Staten skal undersøke hvilke følger lærerstreiken har fått

Det bekrefter fungerende utdanningsdirektør Bente Barton Dahlberg i en e-post til VG.

Ifølge Dahlberg ble oppdraget formelt satt ut til statsforvalterne på fredag.

En uke tidligere skrev barneombud Inga Bejer Engh brev til Kunnskapsdepartementet og ba om en oversikt over hvordan lærerstreiken påvirker elevenes rettigheter.

Også Høyres Jan Tore Sanner krever svar fra regjeringen om konsekvensene av streiken. Rådet for psykisk helse har også uttrykt stor bekymring og mandag gikk mobbeombudet i Nordland, Lasse Knutsen, ut og sa at han er urolig for elevenes psykiske helse.

Bejer Engh opplyser til Utdanningsnytt mandag at hun ennå ikke har har fått svar på brevet.

– Men det hadde jeg ikke forventa, det er naturlig at de trenger mer tid, sier hun.

Alle barn

– Når skadevirkningene av streiken blir problematisert er mye av oppmerksomheten om de mest sårbare barna. Hvorfor det, når retten til opplæring gjelder alle barn?

– Under visse vilkår, som under pandemien, kan det gjøres inngrep i retten til utdanning. Gjøres det inngrep i grunnleggende rettigheter må kompensasjonstiltak for å begrense skadevirkningene vurderes, sier Engh, og fortsetter:

– Skadevirkningene er potensielt størst for denne elevgruppa. Under pandemien klarte vi til dels å få på plass tiltak for de mest sårbare barna. Nå må vi få på plass liknende tiltak. Mistanken om at dette ikke gjøres i tilfredsstillende grad er der. Derfor må jeg forsikre meg om at denne gruppa av elever følges opp trass streiken, sier hun.

To tanker i hodet

I 2017 la Barneombudet fram rapporten «Uten mål og mening», om spesialundervisning. Den konkluderer med at barna som får spesialundervisning løper en svært stor risiko for å ikke få undervisning av kvalifisert lærer.

Les mer her Spesialpedagogikk for morgendagens skole – nye mål og ny mening

– Er det et paradoks at disse barna kan bli brukt som påskudd til å avblåse en streik som har barns rett til utdanna lærer blant sine mest sentrale argumenter?

– Her må jeg som Barneombud ha to tanker i hodet samtidig. Den ene er arbeidet for tiltak som sikrer at det kommer flere kvalifiserte lærere i spesialundervisninga. Den andre er de barna som nå, på grunn av sterk sårbarhet, er i en ekstra vanskelig situasjon. Jeg kan ikke si til dem at jeg ikke kan løfte deres sak, for hvis de holder ut nå, så vil barna som kommer etter dem få det bedre, sier Bejer Engh.

– Elever i videregående skole som rammes av streiken kan få en så stort manko på undervisningstimer at de etter fraværsreglene ikke har rett på å få karakterer. Er det problematisk?

– Jeg forutsetter at denne forma for fravær ikke går ut over elevenes rett til karakterer.

Les også: Elevorganisasjonen: – Streiken kan få konsekvenser for eksamen i 2023

– Du har også uttalt at det er noe pussig med denne streiken. Hva er pussig?

– Jeg synes den får overraskende lite oppmerksomhet. Det er en omfattende streik med store og alvorlige konsekvenser for mange. Men medieinteressen er langt unna interessen vi så for pilotstreiken nå på forsommeren. Hvorfor det er slik skal jeg ikke spekulere i, men rart er det, avslutter barneombud Inga Bejer Engh.

Streiken trappes opp

Det er arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) som formelt avgjør om rapportene om konsekvensene er så alvorlige at streiken kan avbrytes med tvungen lønnsnemnd.

Søndag møttes partene hos riksmekler Mats Ruland, men etter bare to timer forlot Utdanningsforbundet møtet. Forbundet har nå 8.100 medlemmer i streik.

Mandag ble det klart at også Skolenes landsforbund (SL) og Norsk lektorlag fortsetter streiken. SL har i dag 72 medlemmer i streik. Forbundet tar ut 20 nye medlemmer i streik fra fredag og ytterligere 15 fra neste mandag. Da vil Skolenes landsforbund ha 107 streikende medlemmer.

Lektorlaget har per i dag 60 medlemmer i streik. De vil varsle ny opptrapping tirsdag.