Besøkte dansk frihetskommune:
Høyre har fått stortingsflertall for frihetsforsøk i Norge

Regjeringspartiene og Høyre kappes nå om å snakke opp det danske frihetsforsøket. Mandag denne uken var de tre Høyre-toppene på besøk i Helsingør kommune nordøst på Sjælland for å la seg inspirere.

Til høsten skal den norske regjeringen ha planene klare for forsøk i Norge.

– Flest mulig beslutninger skal tas nærmest mulig de menneskene det angår. Nå har Høyre fått flertall i Stortinget for at det skal iverksettes forsøk der kommunene skal slippes mer fri og ha mer lokalt handlingsrom. Akkurat hvordan forsøket vil se ut, skal regjeringen komme med et forslag om til høsten, sier nestleder Henrik Asheim til utdanningsnytt.

Når forslaget foreligger skal det diskuteres videre. På spørsmål om hvilke regler som bør fjernes eller hvilke krav som bør avvikes, sier Asheim at verken Høyre eller regjeringen har konkludert.

– For oss er det naturlig at det videre arbeidet med et forsøk skjer i samarbeid med dem som er berørt av det. Så får vi komme tilbake til detaljene senere. Vi har verken konkludert på hvilke statlige regler som bør fjernes, eller hvilke krav som bør avvikes. Målet er heller ikke at vårt frihetsforsøk skal være helt likt det danske. Vi skal finne et godt forsøk som passer inn i en norsk kontekst, sier Asheim.

LES: Drømmeskole med kortere dager

Det danske frihetsforsøket går ut på å slippe kommunene fri fra lover å regler på ett av tre velferdsområder; enten skole, barnehage eller eldreomsorg.

Danmarks frihetsforsøk omfatter så langt sju kommuner. Det har pågått i ett år og skal pågå i to år til. Forsøket evalueres underveis. Men allerede nå har Danmarks sosialdemokratiske statsminister Mette Frederiksen lovet at 98 kommuner settes fri på ett valgfritt velferdsområde fra neste år.

I Helsingør mandag denne uken møtte Høyre-leder Erna Solberg og hennes to nestledere Henrik Asheim og Tina Bru borgermester Benedikte Kiær fra Det Konservative Folkeparti (KF). Kiær har blant annet vært sosialminister i Danmark.

Borgermesteren fortalte at hennes ansatte i Helsingør kommune har inngått en såkalt «velferdsavtale» med regjeringen og fått full frihet til å drive barnehagene slik de selv ønsker.

De andre kommunene har fått samme frihet innenfor enten omsorg eller skole.

Les også: Lærerne opplever ny giv med kortere skoledager og fri fra nasjonale prøver

Kortere skoledager og valgfag

Norges tidligere statsminister har pekt ut skole som viktig satsingsområde inn mot kommunevalget i 2023. Det er en av årsakene til at Erna Solberg ønsket å se nærmere på det danske frihetsforsøket:

– Helt konkret har frihetsforsøket resultert i at noen har eksperimentert med for eksempel kortere skoledager, men flere timer med to lærere. Andre har laget lokalt tilpassede valgfag i samarbeid med lokale håndverksbedrifter, forteller Solberg.

Nå vil hun at noe tilsvarende igangsettes i Norge, men hun vil ikke love for mye:

– Alt de gjør i Danmark er ikke nødvendigvis direkte overførbart til Norge, men det er kjempeviktig at også offentlig sektor og kommunene er kreative, innovative og finner nye måter å jobbe på.

Men Høyre-lederen ser allerede ett hinder: - I Norge er det veldig mange detaljerte statlige krav til hvordan kommunene skal drifte barnehagene, skolene og eldreomsorgen, sier hun.

Lærte om «velferdsavtalene»

Men på noen områder er Solberg på linje med borgermester Benedikte Kiær.

Solberg sier: - Vi vil at kommunene skal få bruke mer tid, krefter og penger på tjenestene, og mindre tid, krefter og penger på byråkrati, oppfylling av statlige normer og detaljerte krav.

