Barnehage fikk strømregning på over 50.000 kroner
Unneland barnehage i Arna i Bergen fikk strømregning på over 50.000 kroner i desember. Ifølge PBL sliter flere private barnehager med høye strømregninger.
Det skriver Bergens Tidende.
Til Utdanningsnytt.no forteller styrer i Unneland barnehage, Jarle Viken, at strømregningen for desember kom på 50.711 kroner. Det er halvparten av hva barnehagen hadde budsjettert med til strøm for hele 2021. Til sammenligning var strømregningen på 13.870 kroner i desember 2020.
– I tillegg til at strømregningen er ille i seg selv, så oppleves dette som en ekstra trøkk. Vi har stått i førstelinja i pandemien, og skal holde samfunnet i gang, og så får man denne i tillegg, sier Viken.
Les også: Frontfagsjef Jørn Eggum varsler høyere lønnskrav i år
Han gruer seg til regningene for januar og februar kommer. De har historisk sett vært høyere enn desember-regningen, forteller han.
– Pengene må jo tas fra et sted, men det kan gå utover driften. Vi er en foreldredrevet barnehage der alt overskuddet går tilbake til barnehagen og vi har ikke mulighet til å legge på prisen, slik andre bedrifter kan. Det burde vært en selvfølge at myndighetene går inn med en støtteordning som gjelder oss, mener Viken.
Han forteller at han forsøker å begrense strømbruken ved å skru ned varmen når det er mulig. Men tror ikke det er mulig å spare stort mer på selve forbruket.
– Og jeg nekter å la det gå på bekostning av barna, sier Viken.
Etterlyser tiltak
PBL sier at de får mange henvendelser om andre barnehager som står i tilsvarende situasjon. Konstituert direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup sier til pbl.no at de utreder om måten enkeltkommuner har forskuttert tilskudd knyttet til koronarelaterte utgifter til private barnehager, er en løsning som kan være aktuell for å få dekket ekstraordinære strømutgifter.
– Helt spesielle situasjoner vil kreve ekstraordinære tiltak. Men hovedproblemet i sektoren er at finansieringssystemet ikke fungerer. Dagens system sikrer sektoren verken nødvendig økonomisk bærekraft for å håndtere situasjoner med økte utgifter, eller samtidig finansiering av slike utgifter, sier Schjelderup til pbl.no.