I denne barnehagen har flyktningbarna språkgrupper på arabisk

Førresfjorden barnehage i Tysvær kommune har barn fra 12 ulike land. De fleste flyktningene kommer fra Kurdistan, Syria og Palestina.

– Derfor er det bra vi har barne- og ungdomsarbeider Krishma Saleh her, sier styrer Anne Karin B. Nesse. Krishma er opprinnelig kurdisk lærer, men kom til Norge i 1997, og snakker både arabisk, kurdisk og norsk.

Tysvær kommune har ikke flyktningmottak, men gir familiene bolig, introduksjonskurs for foreldre og barnehageplass. Styreren i Førresfjorden barnehage og en ansatt, vanligvis Krishma, går på hjemmebesøk til de nyankomne.

– Jeg opplever at familiene blir glade når vi kommer, sier Krishma.

– Vær, språk, kultur og mat kan kjennes fremmed. Mange er ikke vant til at barn er ute hele året. Det kan være vanskelig å skjønne at et tynt ullplagg er varmere enn tykke, syntetiske klær, forteller Krishma.

Styrer Anne Karin forteller om et godt samarbeid med Voksenopplæringen. Hun har blant annet vært der og vist frem hvilke klær som egner seg i norske barnehager.

Ulike opplevelser fra flukten

Hva barna har opplevd på sin flukt til Norge, er forskjellig. De ansatte har tidligere hørt barn snakke om det å bli drept i krig eller bli skutt. Men barna som går i barnehagen nå, snakker ikke mer om døden enn det de gjør i andre barnehager, ifølge styreren. De ansatte er opptatt av å trygge hvert enkelt barn, uansett hvor det kommer fra.

Når barnet får barnehageplass, begynner foreldrene på norskkurs. Trenger barnet kortere dager i starten, legger Voksenopplæringen til rette for dette.

– Vi tar selvfølgelig like mye hensyn til de etnisk norske barna. Det viktige er å se det enkelte barnet og dets behov, sier styreren.

Jobb i sønnens barnehage

Walaa Gazal (27) kom fra Syria for fem år siden, sammen med mannen sin. Hun har tre døtre som går på skolen, og sønnen Ahmad Ouko går i Førresfjorden barnehage. Han var to måneder da han kom til Norge. Walaa forteller at hun synes det var vanskelig å lære norsk i begynnelsen, men at hun lærte mye på Voksenopplæringen. Nå jobber hun fire dager i uka i sønnens barnehage, og hun går på videregående én dag i uka.

– Jeg trives kjempegodt, og vil bli barne- og ungdomsarbeider, sier hun.

– Jeg hadde ikke kommet så fort inn i det norske samfunnet hvis barna mine ikke hadde fått barnehageplass. Her er det godt å være, sier Walaa.

Jo raskere flyktningbarna starter i barnehagen jo bedre går det med dem

Leser arabisk med barna

Styrer Anne Karin forteller at de ofte ser at barn med samme morsmål finner hverandre og leker sammen. Og det er helt greit. Det er lov å være stolt av å snakke to språk. Krishma har lesegrupper for de eldste arabisktalende barna tre dager i uken.

– Dette er det eneste opplegget som ikke foregår kun på norsk. Jeg er også tolk ved foreldresamtaler, og jeg oversetter informasjon vi sender med barna hjem, sier Krishma.

For å sikre kommunikasjonen bruker barnehagen papirbeskjeder på norsk og arabisk i tillegg til informasjon på nett.

Tavler med bildekort

Styreren forteller om enkle tiltak som gjør at alle kan være sammen om det meste. I garderoben har de en tavle med bildekort, der alle kan se hva de skal ha på seg når de skal ut. Ved matbordet har de også bilder, som skal gjøre det enkelt å velge knekkebrød med leverpostei, selv om barna ikke vet hva det heter på norsk.

– Vi passer på å legge den internasjonale sommerfesten etter ID, slik at både barn og voksne kan kose seg med maten foreldrene har med, og som er typisk for det landet de kommer fra. Det norske innslaget er lapskaus og lefse som barna er med og lager i barnehagen, sier styreren.

Les også: Slik hjelper du flyktningbarn i barnehagen

Julefeiring uten ribbe

Til jul har de vanlig norsk feiring, der de spiser kalkun. De går også i kirken, og det er svært sjelden noen reserverer seg mot å være med. Nasjonaldagene til de ulike landene markeres på den enkelte avdeling hvis foreldrene ønsker det.

– Og selv om foreldrene til de etnisk norske barna nok først og fremst velger barnehagen vår på grunn av beliggenhet, gir de samtidig barna muligheten til tidlig å bli kjent med det mangfoldet vi har i kommunen, sier styreren.

Første steg

Denne artikkelen har stått på trykk i Første steg nummer 2 2020.