I Mexico vil lærerne heller gå for halv maskin enn bare å stenge

– Vi har eksistert som yrkesskole i 70 år, og dette er noe av det vanskeligste vi har opplevd, sier Fernando González de la Peña.

Han er sjef for yrkesskolen Escuela Electrónica Monterrey, ESEM.

Skolen, som befinner seg i Monterrey nord i Mexico, tilbyr åtte ulike yrkeskarrièrer innen elektronikk.

I likhet med resten av Mexicos skoler på alle nivåer måtte de stenge 23. mars i fjor. Etter å ha innsett at det kom til å dra ut, begynte de som et alternativ med virtuelle klasser i juni, hvilket de har fortsatt med siden.

– Men vi er utdanninger basert på praksis, og dette er det store problemet, da det er vanskelig å gjennomføre praksisen, medgir Fernando.

– Og selv om både lærere og elever gjør så godt de kan for å gjennomføre noe praksis virtuelt; eleven hjemme hos seg selv mens lærerne guider dem via dataskjermen, så er det mange som ikke har alt de trenger for å gjennomføre denne.

Generelt er det nesten umulig å kunne gjøre praksisen som studieprogrammene stipulerer.

– Flere elever har derfor bestemt seg for å ta en pause i yrkesutdanningen sin til situasjonen tillater undervisning med personlig oppmøte, sier Fernando.

Halvparten av elevene ved ESEM har sluttet som følge av pandemien.

Les også: Siden mars i fjor har én million skolebarn i Argentina mistet helt kontakten med skolen

Ulike risikonivåer

Og lignende er situasjonen ved Cedva Oaxaca. Her tilbyr de toårig utdanning i bilmekanikk, og de er en del av den nasjonale yrkesskolekjeden Grupo Cedva, som i tillegg til bilmekanikk har utdanninger i gastronomi, frisørfag og helsefag.

– Vi har mistet 40 prosent av elevene vi hadde, i disse månedene, forteller studiekoordinator ved Cedva Oaxaca, Oscar Morales.

– Og mange slutter nettopp fordi de er skuffet over manglende praksis.

Ved Cedva er undervisningen hovedsakelig via nettet.

– Men etter at pandemien brøt løs, hadde vi en periode hvor elevene kom en dag i uka og gjorde unna noe praksis, fortsetter koordinatoren.

Gruppene var riktignok mindre enn normalt, maks 10–15 elever per gruppe.

Muligheten for å ha en redusert aktivitet av denne typen varierer fra delstat til delstat i Mexico.

Fra 23. mars og ut mai ble hele samfunnet stengt, alle typer yrkesopplæring deriblant. Etter dette definerte en risikonivået ut ifra fire farger; rødt, oransje, gult og grønt, hvor aktivitetene som tillates, avhenger av fargen. Hver enkelt av de 32 delstatene har sin egen farge, og noen ganger deles delstatene inn i regioner. Eller det er en egen farge for hver bydel, hvilket har vært tilfelle i Mexico by.

Fargen bestemmes av forholdet mellom sykehuskapasiteten og antallet nye smittede, og disse oppdateres annenhver uke. I begynnelsen av februar var 13 delstater på rødt farenivå, 17 delstater på oransje nivå mens 2 delstater hadde gult nivå.

Har du lest denne fra Sverige?

Slik har en svensk yrkesfagskole opplevd pandemien

Generelt har Mexico blitt hardt rammet av pandemien. I november rundet de 1 million bekreftede smittede og 100 000 døde. I midten av mars har tallet steget til drøyt 2,1 millioner med bekreftet smitte og over 194 000 døde.

– I hele fjor sommer og høst var det rødt og oransje risikonivå, og vi hadde kun klasser online, men på høsten var vi en periode på gult, og det var da vi hadde en dag med praksis i uken, forteller Oscar.

Stengte skolen

Andre skoler har etter ønske fra elevene valgt å sette nesten all undervisning, teoretisk så vel som praktisk, på vent. Dette er tilfellet for Instituto Ibarbourou, som tilbyr utdanninger i gastronomi, konditori og grafisk design og utdanning til skoleassistent.

– Da vi stengte skolen i slutten av mars, trodde vi det var snakk om en måneds tid, sier daglig leder ved skolen, Nadia Espinoza.

– Men det dro ut, og vi sendte ut et spørreskjema til elevene for å kartlegge om de ville ha virtuell undervisning, teori online og praksis når det var mulig, eller om de ville vente med all undervisning til de kunne komme på skolen.

Flesteparten ønsket å vente.

– Derfor var vi uten aktivitet helt frem til august, fortsetter hun.

– Da begynte et nytt kull med elever på kokkelinjen, og disse har fulgt undervisningen online.

I motsetning til elevene som var vant til å ha en praksisorientert undervisning, forteller Nadia at disse elevene har vært mer åpne for klasser online. Lærerne lager ulike retter foran webkameraet, og elevene lager de samme rettene hjemme hos seg. Noen ganger tar lærerne opp videoer som deles med elevene.

– Problemet er at de ofte ikke har alt utstyret eller alle ingrediensene de trenger, men generelt har det nye kullet klart å følge studieplanen så langt, uttaler hun.

Halvparten sluttet

Blant skolene som har hatt undervisning, er frisørskolen Althea Instituto de Belleza i Oaxaca.

