Andreas Gullhav Lynum og Nils Petter Hennum er faglærere på Rosenvilde.Foto: Kari Kløvstad
De kurerer telefonskrekk og slappe håndtrykk før elevene slippes ut i praksis
Lærerne på Rosenvilde
videregående skole tar yrkesfaglig fordypning (YFF) på
høyeste alvor. Målet er å få alle som vil,ut i lære.
KariKløvstadtekst og bilder
PublisertSist oppdatert
Annonse
Baker Brun på Majorstua blir beskrevet som en liten perle. Her sitter gjestene og koser seg med lekre kaker og annet ferskt bakverk mens to tenåringer fra vg1 på Rosenvilde videregående suger til seg kunnskap i rommene ved siden av.
Annonse
Jakob Haugholt-Dale med hendene i en deig.
Jakob Haugholt-Dale (16) står med fingrene i en focacciadeig, mens Dina Mehdi Zadeh (16) får veiledning i å lage fromasj. Skulle det bli litt vanskelig å finne seg til rette i det profesjonelle bakeriet, vet de at faglærer Andreas Gullhav Lynum vil komme innom for å slå av en prat.
Glade i faget
Yrkesfaglig fordypning (YFF) er obligatorisk på yrkesfag. Der skal elevene bli kjent med yrkeslivet og skaffe seg nyttige erfaringer, men det er store variasjoner i hvordan YFF utføres i praksis. Ved restaurant- og matfag på Rosenvilde vgs. legger de stor vekt på dette arbeidet, og de oppnår også gode resultater.
Andreas Gullhav Lynum er faglærer på vg1, mens Nils Petter Hennum er faglærer på vg2. De samarbeider tett, og har også de andre lærerne med på laget. For de er helt klare på at det er uklokt å knive seg imellom og konkurrere om de samme utplasseringsplassene. Begge de to lærerne kan dra god nytte av egne erfaringer.
Nils Petter Hennum er femte generasjons odelsgutt fra Lier. Han vokste opp på gård og fikk med seg interessen for mat hjemmefra.
– Lysten til å bli kokk kom under heimkunnskapen på ungdomsskolen, sier Hennum.
Han gikk på Lier vgs. og dro så til Australia et år, der han banket på restaurantdører og fikk deltidsjobber. Planene om å gå hotellfagskolen ble droppet, og han begynte i lære som baker. Senere har han utdannet seg til yrkesfaglærer og tatt en master i yrkesfagpedagogikk på OsloMet.
Andreas Gullhav Lynum gikk musikk og drama på Steinerskolen i Bærum og hadde deltidsjobb i butikk.
Dette er YFF
På vg1 skal elevene ha 168 timer med yrkesfaglig fordypning i året. På Rosenvilde vgs. er de ute i bedrift 6 timer hver onsdag.
På vg2 skal de ha 253 YFF-timer i året. På Rosenvilde er de ute 8 timer hver fredag.
På Rosenvilde vgs. har lærerne like mange timer i faget, men dette varierer fra skole til skole.
Rosenvilde har 30 plasser på vg1 restaurant- og matfag.
På vg2 fordeler plassene seg på 15 kokk, servitør og ferskvarehandler og 15 baker og konditor.
Skolen bruker bare godkjente lærebedrifter og samarbeider med Lærlingkompaniet, Fagopplæringen og Opplæringskontoret for salgs- og matvarebransjen (KOM).
På vg1 skal elevene bli kjent med arbeidslivet og finne sin vei videre.
På vg2 er det å finne læreplass som gjelder.
– Jeg jobbet på kjøkken fra jeg var 15, og hadde sommerjobb på Vertshuset på Tusenfryd i to sesonger, forteller Lynum.
Han tok svennebrev som butikkslakter som privatist, og har blant annet drevet egen delikatessebutikk. For snart ti år siden utdannet han seg til faglærer på OsloMet.
Driller elevene
Rosenvilde vgs. i Bærum har én fordel når det gjelder å skaffe både praksis- og læreplasser. Den ligger en kort T-banetur fra Oslo, der det er mange bedrifter å ta av.
– Samarbeid med bransjen har alt å si. Når en kjøkkensjef tar kontakt, trenger han ikke alltid den beste eleven, men den som passer best hos dem. Nøkkelen for å få det til er å kjenne plassene, snakke med lederne og knytte elevene til rett sted. Da bygger de også opp egen kompetanse og erfaring, mener de to lærerne, som har opparbeidet seg et stort nettverk.
Mange av de ferske 15- og 16-åringene på vg1 ser for seg YFF som kjempeskummelt.
– Det er noe helt nytt å skulle være ute på jobb en hel dag. De har telefonskrekk og kan ikke håndhilse, så vi må gjøre dem trygge, sier Lynum.
