Reverseringspartiet Høyre – trenger skolen omkamper nå?

Senterpartiet i regjering har gjort en rekke grep for å sikre gode skoler i hele landet, med kvalifiserte lærere og motiverte elever. Mer praktisk skole bidrar til mer læring, og er i tråd med behovene både elevene og samfunnet har. Høyres «nye» partiprogram tar derimot til orde for en rekke reverseringer som er det siste skolen trenger nå.

Mange varsellamper har lyst for skolen en stund. Høyre vil likevel ikke innse at det blant annet skyldes feilslått politikk for skolen under Erna Solbergs ledelse. Motivasjon, mobbing og elevenes læring innen matematikk og norsk har gått nedover.

Høsten 2024 gikk søkertallene til lærerutdanningen opp fra 2023 takket være at 12 utdanningsinstitusjoner slapp å stille karakterkrav ved opptaket. Mener Høyre virkelig at å gjeninnføre karakterkrav skal bidra til økt rekruttering til utdanningene og skolen? Høyre sier i alle fall at de ønsker å øke kravene for opptak til læreryrket for praktisk-pedagogisk utdanning. Nå kan derimot de som brenner for norskfaget, engelskfaget, samfunnsfaget eller praktiske og estetiske fag få ta lærerutdanning når de har bestått matematikk heller enn å si at karakteren 4 skal avgjøre.

Avskiltingen av lærere

Da Høyre styrte Norge, innførte de også en «avskilting» av lærere der alle med lærerutdanning fra før 2014 ble sendt tilbake på skolebenken for å ta mer utdanning – hvis de skulle få beholde lærerstillingen. Selv om elever særlig i Nord-Norge og på Vestlandet hadde høy andel ufaglærte, ville Høyre fjerne lærertittelen til tusenvis av lærere. Heldigvis ble det regjeringsskifte, og lærerne ble ikke avskilta som planlagt. Nå satser vi i stedet på å rekruttere og videreutdanne de uten formell lærerutdanning. Høyre derimot varsler altså omkamp ved å ville «innføre krav til at lærere som skal undervise i norsk, matte og engelsk skal ha fordypning i fagene, og vurdere å innføre slike kompetansekrav i flere fag».

Lærerspesialistordningen

I stedet for å sikre kvalifiserte lærere i alle timer til alle elever i hele landet, prioriterer Høyre dessuten lærerspesialister. Denne ordningen er avvikla, men Høyre vil gjeninnføre den. Er det rett at stadig knappere ressurser knyttet til barn, unge og skolen skal gå til et fåtall spesialister som et fåtall av skolene og elevene får direkte glede av?

En mer praktisk skole

En mer praktisk skole var ønska og ble tatt godt imot da Senterparti-Ap-regjeringen la fra Ungdomsmeldingen. Til tross for tydelige føringer fra flertallet i Stortinget om færre ordinære timer i klasserommene og mer aktiv og praktisk undervisning, går Høyre til valg på mer intensivopplæring knyttet til lesing, skriving og regning. I tillegg foreslår de fortsatt å øke antall naturfagstimer i skolen, selv om det er godt dokumentert at nye skoletimer tilsvarende to ekstra skoleår ikke har økt læringsresultater i skolen.

Kartleggingsprøver i barnehagen

I tillegg har Senterpartiet i regjering vært med på å stoppe Høyres mål om obligatoriske kartleggingsprøver i barnehagen, skjermet førsteklasse fra standardiserte prøver som ikke gir en god skolestart, og avvikla nasjonale prøver i dagens form inkludert gjennomføringen i 9. klasse. Høyre ønsker å gjeninnføre obligatorisk kartleggingsprøve i lesing og regning i 1. og 2. klasse, og vurdere behovet for flere nasjonale prøver. Det ligger dermed an til storstilt reversering for skole-Norge dersom Høyre kommer til makta.

Senterpartiet står støtt og trygt i en mer praktisk, aktiv skole der alle elever har fått rett til å fullføre videregående opplæring – og rekrutteringen av kvalifiserte lærere er viktigere enn noen gang. I en urolig verden, må vi sikre ro og stabil grunnopplæring. Dagens barn og unge vil stå i krysspress og påvirkningspress vi ennå ikke ser omfanget av. Det er ikke tid for reverseringspartiet Høyre å lansere omkamper og gamle kjepphester om igjen.