Barnehageansatte er usikre på hva som er en krenkelse av barn

I 2021 kom den nye kapittel 8 i barnehageloven, om barns rett til et godt psykososialt miljø i barnehagen. Loven gir alle ansatte i barnehagen plikt til å gripe inn hvis de opplever at et barn opplever krenkelser som utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. De har en særskilt meldeplikt dersom det er en voksen som krenker et barn. 

Men selv om barnehageansatte i stor grad er positive til det nye regelverket, viser en fersk evaluering at de ansatte er usikre på hva som skal regnes som en krenkelse (se faktaboks). Dermed blir også terskelen for når det iverksettes tiltak forskjellig. 

Det er alvorlig, mener professor Ingrid Lund ved Universitetet i Agder.

– Resultatet er at barn som skulle hatt hjelp, ikke får det, sier hun. 

Men Lund er ikke direkte overrasket over funnene. 

– Det samme går igjen i tilbakemeldingene vi får fra barnehager og foreldre. Selv om barnehagene har en plikt til å følge opp barn som ikke har det trygt og godt, og til å utarbeide en handlingsplan, tolkes det forskjellig når det skal skje. Terskelen varierer fra barnehage til barnehage, også innenfor samme kommune. 

– Si unnskyld

Ingrid Lund har forsket mye på psykisk helse, atferdsproblematikk og læringsmiljø. Hun jobber spesifikt med barnehager, både ansatte, barna og foresatte, når det kommer til mobbeproblematikk. Da bruker hun alltid tid på begrepsforståelsen først. 

– Krenkelser er et samlebegrep som omhandler både psykisk, fysisk, verbal og non-verbal hendelser. At det handler om subjektive opplevelser gjør det utforende å lage en entydig definisjon av hva en krenkelse er  og hvordan en kan forstå det på ulike måter og ikke minst: Hva ulik forståelse betyr for hvordan voksne hjemme og i barnehagen reagerer når barn sier at de ikke har det trygt og godt.

– Sist vi intervjuet deg om krenkelser i barnehagen uttalte du at høy stemmebruk og kjefting foran andre er verbale krenkelser mot barn. Det vekket en del reaksjoner i kommentarfeltet. Noen mener du "drar den for langt". Hva sier du til dem? 

– Jeg måtte slutte å lese kommentarfeltet til den saken. Det er spennende å se voksne som skal være rollemodeller i kommunikasjon og hvordan de reagerer når de er uenige, om jeg kan si det sånn. Men jeg mener det jeg sa den gangen fortsatt, av hele mitt hjerte. Om vi voksne ble kjefta på i det offentlige rom sånn som noen barn blir kjefta på i en garderobe, ved måltidet og i samhandling foran andre, hadde de fleste av oss følt oss krenka. 

Men Lund er opptatt av at alle gjør feil. Og hva vi skal foreta oss da. 

– Da sier vi unnskyld: «Unnskyld for at jeg ble sint på en måte som gjorde deg redd.» Og snakk med kollegaer om hvordan en situasjon, et barns atferd fikk det deg til å føle deg, og hvordan du kan gjøre det annerledes neste gang. I en trygg og god barnehagekultur heier de voksne hverandre frem i fredstid og sier i fra når en kollega går over grensene i møte med barn. Barnehagene må skape en kultur der kollegene kjenner at alle vil hverandre vel, og der de setter barns beste høyest. 

LES OGSÅ: 

– Jeg har kjent på dårlig samvittighet og skam over å ha krenket barn

– Handler om kultur

I evalueringsrapporten konkluderes det med at barnehagene har variert tilgang på støttemateriell og at det etterspørres kompetanse og systematisk opplæring i alle ledd: Hos ansatte, hos styrerne, i kommunene og blant statsforvalterne. 

Det er Ingrid Lund enig i: 

– Og da hjelper det ikke kun med powerpoint-undervisning. Veiledning og oppfølging av for eksempel PP-tjenesten og andre faginstanser må inn i den enkelte barnehage og kommune. De må veilede de ansatte i hvordan regelverket skal forstås, og hvordan den enkelte barnehage og kommune skal sikre at barn har trygge og gode barnehagemiljøer, sier hun.  

– Det altfor store variasjoner i de ulike kommunene i forhold til statsforvalterens sin aktive rolle i dette arbeidet. De skal støtte og styrke kommunenes utøvelse av rollen som barnehagemyndighet, slik at kommunene i større grad kan oppfylle sitt veilednings- og påseansvar overfor barnehagene.

Ingrid Lund peker på to ting som rapportens resultater og forskning viser er en utfordring i mange barnehager: En trygg og god tilbakemeldings- og kommunikasjons kultur som i enda større grad vektlegger foreldresamarbeid i det forebyggende arbeidet. 

– Alt for mange foreldre kjenner ikke en gang til mobbelovens bestemmelser og hvilke rettigheter barna har. Barnehagene må informere om det, og de må legge til rette for dialog mellom barnehagen og foresatte, men også mellom foresatte. God dialog mellom de foresatte er en nøkkel for å forebygge, samarbeide og løse mobbesaker. 

– Handler om kultur

– I rapporten peker barnehageansatte på at dårlig bemanning påvirker hvordan de klarer å jobbe med denne typen saker. Hvordan ser du på det? 

– Dårlig bemanning går selvsagt utover dette arbeidet. Når man skal ta tak i vanskelige saker krever det tid og overskudd. Men det handler også om kultur. Alt for mange ansatte kvier seg for å ta tak i disse sakene, viser rapporten. Ombudene rapporterer at mange er redde for at det skal bli bråk og dårlig stemning med kolleger. Og beklageligvis er det også sant om ikke barnehagen har gode rutiner og tydelige forventinger til hva de ansatte plikter å gjøre, sier Lund. 

– Uten det kan man fort bli anklaget for å ta ting for alvorlig, eller være en som tyster på kolleger. Voksne kan si at "barn må tåle litt, de skal bli robuste", eller bagatellisere hendelser som "bare lek". Og dessverre kan lojaliteten til de voksne bli sterkere enn lojaliteten til barna. Da gjør man ikke jobben sin. Som barnehageansatt har man ansvar for å fange opp hvilke barn som er ekstra sårbare i leken, og hvem som trenger veiledning og støtte fra voksne. Det må tas på alvor. 

Krenkelsene i barnehagen har preget Turid Nese i over 30 år

Mobbeofre tror det er deres feil