De private barnehagene tjener penger på streiken

Onsdag ble streiken også trappet opp og omfatter nå i alt 2.435 ansatte i private barnehager – 1.268 fra Utdanningsforbundet, 1.112 fra Fagforbundet og 55 fra Delta.

Ved lunsjtider onsdag samlet rundt 800 streikende seg på Eidsvolls plass foran Stortinget til den hittil største streikemarkeringen. Deretter marsjerte de opp til hovedkontoret til Private Barnehagers Landsforbund (PBL).

Streiken er godt inne i sin tredje uke, men det er ingen formell kontakt mellom partene, opplyser begge sider til NTB.

Dersom den fastlåste situasjonen fortsetter, vil det første formelle møtepunktet være tvungen mekling hos Riksmekleren 15. november. Da er det 30 dager siden streiken startet.

Samtidig trappes også ordkrigen opp mellom partene.

– Tallmagi

Striden står først og fremst om pensjon. De barnehageansatte krever at alle som er født etter 1968, skal meldes inn i den såkalte Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AF) til LO/NHO, som erstatter den gamle AFP-ordningen fra neste år. Ordningen sikrer et varig pensjonspåslag livet ut.

Ifølge Utdanningsforbundet vil en barnehagelærer med 450.000 kroner i årsinntekt tape over 45.000 kroner i året med PBLs pensjonsordning, sammenlignet med fellesordningen.

Helt feil, mener direktør kommunikasjon og samfunnskontakt i PBL Marius Iversen.

– Vi er veldig kritiske til de beregningene som Utdanningsforbundet kommer med. De driver med tallmagi og er veldig villedende, sier han til NTB.

– Løftebrudd

Ifølge Iversen har Utdanningsforbundet unnlatt å ta med PBLs tjenestepensjon i regnestykket, som de mener er betydelig bedre enn tjenestepensjonen for offentlig ansatte. Dermed blir det urettferdig å legge en lik AFP-ordning på toppen av dette, mener de.

– Utregningene forutsetter dessuten at PBL-barnehagene ikke skal ha en ny AFP-ordning, noe vi har gitt løfte om at vi skal innføre, sier Iversen.

LES: – Skal streiken vare lenge, må sykehusbarnehagene skjermes

Nestleder i Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad avviser at de har regnet feil.

– Regnestykkene våre handler bare om AFP-ordningen, sier han.

Ifølge Skyvulstad er det PBL som har løpt fra et tidligere løfte om å melde de ansatte inn i ordningen.

– Det er derfor vi er i streik, slår han fast.

Kostnadsstrid

Ifølge Utdanningsforbundet vil det koste de private barnehagene en engangssum på 120 millioner kroner å melde inn de ansatte i fellesordningen.

PBL hevder på sin side at dette har et kostnad på 1,4 milliarder kroner, noe som vil bli en for tung økonomisk byrde for barnehagene.

– Det gjelder bare dersom alle skal ha rettigheter i den nye ordningen, også de som fortsatt er i den gamle. Men dette er ikke blant våre hovedkrav, sier Skyvulstad.

Tjener penger

PBL har rådet barnehager som er rammet av streiken, til ikke å kreve inn foreldrebetaling.

Samtidig kommer det meste av de private barnehagenes inntekter, 80–85 prosent, fra kommunale tilskudd. I 2020 ble det utbetalt i alt 21,7 milliarder kroner i slike tilskudd, ifølge det PBL-drevne nettstedet barnehagemonitor.no.

KS har foreløpig anbefalt kommunene å opprettholde tilskuddene inntil videre. I et intervju med Utdanningsnytt ber de samtidig om at regelverket klargjøres.

Når tilskuddet enn så lenge opprettholdes betyr det at barnehagene kan gå med solide overskudd i streikeperioden siden det ikke blir utbetalt lønn til de streikende.

– Det vil det nok være noen barnehager som gjør, medgir Iversen i PBL.

– Ingen «gladsak»

Men dette er ingen «gladsak», påpeker han.

– Barnehagene lider jo også tap som ikke er økonomiske, som tap av omdømme. Vi får mange tilbakemeldinger fra barnehager som opplever situasjonen som veldig krevende. Vi er utålmodige og ønsker å bidra til at dette ikke blir en langvarig konflikt, sier han.

(©NTB)

LES: Streikende barnehageansatte: – Får tommel opp fra foreldre