Yrkesskoler i landbruksfag har en viktig rolle på den
mexicanske landsbygda, og for mange unge er de det eneste
utdanningsalternativet på videregående nivå i mils omkrets.
Annonse
– Med den forventede økningen i matmangel de kommende årene
er dette utdanninger det er stort behov for, sier Ibis Guerra Santiago.
Han er rektor ved den videregående yrkesskolen i
landbruksfag, CBTA 203, i landsbyen San Lorenzo Cacaotepec i delstaten Oaxaca.
Han sier det er stor interesse for skolen.
– Vi har 400 elever, men i år var det flere enn 700 som
ønsket plass hos oss, påpeker han.
Barn av bønder
Flesteparten av elevene er i alderen 15 til 18 år, og mange
er sønner og døtre til bønder i området.
– Det viktigste for oss er å lære dem hvordan de kan dyrke
jorden mer effektivt og vise hvor viktig det er å utnytte de dyrkbare områdene.
Det er fortsatt mange ubrukte jordstykker i området, sier Ibis.
Skolen er en del av det føderale
yrkesutdanningssystemet i landbruksfag og havbruk, Dirección General de
Educación Tecnológica Agropecuaria y Ciencias del Mar, eller DGETAyCM.
– Den første landbruksskolen ble åpnet for mer enn 50 år
siden, og i dag har vi 404 skoler rundt om i landet som tilbyr yrkesutdanninger
i landbruksfag og havbruk, forteller Guillermo Antonio Solis Sànchez, leder av DGETAyCM, og legger til:
– Disse befinner seg i landlige områder og tilbyr
studieretninger som er tilpasset de lokale næringene.
Generelle studieretninger
Noen av studieretningene er generelle, som jordbruk,
husdyrhold, skogbruk, mens andre er mer spesifikke, for eksempel bærekraftig
jordbruk, birøkt, vinproduksjon, bioteknologi, matproduksjon, agaveproduksjon
og landbruksadministrasjon.
– Alle skolene har et praksisområde der elevene øver på sine
valgte yrkesretninger, da dette er selve kjernen i utdanningene våre, sier
Guillermo.
Han forteller at støtten fra bøndene har vært og er stor, og
at flere av dem har donert arealene hvor skolene holder til, samt området rundt
som de bruker til dyrking og husdyrhold.
– Det er naturlig at vi har nære bånd til lokalsamfunnene,
fortsetter han. – Ikke bare er vi i mange tilfeller den eneste videregående
skolen på disse stedene, men kunnskapen elevene tilegner seg hos oss, kan blant
annet bidra til å organisere landbruket bedre, til å oppnå mer rettferdige
priser for landbruksproduktene og til å unngå rovdrift på naturressursene.
Faktorer som kan bidra til å bedre situasjonen på den mexicanske landsbygda, og
hvor vi som skole kan spille en viktig rolle.
Bety noe
Guillermo sier at de i inneværende skoleår jobber med å
starte prosjekter der elevene skal utvikle programmer som vil ha en positiv
innvirkning på lokalsamfunnene.
– De skal identifisere problemer som finnes, og sette i gang
tiltak som kan bidra til å bedre forholdene, presiser han. – Det kan være små
initiativ, men hvis alle skolene gjør en innsats, så vil vi om noen år se
positive ringvirkninger av dette.
Ibis viser små busker som elevene snart skal plante i
landsbyen i San Lorenzo Cacaotepec. Kollegaen hans, Sinuhé Alejandro Delgado
Cruz, understreker viktigheten av å bidra til ungdommenes helhetlige utvikling.
Sinuhé er skolens akademiske leder.
– Vi har flere aktiviteter hvis formål er å gi elevene
verdier og å bevisstgjøre dem med hensyn til omgivelsene og hvordan de selv kan
påvirke disse, sier han før han forklarer hvordan yrkesutdanningen er
organisert:
– Samtidig som elevene tar yrkesfag, tar de også basisfagene
som er nødvendige for å oppnå generell studiekompetanse ved avslutningen av tre
år.
