Det er urolig på avdelingen da jeg kommer på jobb. Leker
ligger strødd utover, og barna finner seg ikke til rette i leken, men surrer
rundt som bier foran en bikube. Jeg har lyst å hysje, eller lage en lyd som gir
meg oppmerksomheten lenge nok til å si pedagogiske setninger som «nå må vi
huske innestemmen» og «vi går inne!», men av erfaring varierer det hvor godt
det fungerer i en slik situasjon.
Jeg setter meg på gulvet,
og straks kommer det to barn og setter seg ned ved siden av meg. Jeg synger:
«Kom, så lager vi en sang, kom, så lager vi en sang, og den skal vi lage til
Mari, for Mari hun er en koselig jente, og vi er så glade for å ha henne her.»
Det blir straks rolig på avdelingen. Flere barn kommer bort og setter seg i
nærheten av meg. De liker når jeg synger navnet deres. Øynene utstråler en
blanding av glede, forventning og sjenerthet, men de ser også spente ut over å
være i sentrum av oppmerksomheten, over å bli sett og hørt og være deltager i
samspillet.
Et av barna reiser seg og begynner å bevege seg bort fra
sangstunden. Jeg vil prøve å hente barnet inn igjen uten å si noe, så jeg
synger «En elefant kom marsjerende bortover edderkoppens fine spinn …». Med ett
reiser et annet barn seg og går bak det første barnet. Det første barnet snur
seg mot meg og smiler lurt, deretter marsjerer de bestemt gjennom rommet og
forsvinner inn i neste rom. Samtidig er alle de andre med på å synge «En
elefant kom marsjerende», og vi synger av full hals.
En liten tanke streifer
meg. Jeg lurer på om de to barna som forsvant, har funnet på noe annet, men med
det samme kommer de marsjerende inn i rommet. De har bare vært på en litt
lengre marsjtur, og nå er de tilbake og vil synge mer.
Samspill gjennom musikk
I artikkelen Whats with the K sier musikkpedagog Christopher
Small at musicking er en viktig komponent i vår forståelse av oss selv og våre
forhold til andre mennesker (Odendaal, Kankkunen, Nikkanen & Vakeva, 2014,
s. 2).
Small er musikkpedagog, komponist og musikkforsker fra New Zealand. Han
er mest kjent for å være mannen bak begrepet musicking. Han ønsker med begrepet
å endre vår vestlige kulturforståelse av musikk som et objekt – et substantiv –
til heller å se musikk som en aktivitet – et verb.
Jeg ser på musisk samspill
som et viktig verktøy i barnehagen. Ved å ha musikksamling får jeg en bedre
forståelse av hvem barna er som individer og i samspill med andre. Her gir jeg
dem et «rom» hvor de kan utforske og oppdage seg selv, sin egen stemme, blir
kjent med rytmer og hvordan det føles i kroppen. Når vi bruker sanger, rytmer,
rim og regler i barnehagen, styrkes barnets utvikling på en rekke områder, som
den språklige, motoriske, emosjonelle og sosiale utvikling. Musikalitet er en
grunnleggende menneskelig egenskap, og det er naturlig for barn å uttrykke seg
gjennom musikkens språk med lyd, rytme og bevegelse.
I musisk samvær skaper vi
glede og trygghet og styrker relasjonene, samtidig som vi utforsker for
eksempel lydene som finnes i språket. I disse samlingene ser jeg at barn som
har utfordringer i sosialt samvær eller i det verbale språket, får oppleve flyt
og mestring gjennom sang og musikk.
Voksne må være i leken
Veien inn til gode ideer går ofte via lek og humor, og jeg
tenker at det er her vi voksne må være (Lerdahl, 2007, s. 140). Vi må være
lekne. Dette gjelder også i vår innfallsvinkel til musisk samspill i
barnehagen. For barns tilnærming til hverdagen er leken. Leken er utforskende,
og barna elsker når vi voksne er med på det. Vi må invitere oss selv inn i
barns lekeunivers, der får vi tilgang til barns perspektiv.
Et barn roper:
«Gulvet er lava, hopp opp i båten min, nå reiser vi til månen.» Her er det
ingen vei utenom, jeg må bli med til månen, og jeg vil synge på veien. Med en
lystig stemme synger jeg: «Kom så reiser vi til månen, for gulvet er lava,
gulvet er lava, gulvet er lava.» Barnet smiler og roper at «lavamonsteret
kommer». Vår tur til månen blir plutselig litt mer dramatisk, det blir også
sangen: «Lavamonsteret kommer, pass deg for han, pass deg for han, pass deg for
han.» Det blir som en liten musikal der inne på lekerommet, der jeg lar barnas
innspill bli til tekst og musikk.