Lærerne ordner alle YFF-plassene, og så øver de i klassen. Slappe hender strammes opp, og til slutt må hver enkelt elev samle mot, ringe, presentere seg og spørre når de skal møte opp på jobb. Selv om lærerne har avtalt alt med bedriften, slipper ikke ungdommene unna.
Elevene får prøve seg på tre ulike plasser det første året. Da skaffer de seg erfaringer fra ulike deler av yrket, og de har mer kunnskap når de skal velge retning på vg2.
Klare for lære
Mens elevene på vg1 skal bli kjente med arbeidslivets krav og finne sin vei når de har YFF, er det én ting som gjelder på vg2: læreplass!
– Vi starter kartleggingen tidlig, og når vi leter etter utplasseringsplasser, spør vi alltid om de skal ha lærling neste år. Hvis ikke, finner vi heller en annen bedrift. Vår oppgave på skolen er å forberede elevene, så de kan blomstre og trives i yrkeslivet.
Resultatet de siste årene er at alle som vil, har fått læreplass.
Råd for YFF
▶ Ta kontakt med bedriftene, presenter
elevene godt og vær ærlig.
▶ Del erfaringene dere gjør mellom
lærerne, og ikke konkurrer om plassene.
▶ Fordel oppgavene. Det er tungt å være
alene.
▶ Ha elevene ute i bedrift så de får et
realistisk forhold til bransjen.
Ta kontakt med bedriftene, presenter
elevene godt og vær ærlig.
▶ Del erfaringene dere gjør mellom
lærerne, og ikke konkurrer om plassene.
▶ Fordel oppgavene. Det er tungt å være
alene.
▶ Ha elevene ute i bedrift så de får et
realistisk forhold til bransjen.
Av bedriftene som tar imot, er 99 prosent medlem av Lærlingekompaniet.
Jobber for rekrutteringen
Det hører med til historien at Bærum er en av de kommunene der yrkesfag står aller svakest. På restaurant- og matfag jobber de derfor knallhardt med rekrutteringen. I fjor hadde de 38 primærsøkere til 30 plasser, og det øker stadig.
Hvert år inviteres inntil 120 ungdomsskoleelever til praksiskurs, for å få testet seg litt og få innsyn i bransjen.
De som viser interesse og skriver seg på en liste, blir ønsket velkommen tilbake på lunsj. Da er det elevene på vg2 som lager maten. I tillegg er det åpen dag – og kveld, og lærere og elever er også med på andre arrangement i forbindelse med rekruttering.
En konkret logg
Elevene skal også vurderes i yrkesfaglig fordypning, og de må skrive en logg når de er uplassert.
– Dette er viktig for at de skal se sin egen læring. De må være konkrete og vise meg hva de har gjort. Har de skrelt sju kilo løk, må de kunne fortelle hva den skal brukes til, og de kan ikke bare skrive at de har bakt. Jeg vil gjerne vite at det var 72 brød. De må også ha noen tanker om arbeidsdagen og
gjerne legge ved bilder, sier Andreas G. Lynum.
– Jeg kan også kommentere inne i loggen og stille spørsmål, tilføyer Nils Petter Hennum.
Lærerne har utarbeidet tre oppgaver knyttet til YFF.
Det er trygg mat, produksjon og planlegging og bærekraft og kosthold. Til vurderingen legges også vekt på tilbakemelding fra bedriften, oppgaver og fagsamtaler med faglærer.
Annonse
– Gøy å komme bort fra skolebenken
Hver onsdag er elevene på vg1 utplassert, og vi får være med Andreas G. Lynum ut på besøk. To av elevene er hos Baker Brun i Bogstadveien i Oslo. Jakob Haugholt-Dale (16) er i bakeriet, og hendenes hans arbeider raskt over et stekebrett med focacciadeig. Han elter inn olivenolje før brødet skal videre til ovnen.
– Jeg liker praktiske oppgaver og er glad i å lage mat. Da jeg var utplassert før jul, var jeg i ferskvaredisken hos Meny på Høvik, men ønsket mitt er å bli baker. Det er ekstra fint å lære og lage gode brød, og her er det store maskiner og samlebånd, sier Jakob Haugholt-Dale.
Litt lenger inne i bakeriet holder konditorene til. Lukten er søtere, og bak en stor bolle er Dina Mehdi Zadeh (16) i sving. Dette er hennes andre uke i bakeriet, for før jul var hun utplassert hos Brasserie France.
Nå viser konditorsjef Denis Duka henne hvordan hun skal lage en fromasj.
Konditorsjef Denis Duka lærer Dina Mehdi Zadeh å lage fromasj.
– Jeg liker å bake. Det har en terapeutisk virkning og gjør meg glad. Prosessen er viktig, og det er gøy å se hva du får til, men dette har jeg aldri gjort før. Jeg liker også det estetiske, og at det skal se fint ut, sier Dina Mehdi Zadeh,