Færre bekymringsmeldinger til barnevernet – forsker tror skoler og barnehager er blitt mer tilbakeholdne med å melde
I 2022 fikk barnevernstjenestene 15 prosent færre bekymringsmeldinger enn de fikk i toppåret 2017. Barnevernsreformen kan være en del av forklaringen.
Nedgangen er størst i meldingene om barn opp til to års alder, med hele 28 prosent færre meldinger, skriver Kommunal Rapport.
Fra Nav og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er antallet bekymringsmeldinger halvert siden 2017. Til gjengjeld økte antallet bekymringsmeldinger fra foreldre/foresatte og familie.
Andelen meldinger som ble henlagt etter undersøkelsesfristen på én uke, økte fra 17 prosent i 2017 til 24 prosent i 2022.
Forsker Øivin Christiansen mener det er særlig to faktorer som kan forklare nedgangen.
– Den ene er at det har vært stor oppmerksomhet om meldinger som er sendt inn på sviktende juridisk grunnlag. Det er blitt skjerpet inn at man for å sende melding skal ha samtykke fra foreldrene, med mindre det er mistanke om alvorlig omsorgssvikt. Det kan ha medført at skoler, barnehager og tjenester som har kontakt med utsatte barn og familier, er blitt mer tilbakeholdne med å melde, sier han.
I tillegg peker han på barnevernsreformen fra 2022, som legger mer ansvar for utsatte barn og unge på andre tjenester.
Christiansen, som jobber ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (Norce), mener nedgangen kan være bekymringsfull med tanke på barn i «gråsonen» – som ikke er utsatt for grov omsorgssvikt, men som trenger hjelp.
(©NTB)