Spontane musikalske møter
For meg handler Small sitt begrep musicking om de spontane og improviserte musikalske møtene. Han skriver: «In musicking, we are exploring,
affirming and celebrating who we are in relation to the fellow humans and to
the world» (Odendaal et al., 2014, s. 163). Barnas fantasi er ikke
begrensende. Den inviterer til en magisk reise inn i lekeverden, hvor livet er
i flyt, fri for bekymringer og grenser.
I lekeverden kan vi klatre i trær som
rekker opp til himmelen, vi seiler på puter til spennende land, vi synger opera
som sjiraffer, blir jaget av lavamonster, og vi kan bygge verdens største tårn
på to minutter. Dette er ikke bare gøy for barna, men det er viktig læring. Her
kan vi voksne lære noe, her kan barna hjelpe oss til å tenke mer kreativt. For
at det skal skje, så må vi bli med inn i lekens magiske univers, og vi må bli
med helt på ekte.
Kunnskap om kreativ tenkning
Musicking er, ifølge Small, som en universell sosial
aktivitet som gjenspeiler lokale, kulturelle normer og forutsetninger og
etablerer et komplekst nett av relasjoner mellom musikalske lyder, mennesker og
fysisk rom (Odendaal et al., 2014. s. 166).
Jeg trekker paralleller mellom
Smalls begrep musicking og alle de estetiske fagene. For å virkelig kunne
videreutvikle barns kreative prosesser må personalet ha kunnskap om kreativ tenkning
og prosesser. Kreative fag må på dagsorden. De må likestilles med
spesialpedagogikk, realfag, språkutvikling eller andre fag som plasseres i en
kategori for videreutdannelser en kan få støtte for hos Utdanningsdirektoratet.
Å ta seg av alt det emosjonelle som skjer i barnegruppen, og samtidig drive
gode pedagogiske aktiviteter som fremmer barns læring og støtter kreative
prosesser, er utfordrende. En kreativ pause trenger ikke ta lang tid, jeg
stopper opp og tenker. Hva er det som stimulerer barns nysgjerrighet? Livet er
nå, relasjonsbygging skjer her. Barn vil leke og utforske. Jeg kan være
lekekamerat, «jobbemann», musiker eller skipper på en båt.
Mestring gjennom musikk
Når Small snakker om musicking som en viktig komponent i
forståelsen av oss selv og relasjoner vi omgås med, tenker jeg at musicking er
en form for lekent, musikalsk samspill. Et godt sted å vekke og stimulere barns
nysgjerrighet. I musikken opplever barna mestring på tvers av utviklingsnivå,
alder og språk. Å musisere sammen med barna skaper samhørighet og glede.
Det er en ny dag. Det koker rundt ørene på meg, men i dag er
jeg forberedt, og jeg er litt spent. For jeg har med en personlig koffert, full
av rytmeinstrumenter. Jeg kjenner mitt indre barns iver idet jeg sier: «Har dere
møtt musikkofferten min?» «Kom, så skal vi ha samling og se hva den har lyst å
vise dere.» Det går ikke lange tiden før samtlige barn sitter foran meg med
forventning i øynene når jeg åpner kofferten.
Å ta barn på alvor og å tørre å se verden gjennom dem
utfordrer oss voksne. Det er akkurat derfor det er så viktig. Jeg tenker
tilbake til da jeg selv var barn. Jeg visste når en voksen var interessert i
det samme som meg, jeg følte meg sett og hørt. Barn forstår mye, de opplever
gjennom følelser og stemninger. Derfor må vi være oppmerksomme, og vi må være
med på leken – helt på ekte.
Litteratur
LERDAHL, E. (2007). Slagkraft (1.utg.). Oslo. Gyldendal
Norsk Forlag AS.
ODENDAAL, A., KANKKUNEN, O.T., NIKKANEN, H.M., & VAKEVA,
L. (2014). What’s with the K?
Exploring the Implications of Christopher Small’s «Musicking» for General Music
Education. Music Education Research, 16(2), 162–175.
https://doi.org/10.1080/14613808.2013.859661
UTDANNINGSDIREKTORATET. (2021). Rammeplan for barnehagen
(Kunst, kultur og kreativitet). Hentet fra
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/fagomrader/kunst-kultur-kreativitet/
STORE NORSKE LEKSIKON (2022). snl.no/Christopher_Small
