Barn spiser mer grønnsaker om de får være med å dyrke den

Denne artikkelen er basert på forskning og erfaringer fra prosjektet Økologisk dyrking i barnehagen, utviklet i et samarbeid mellom barnehagelærerutdanningen i Tromsø, to barnehager og økologiske gartnere (Bartnæs & Bergan, 2018; Bergan, 2019). Begrunnelsen for å dyrke i barnehagen er forankret i barnehagens rammeplan, som sier at «barnehagen skal bidra til at barna får innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid» (Udir, 2017, s. 50), samt at «barnehagen har en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn» (Udir. 2017, s. 10). Målet med dyrkingsprosjektet var å få erfaringer med økologisk matproduksjon i en barnehagefaglig kontekst.

Les også: – Barnehagelærerne må gjøre mer enn å sortere avfall

Kort om prosjektet

For å etablere eierskap og felles kompetanse i prosjektet fikk alle ansatte i de to prosjektbarnehagene delta på et økologisk dyrkingskurs med erfarne gartnere. Her lærte personalet om oppal – det å forkultivere planter inne ved å så frø, prikle1, ta stiklinger2 samt herde plantene for utplanting i den korte nordnorske sommeren. Kurset bidro til at den ene barnehagen etablerte et lite «veksthus», hvor hver avdeling fikk ansvar for hver sin ukedag med å se til plantene, vanne og loggføre gjøremål (bilde 1).

Barna fikk dermed eierskap til selve dyrkingsprosessen fra starten av. Da det endelig var blitt varmt nok i juni, plantet barn og voksne ut småplanter i kjøkkenhagen i barnehagen. Barna deltok i varierende grad i alle prosesser fra frø, prikling, utplanting, vekst, luking, hypping, vanning og måling – alt etter interesse og alder. De følte eierskap, stolthet og tilhørighet til kjøkkenhagen, noe som ble veldig godt uttrykt i utsagnet «vil du se hagen vår?». På sensommeren og høsten ble det daglig høstet noe fra hagen til måltidene i barnehagen. Det ble holdt høstfest med foreldrene i barnehagen, hvor barna solgte urter og poteter som de hadde dyrket og bearbeidet selv.

Les også: Dette kan norske barn om miljøvern

Oppdage sammenhenger

Men hvor ligger så verdien av å delta i en økologisk dyrkingsprosess for barna i barnehagen? Jeg tenker først og fremst på at barna erfarer viktige sammenhenger i naturen og kan forstå at naturen er grunnlaget for maten vi spiser. Vi forskere sier at barna vegfarer en dyrkingsprosess ved å se, erfare og bidra til matens opprinnelse fra jord til bord (Bartnæs & Bergan, 2018). Barna er ivrige med å studere meitemarken, som er en viktig nedbryter i jorda, og som beriker jorda med næring til plantene

(bilde 4). Siden vi dyrker økologisk, gjødsler vi jorda med hestemøkk, kompost3 eller hønsegjødsel. Barna kan oppdage at insektene spiller en rolle for matproduksjon – spesielt for bestøvning av frukt og bær. Barnehagepersonalets rolle er å være medvandrer og bidra med nøkkelinformasjon til barna, slik at barna også kan oppdage at ugress «stjeler næring og lys» fra for eksempel små gulrotspirer, eller at et solrikt og lunt sted gir raskere vekst av plantene enn et sted med mye skygge og kald vind.

Lærer å bruke redskaper

I kjøkkenhagen blir barna kjent med ulike redskaper, som for eksempel potetgrev, greip4 eller jernrive. Det å håndtere slike redskaper i tettpakket og steinet jord er en kroppslig og stedlig læring som kun finner sted ved å erfare kroppslig hvordan redskapene brukes på stedet i åkeren (Bartnæs & Bergan, 2018). Her er det viktig at barnehagepersonalet kan støtte barnas mestring av redskapene ved å holde i lag med barnet, bidra med ekstra muskelkraft eller finne redskaper i rett størrelse som barnet kan klare å håndtere (bilde 3). Barnehagepersonalet må også kunne tone seg inn på barnets kunnskapsnivå ved å bruke ord og begreper barnet forstår (Bartnæs & Bergan, 2018). Vi vet fra forskning at naturverdier en får ute i naturen i tidlige barneår, kan bidra til omsorg og engasjement for natur og miljø senere i livet (Chawla, 2006).

Sunn mat fra hagen

Det å dyrke mat handler selvfølgelig også om å spise maten. Små barn vil i større grad smake på ulike urter og grønnsaker som de har dyrket selv – gjerne inspirert av andre barn som smaker. I tillegg er det ekstra gøy å smake på grønnsaker som ikke har samme form som i butikken (bilde 2). Forskning viser at inntaket av grønnsaker øker dersom barn deltar i dyrkingsprosessen (Savoie-Roskos, Wengreen & Durward, 2017). Sunne matvaner er også bærekraftige vaner som ivaretar barnas helse og utvikling.

