering og styring av private barnehager. Det skal legges fram innen utgangen av 2023. Regjeringen vil at:

• Kommunene skal ha større mulighet til å bestemme finansiering og krav til barnehager.

• Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal gå til drift av barnehager og stimulere til mangfold og kvalitetsutvikling.

Kommunene skal få mer styring

Det har vært en opphetet debatt de siste årene om finansieringen av private barnehager. En rekke mediesaker har vist hvordan flere eiere har tjent store penger på barnehagedrift og eierskap de siste tjue årene. De siste månedene har også enkelte barnehagemilliardærer valgt å flytte til Sveits, noe som ikke har dempet tonen i debatten.

Det var Solberg-regjeringen som, etter flere rapporter som viste god fortjeneste i barnehagesektoren, først varslet at de ville stramme inn regelverket. Men disse innstramningene ble stadig skjøvet på og lite ble gjort.

Nå varsler dagens regjering at det vil komme et forslag til ny finansieringsordning i løpet av året.

Arbeidsgiverorganisasjonen Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har vært svært kritisk til flere av forslagene om endringer. I strategidokumentet står det at kommunene må få større mulighet til å bestemme finansiering og krav til alle barnehager i kommunen, også private. Det varsles også strengere regulering av kjøp og salg av barnehager og tydeligere føringer om moderat profitt.

– Hvordan tror dere dette strategidokumentet blir mottatt av PBL?

– Jeg vet at PBL er opptatt av god kvalitet i de private barnehagene. Så håper jeg de private ser mulighetene dette kan gi, med ambisjoner om bedre bemanning og et løfte om å legge fram et nytt finansieringssystem, sier Brenna.

Hun sier de er opptatt av å sikre god nok finansiering for de private barnehagene.

– Samtidig må de private barnehageeierne være opptatt av å bruke pengene nettopp på kvalitet og kompetent bemanning.