Forfatter Tore Renberg var mye redd som liten. Barnehagen ga ham trygghet.

Min mor sier at jeg gledet meg til å gå i barnehagen hver eneste dag, og jeg protesterte, gjerne gråtende da pappa kom og hentet meg, sier forfatter og musiker Tore Renberg.

Faren hentet Tore i to–tre-tiden, så han hadde en god del tid hjemme også i barndommen.

Tore er oppvokst i et rekkehus på Madla, litt utenfor Stavanger sentrum – og gikk i Gosen barnehage, som lå et lite steinkast fra hjemmet.

Les også: I barnehagen fikk skuespiller Lena Kristin Ellingsen sin første kjæreste og livslange vennskap

Gråt seg til barnehageplass

Det siste året før skolestart fikk ikke Tore plass i Gosen barnehage, der han hadde gått de siste årene.

– Mamma var fortvilet – og satt til slutt og gråt på kontoret til barnehagenemnda, og argumenterte for hvor viktig det var for meg å få være sammen med andre barn det siste året. Dermed fikk jeg plass i Tjensås barnehage, som lå i bydelen Tjens-voll, mye lenger unna huset vårt, forteller Tore.

Minnene fra begge barnehagene er gode.

– Broren min er ti år eldre enn meg, så jeg vokste på mange måter opp som enebarn. Jeg var utadvendt og sosial og syntes folk, lek og sang var spennende, så barnehage var helt som hånd i hanske for meg, forteller Tore.

Les også: Lisa Stokke var ei rampejente i barnehagen

Likte høytlesning

Tore har flere minner fra barnehagen. Minnet om å rutsje på den sølvblanke sklia og kjenne det dunke i rumpa og lande i søla, av å klatre i lekehuset, av å grave i sandkassen, av å være i Gosenskogen, som lå like ved barnehagen, av å dra på skitur med de andre, og å lage påskepynt.

– En fantastisk aktiv og flott tid, sier Tore.

Sigrid fikk fritak fra Haien kommer

Han minnes også at det var mye høytlesning og mange bøker i barnehagen.

– Jeg har alltid vært en hund etter fortellinger, så dette likte jeg godt.

Les også: Skuespiller Stig Henrik Hoff: Overgangen fra å være hjemme blir myk og god for barn som går i barnepark

Var mye redd som liten

– Hjemme hos oss var det dessverre mye uro i barndommen min, både med min fars alkoholproblemer, hans depresjon og raseri og mine foreldres lite fungerende ekteskap. Jeg var svært knyttet til både mamma og pappa, men jeg var mye redd da jeg var liten. Barnehagen var sånn sett ekstra viktig for meg. Den var bare forbundet med glede og trygghet, sier Tore.

Han trekker pusten dypt.

– Med voksen tenkemåte og voksne ord kan jeg si at jeg lærte at det finnes et samfunn der ute, et system, en større orden som prøver å gi deg gode vekstvilkår.

Fravær av utrygghet

– Hva er en lykkelig barndom i dine øyne?

– Det er et overveldende og stort spørsmål. Det som skaper lykkefølelse hos den ene, kan skape skrekk hos den andre, ikke sant? En lykkelig barndom er fraværet av utrygghet, fraværet av uro. En lykkelig barndom er å slippe vold, kjefting og smelling. En lykkelig barndom er å slippe å se sine kjære i kamp med hverandre. Dette må være på plass, barnet må få slippe alt dette tullet vi voksne påfører dem. Får de fri fra dette, så kan de fint tåle alt det andre. Gråten, å tryne i sørpa, feber eller døden til et kjært kjæledyr, svarer Tore.

På førskolen fikk Espen Rostrup Nakstad lov å leke og ble forberedt på skolen. Det sier han var helt nødvendig.

I Tores øyne er en god barnehage et sted hvor barna kjenner seg ønsket, der de får leke og lære, og hvor tryggheten er første prioritet.

– En god barnehage er et sted som makter å se det enkelte barnet, se identiteten, potensialet, og få øye på hva det trenger. Dette er en stor og viktig utfordring for felles- arenaene i oppveksten, mener Tore.

Var det opp til han, ville barnehageansatte bli vurdert på lik linje med andre ansatte i skoleverket, og gitt en like vektig utdannelse, og like god lønn.