Bærekraftig mat

Maten vi spiser, kan være et godt utgangspunkt for en samtale med barna om bærekraft. For hva er egentlig bærekraftig mat? Er det vegetarmat, økologisk, kortreist, fra havet eller vilt? Bærekraftig utvikling handler om en «utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov» (VERDENSKOMMISJONEN FOR MILJØ OG UTVIKLING. 1987, s. 42). Da er «kommende generasjoner» ikke bare mennesker, men hele økosystemet vårt på jorda. Det å dyrke økologisk mat i barnehagen handler da om å ta et valg om å etablere en bærekraftig praksis, på lag med økosystemet vårt. Dagens globale matproduksjon er langt fra bærekraftig med tanke på klimaavtrykk og ødelegging av økosystemer. En undringssamtale i barnehagen om hvor maten på bordet kommer fra, kan skape større bevissthet om at mat har en historie som påvirker hele økosystemet. For bare 100 år siden levde folk i dette landet av det de klarte å dyrke, husdyra de eide, fiske, høsting og jakt. Idealet var å være selvforsynt. Vi kan lære barna at de kan bidra med mat til sitt eget bord og ivareta norske mattradisjoner med lokale råvarer. Matglede og gode matvaner skal etableres i barnehagen (Udir. 2017).

Fire dimensjoner

Bærekraftig utvikling kan deles inn i fire dimensjoner: økologisk (natur og miljø), økonomisk, sosial og kulturell, samt politikk (Bergan & Bjørndal, 2019). Et dyrkingsprosjekt faller naturlig inn under økologisk dimensjon ved å gi barna direkte innsikt i samspillet i naturen, samt at de bidrar til matplantenes vekst og utvikling gjennom å bearbeide jorden, luke og vanne. Den økonomiske dimensjonen handler om å redusere forbruk, skape verdier (bl.a. arbeid, penger og mat), samt fordele goder. Verdien av arbeidet som ligger bak det å få mat på bordet, kan bli veldig synlig dersom personalet tilrettelegger aktiviteter rundt det å handle varer, leke butikk, selge avlinger eller fordele goder. Den sosiale og kulturelle dimensjonen av bærekraft bidrar til å ivareta alle menneskers ve og vel i et inkluderende fellesskap. Samhandlingen i kjøkkenhagen skal ivareta likeverd, toleranse og respekt for ulike behov – alltid på barnas premisser. Den politiske dimensjonen kommer derfor til uttrykk i at barna får anledning til å medvirke demokratisk til dyrkingsprosessen der det er naturlig. For eksempel kan de være med å bestemme hvilke vekster de vil ha i hagen (innenfor klimasonen5 i barnehagen), hva de vil plante hvor samt utformingen og dekorasjon av hagen.

Gleden ved å grave i jorda

Det er viktig å påpeke at dyrkingsprosjekter i barnehagen ikke må bli for skolsk eller ha en gartners etiske standard. Det er ikke størrelsen på avlingen som avgjør om prosjektet har vært vellykket, men gleden av å grave i jorda, se planter gro og smake på det som vokser. Jeg anbefaler å begynne med noe enkelt som potet, sukkererter, Breddik, gressløk og salat (bilde 4). Grønne kunnskaper og ferdigheter vokser fra sesong til sesong. Det er bare å prøve seg fram med nysgjerrigheten til et barn.

NOTER

1 Å prikle er å skille småplanter fra hverandre og plante dem enkeltvis i småpotter for å gi dem bedre vekstvilkår.

2 En stikling er en avskåret plantedel som plantes i jorden for å gro en helt ny plante.

3 Kompost er nedbrutte plantematerialer eller husdyrgjødsel (avføring) som er veldig næringsrik for planter.

4 Et greip ser ut som en stor gaffel med fire ståltinder og har håndtak som en spade.

5 Norge deles inn i 8 klimasoner: H1–H8. Sonene forteller noe om hvor lang og varm/kjølig vekstsesongen er. Min hjemby Tromsø ligger i klimasone H7 og har om lag 3,5 måneders vekstsesong.

Litteratur

Bartnæs, P. & Bergan, V. (2018). Dyrking som stedlig læring i barnehagen. I: A. Myrstad, T. Sverdrup og M.B. (red): Barn skaper sted – sted skaper barn. Bergen: Fagbokforlaget.

Bergan, V. (2019). Hvordan kan økologisk dyrking bidra til bevissthet for bærekraft? I: V. Bergan og K.E.W. Bjørndal (red): Bærekraft i praksis i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.

Bergan, V. & Bjørndal, K.E.W. (2019). Barnehagen – første steg mot en bærekraftig utvikling. I: V. Bergan og K.E.W. Bjørndal (red): Bærekraft i praksis i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.

Chawla, L. (2006). Learning to love the natural world enough to protect it. Barn, 2, 57–87.

Savoie-Roskos, M. R., Wengreen, H. & Durward, C. (2017). Increasing fruit and vegetable intake among children and youth through gardening-based interventions: A systemic review. J Acad Nutr Diet, 117(2). 240–250.

Udir. [Utdanningsdirektoratet]. (2017). Rammeplan for barnehagen. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/

Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (1987). Vår felles framtid. Oslo: Tiden Norsk Forlag.