De tre årene er delt opp i seks semestre.
– Det første semesteret er det kun allmenne fag som
matematikk, spansk, kjemi, engelsk og informasjonsteknologi, fortsetter han. –
Men fra det andre semesteret begynner de med yrkesfagene.
17 timer programfag
Hver uke har de 17 timer i uka med yrkesfag, mens resten er
allmenne fag.
Vanligvis utføres yrkefagstimene ute på jordet eller i
drivhuset. Noen ganger besøker de lokale produsenter for å se hvordan de
arbeider.
– Her lærer de for eksempel om økologisk landbruk, hvordan
de skal analysere jord og vann, ulike produksjonsteknikker, plager og kontroll
av disse samt innhøsting, sier Sinuhé.
Denne skolen har en noe lengre skoledag enn andre
videregående skoler, de begynner klokke åtte om morgenen og er ferdig klokka
fire på ettermiddagen.
– Men for å gjøre elevenes hverdag mer dynamisk organiserer
vi to timer en dag i uken ulike verksteder som de selv velger, skyter Ibis inn.
– Det kan være at de spiller fotball, volleyball eller basketball, og de kan
danse, spille i korps eller lage mat.
Samarbeider lokalt
Guillermo understreker også at de skal bidra
til sunne miljø ved skolene.
– Men ellers er det naturlig for yrkesutdanninger i
landbruksfag å ha tette bånd til produsentene av ulike landbruksvarer, påpeker
han. – Derfor har vi ved enkelte skoler innført et system hvor elevene kan
velge å arbeide hos en produsent eller i en bedrift samtidig som de
gjennomfører de generelle basisfagene via en virtuell plattform.
Han forteller at de begynte å planlegge dette systemet, som
de kaller todelt, allerede i 2016, men at det først nylig har blitt iverksatt.
– Dette gir elevene en helt annen erfaring med yrkesfaget
sitt, og de utvikler egenskaper som gjør det lettere for dem å gå ut i
arbeidslivet etterpå, understreker han. – Samtidig bidrar det til at de i
større grad ser jobbmulighetene i lokalmiljøene sine, hvilket kan redusere
fraflyttingen på landsbygda, som er et fenomen en ikke kommer utenom, og som vi
ønsker å reversere.
Birøkterne er først
Flere av skolene som har vært pionerer i
å innføre dette nye utdanningssystemet, befinner på Yucatán-halvøya, og en av
dem er CBTA 165 i Izamal.
– Det første kullet vårt som gjennomførte dette, var i
skoleåret 2021–21, forteller Roger Guerrero Zaldivar som har ansvaret for det
duale systemet.
Han er yrkesfaglærer og birøkter, og det var nettopp i
yrkesretningen birøkterfag de først kom i gang.
– Vi inngikk en avtale med honningprodusenten Maya Honey om
at elevene kunne arbeide der, fortsetter Zaldivar. – Vi hadde på forhånd møter
med foreldre og produsent, da det var viktig for foreldrene å kjenne til hvor
ungdommene deres skulle arbeide, og hva de skulle gjøre der.
Fire dager i uka arbeider elevene 5–6 timer med birøkt hos
honningprodusenten.
– Og så kommer de på skolen en dag i uka hvor vi har noe
supplerende undervisning i birøkterfaget, forklarer han. – Dette er også dagen
de kan spørre lærerne i de allmenne fagene om ting de lurer på, og som er
uklart på den digitale plattformen.
Beste metode
Zaldivar er entusiastisk når han snakker. Han
er overbevist om at denne undervisningsformen er den beste for elevene i alle
landbruksfag.
– Så målet bør være at alle elevene har minimum to semestre
med kurs på denne måten, uttaler han.
Per i dag kan elevene velge praksis hos produsent fra tredje
semester, men hittil er det elever som har valgt kurs på skolen i de to siste
semestrene i yrkesutdanningen, som har gått for denne løsningen.