Solberg er klar på at Høyre ønsker seg mindre statlig detaljregulering og mer lokalt selvstyre.

– Ulike kommuner har ulike utfordringer. De som styrer lokalt kjenner best behovene til sine innbyggere, mener Høyre-lederen.

Under besøket fikk Høyre-toppene høre om hva som rammer inn forsøkene. Det er de såkalte «velferdsavtalene». De ble til fordi de danske politikerne mener at «Det er bruk for mer frihet, tillit og sunn fornuft og større arbeidsro og plass til å lage lokale løsninger. Faglig skjønn skal veie tyngre enn prosessregler.» Samtidig: «med mer frihet til ledere og ansatte medfølger også ansvar.»

Mer bruk av skjønn er noe danske fagforeninger allerede har uttrykt skepsis til. De frykter innsparinger dersom normer og regler avvikes. Men enn så lenge er det personalet som har fått ansvar for utformingen av frihetsforsøket, ikke arbeidsgiver KL, som tilsvarer norske KS.

Enighet om forsøk i Norge

Målet med Danmarks frihetsforsøk er ifølge Danmarks sosialdemokratiske statsminister Mette Frederiksen å finne ut av hvordan hverdagen blir i barnehager, skoler og eldreomsorgen dersom personalet får bestemme.

Da Høyre sist uke foreslo et lignende forsøk i Norge, og det fikk flertall i Stortinget, var det i forbindelse med en debatt om Kommuneøkonomiproposisjonen for 2023.

Med vedtaket er det tverrpolitisk enighet om å slippe, i første omgang noen forsøkskommuner, fri. Regjeringen har fått frist på seg til å komme tilbake til Stortinget med en mer konkret plan, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.

Regjeringen med flere løfter

Også representanter for regjeringen har vært på Danmarksbesøk. Det skjedde allerede i vinter. En delegasjon bestående av blant annet tidligere kommunal- og distriktsminister, nå forsvarsminister, Bjørn Arild Gram (Sp) og KS-ledelsen besøkte Holbæk som er forsøkskommune på skole.

Initiativet til Danmarks-besøket kom fra statssekretær Ole Gustav Narud (Sp) i kommunal- og distriktsdepartementet. I likhet med Solberg er Narud opptatt av at et eventuelt norsk forsøk holdes innenfor visse rammer der blant annet elevers og brukeres lovfestede rettigheter sikres.

Og det er ikke bare Asheim og Høyre som lover partssamarbeid. Det gjør også regjeringen.

Narud ser på iverksetting av et frihetsforsøk i Norge som et ledd i arbeidet med tillitsreformen. Regjeringen lover både mer faglig frihet for førstelinjen og et forsterket partssamarbeid. I forbindelse med Kommuneøkonomiproposisjonen for 2023 skriver regjeringen:

«I møte med nye utfordringer må offentlig sektor være utviklingsorientert. Regjeringen ønsker i den forbindelse et forsterket partssamarbeid som sikrer et godt tjenestetilbud framover. Regjeringen har satt i gang en tillitsreform i offentlig sektor, der partene i arbeidslivet og kommunesektoren er sentrale, og ønsker større handlingsrom for kommunale og fylkeskommunale myndigheter, og mer faglig frihet for førstelinjen. Målet er at reformen på lengre sikt skal gi økt kvalitet på velferdstjenestene.»

Regjeringen skriver på sin nettside: «I tillitsreformen kan det også være aktuelt å innføre forsøk med fritak fra lover og regler. Det kan være interessant å hente inspirasjon fra Danmark, hvor Folketinget i 2021 vedtok egne forsøkslover innen eldreomsorg, grunnskole og barnehage. Med grunnlag i disse lovene har den danske regjeringen inngått «velferdsavtaler» med sju utvalgte kommuner, som får fritak fra det meste av lovgivning innen et av disse områdene. Forsøk i Norge må tilpasses norske forhold og norsk lovgivning.»