– Vi hadde stengt i to måneder, men etter dette har vi hatt undervisning, sier kommunikasjonsansvarlig ved skolen, Estefania Pérez.

I starten av pandemien samt i perioden hvor det var rødt risikonivå, måtte de stenge. Da det gikk over til oransje, kunne de åpne med ulike restriksjoner.

Det er kun noen få elever som kommer samtidig, alle må bruke munnbind og hansker, det tas temperatur av alle som skal inn på skolen, samt at alle får desinfiserende håndgelé.

– For oss var det umulig å undervise på nettet, da kursene våre er 90 prosent praksis og 10 prosent teori, understreker skolesjefen, Jorge Pérez Sánchez.

Skolen er åpen for personer som vil klippe håret sitt gratis, og 90 prosent av tiden består i å klippe disse mens lærerne står ved siden av og guider dem.

– Generelt er det mye redsel blant folk for å bli smittet og det er langt færre som kommer hit for å klippe håret sitt, hvilket vi er avhengige av for å undervise, sier Jorge. – Samtidig har 50 prosent av elevene vi hadde, sluttet.

Så selv om skolen har aktivitet, er den redusert til det halve.

– Men den aktiviteten vi har, gjør at vi klarer å fortsette, understreker Estefania.

– For som privatskole er det vanskelig, da vi er helt avhengig av å holde aktiviteten i gang samtidig som økonomien generelt er rammet av pandemien, og mange ikke har råd til å betale skolepenger eller annet utstyr som kreves.

Les også: Redd Barna: 112 milliarder skoledager har gått tapt etter ett år med pandemi

Nøtter å knekke

Det er følgelig de private yrkesskolene som er hardest rammet av koronapandemien i Mexico.

De offentlige yrkesskolene har ikke det samme presset i forhold til å overleve som skole, selv om de kun har hatt virtuelle klasser siden mars. Og utfordringene med å undervise online og hvordan de skal løse praksisen, er mange. Dette gjelder blant annet Mexicos største offentlige yrkesskolenettverk, Conalep, som har 312 skoler fordelt over alle landets delstater.

– Vi har mange elever som kommer fra fattige kår, og problemet er at de ikke har datamaskin, nettbrett eller tilgang til Internett, sier rektor ved Conalep 039 i Oaxaca, Juan Gaspar Cruz.

Så selv om Conalep har utviklet sin egen virtuelle plattform hvor oppgaver legges ut og leveres inn, og hvor elevene har kontakt med lærere via chat eller virtuelle klasserom, så har ikke alle tilgang til disse.

– Noe bruker mobiltelefoner, men det blir ikke det samme å jobbe på denne måten, medgir Juan.

For å imøtekomme disse elevene har lærerne måttet finne løsninger hvor de får levert materiale og oppgaver til dem, samtidig som de har kontakt via WhatsApp, telefon og e-post når det er mulig.

– Det har følgelig vært mange nøtter å knekke for lærerne i denne situasjonen, både det å følge opp elever som ikke har Internett eller datamaskin, men også det å sette seg inn i en teknologi som ikke alle var like fortrolige med, har vært vanskelig, fortsetter rektoren.

Ting begynner riktignok å falle på plass når det gjelder den virtuelle undervisningen.

– Hva vi i dag er spesielt opptatt av, er elevenes motivasjon og å få dem til å fortsette å studere, medgir han.

Sammenlignet med de private yrkesskolene, hvor halvparten har sluttet på grunn pandemien, er andelen som har hoppet av studiene ved Conalep, rundt 10 prosent så langt.

Kan dra ut

Når det gjelder tiden som kommer, mener Juan hele dette skoleåret sannsynligvis forblir virtuelt.

– Og det jobbes det med en kombinert undervisningsplan, hvor elevene kommer noen dager på skolen mens de andre dager får undervisning online, sier han videre.

Dette er en plan som skolesystemet generelt i Mexico har utviklet. Ideen er å dele klasser i to, slik at kun halve klasser er til stede ved skolen samtidig. Men for at dette skal iverksettes, må risikonivået være grønt.

Fernando ved ESEM i Monterrey håper de skal få muligheten til å ha praksis noen dager i uken.

– Vi har søkt om tillatelse til dette, men det kommer an på delstatsmyndighetene, og for tiden så strammes reglene inn, da smitten er økende, sier han. – Så selv om det hadde vært svært positivt for yrkesutdanninger som vår å kunne hatt mulighet til praksis i skolebygget, så kan dette dra ut.

Ved Cedva er Oscar også forberedt på at det tar tid før ting begynner å normalisere seg.

– Det kommer helt an på hvordan smitten blir framover, og noen tror at vi ved påsketider kanskje kan starte flere klasser med personlig oppmøte, uttaler han.

– Men det er godt mulig at vi fortsetter virtuelt ut skoleåret.

For å motivere elevene til å fortsette å studere har Cedva lovet dem å kompensere all praksis de mangler når pandemien roer seg, uten ekstra kostnader.

Slik holder de yrkesopplæring i gang, om enn for halv gass.

– Men bedre med halv gass enn ingen gass, uttaler Oscar. – Dessuten har vi nå lært at det også finnes et stort potensial innenfor virtuell undervisning, en mulighet som både skoler og elever vil kunne nyte godt av i fremtiden.

Yrkesfagrektor i Mexico: Ser et stort behov for landbruksutdanning

Slik snudde de trenden for yrkesfag i Hellas

Tar læretiden i England – og stortrives med det