– Og vi har veldig gode erfaringer, presiserer Zaldivar. –
De lærer mye, modner raskere, uttrykker seg bedre og ser deg i øynene når du snakker
med dem, sier han. – Og alt dette er veldig verdifull læring og utvikling.
Landbruksutdanning i Mexico
I Mexico er det stor interesse for yrkesutdanning i
landbruksfag og havbruk.
Dette har opp gjennom årene ført til etableringen av
yrkesutdanninger i mexicanske landsbyer som gir opplæring innen landbruk og
havbruk til unge mennesker.
Disse landsbyene er spredt rundt om i Mexico og tilbyr en
rekke spesialiserte studieprogrammer.
Dualt utdanningssystem:
• Det duale
utdanningssystemet gir elevene muligheten til å arbeide hos produsenter eller
bedrifter samtidig som de tar generelle basisfag via en virtuell plattform.
• Dette
systemet har som mål å gi elevene praktisk erfaring i yrket mens de fortsetter
å studere.
• Det er et
initiativ for å bedre elevenes forberedelse til yrkeslivet.
Rolle i matsikkerhet:
'• Med økende
befolkningsvekst og matmangelutfordringer blir yrkesutdanning i landbruksfag og
havbruk stadig viktigere.
• Disse
utdanningene spiller en nøkkelrolle i å utdanne fremtidige bønder og
landbruksarbeidere.
• De bidrar
til økt matproduksjon og bærekraftig jordbruk, som er avgjørende for
matsikkerhet.
Utfordringen sier han er den digitale plattformen.
– Her har vi hatt litt problemer, da det er elever som ikke
leverer det de skal, enten fordi de ikke har forstått oppgavene, eller fordi de
ikke har datamaskin til å utføre dem på, medgir læreren.
Han mener derfor plattformen bør gjøres enklere for elevene
å bruke.
– Det kreves også at de må være mer selvlærte, og dette
skremmer bort en del, sier han.
– Men de får
oppfølging fra lærerne i de ulike fagene, og jeg er veilederen deres. Jeg drar
ut til arbeidsstedet for å se at de gjør oppgavene etter planen, og sjekker at
de lærer det de skal.
Døråpner
En annen skole som også har erfaring med den duale
undervisningsformen, er CBTA 87 i Valladolid på Yucatán.
– Vi begynte med dette i fjor, sier rektor César Vinicio
Días Aguilar og forteller at de har to bedrifter hvor elevene er utplassert: en
veterinær og bieparken, Xkopek. – Og erfaringene hittil er veldig positive,
poengterer han.
Også han mener dette er fremtiden for
landbruksfagutdanninger.
– Og vi kommer til å fortsette å arbeide for at stadig flere
skal kunne dra ut til bedriftene og lære seg faget på denne måten, vektlegger
han.
I likhet med Zaldivar peker han riktignok på en stor
utfordring, og det er at det i lokalsamfunnene ofte er få landbruksbedrifter og
produsenter som har mulighet til å ta imot elevene, da skolene ligger i mindre
rurale steder.
– Men dette jobber vi med å finne løsninger på, understreker
César Vinicio. – Det som er sikkert, er at elevene danner viktige bånd til
yrkeslivet, hvilket vi blant annet så da en av dem endte opp med fast jobb hos
veterinæren han var utplassert hos.
Annonse
Vil studere videre
De fleste elevene som tar yrkesutdanningen i landbruksfag,
ønsker riktignok å studere videre.
Ifølge skolemyndighetene sier 45 prosent at de vil fortsette med
studier når de er ferdige med yrkesutdanningen.
– Og de fortsetter med studier som er relatert til
yrkesutdanningen sin, sier Guillermo.
20 prosent vil gå rett ut i arbeid, mens rundt 30 prosent
vil både arbeide og studere.
– Så yrkesutdanningen gir dem muligheten til å
begynne i arbeidslivet, men kan også hjelpe til med å betale videre studier,
konstaterer han. – Den åpner dører.