Det er mye læring i en matboks

«Det er ikke morsomt å spise sin mat når den ligger i pakke og ikke på fat»

Knutsen og Ludviksen sang denne da jeg var liten. Og jeg sang med, enda jeg likte matpakka mi. Jeg husker knaggen jeg hang sekken min på, og flaska jeg hadde med meg som lignet på en bamse. Den hadde rød skrukork og det hadde vært saft i den.

Det er nesten 50 år siden. Og jeg gikk i barnehage. Nå er jeg 52 år, og når jeg lukker øynene kjenner jeg smaken av knekkebrød og svett brunost, jeg likte det. Ikke alle gjorde det, men jeg likte det. Jeg lekte at det var ostesmørbrød. Ja, faktisk ville jeg ha brunost på når vi lagde ostesmørbrød hjemme.

Les også: Foreldre skaper matkaos i barnehagen

Hemmelige rom

I dag ser det ut til at alle er enige med Knutsen og Ludviksen.

Enda matpakkene i dag er helt annerledes enn da jeg var liten.

De har små hemmelige rom. Og de inneholder små overraskelser som barnet kan glede seg over i barnehagen. En liten «melding» fra hjemmet: «Jeg er glad i deg» «Jeg tenker på deg», står det skrevet i nøye utvalgte gulrot staver, eller gjennom 20 rosiner i en boks.

I dag ser det ut til at alle vil ha «smøremåltid».

Smøremåltid er læring, sier de. Det er kos. Det er medvirkning sier de. Det er pedagogikk.

Barna sender til hverandre, spiser bedre, koser seg mer ... sier de.

Politikere, foreldre, barnehagefolk, ja, det kan virke som om alle er enige med Knutsen og Ludviksen. Og nå vil de at alle skal gjøre som dem. For ellers er det urettferdig!

Likhet og ulikhet Jeg er ikke enig (og jeg vet det er flere med meg)

Jeg ser læring i en matboks.

Det er tilhørighet. Tilhørighet til hjemmet. En forlengelse av hjemmet inn i barnehagen.

Det er stolthet.

Det er gjenkjennelse.

Les også: Barn spiser mer grønnsaker om de får være med å dyrke den

Ulikhet. Likhet.

Kanskje noen til og med har noe som smaker ekstra godt i dag.

En pizza snurr, en frokostvaffel. Noe å ønske seg.

Hvordan får man det man ønsker seg? Skrike? Sutre? Spørre? Vente?

Eller kanskje akseptere at det er ikke mitt. Ikke i dag.

Det er læring i det.

Det er muligheter i en matboks.

Gode samtaler med foreldrene, rundt det de velger til barnet.

Helse. Trivsel. Utvikling.

Frihet. Impulsivitet.

Måltid på en stubbe, under en gran. Min matboks!

Med favoritt bilde på. Små hemmeligheter laget til meg av dem som elsker meg der hjemme.

Min matboks hentet opp fra tursekken, med navnet mitt skrevet på.

Urettferdig sier de som vil ha smøremåltid i alle barnehager.

Kjære politiker, kjære foreldre, kjære barnehagefolk:

«La oss som elsker matboksen få beholde den!

Om ikke annet for mangfoldets skyld.»