Lene snudde mobbetrenden i Drangedal
Drangedal ble kalt "mobbebygda" da Lene Heibø Knudsen tok over som skolesjef. Nå ligger mobbetallene i Drangedal langt under landsgjennomsnittet.
70 tidligere elever på skolene i Drangedal kontaktet advokat med historier om hvordan de ble mobbet da de gikk på skolen. Historiene strakte seg helt tilbake til 70-tallet. I 2019 dro journalister fra hele landet til Telemarks-bygda for å intervjue tidligere elever, lærere, rektorer og skolesjefer. At skolemobbingen i Drangedal ble omtalt over hele landet skremte ikke Lene Heibø Knudsen fra å søke jobben som kommunalsjef for skolene i bygda.
– Det var vondt å høre de historiene, sier Lene Heibø Knudsen.
De vonde historiene gjorde at hun ville hjelpe til med å ordne opp, og da hun så at bygda trengte ny kommunalsjef for kunnskap, mangfold og kultur i Drangedal gjorde hun noe overraskende.
– Jeg var så ellevill at jeg søkte stillingen. Det var mange som lurte på hva jeg tenkte på da, sier Heibø Knudsen med et smil.
Hun startet i jobben for fem år siden, den gangen Drangedal ble kalt mobbebygda. Og hun hadde et mål- at Drangedal skulle bli kjent som bygda som bekjempa mobbing.
– Jeg visste at jeg kunne gjøre noe med problemene i Drangedal. Målet var at foreldre og elever skulle få tillit til oss igjen. Vi kan ikke vedta tillit, den må bygges millimeter for millimeter, sier hun.
Læringsmiljøprosjektet
Heibø Knudsen har tidligere jobbet med mobbeproblematikk i Skien kommune, og visste at det var en ting som var veldig viktig:
– Vi har forankret arbeidet mot mobbing på alle nivå i hele kommunen, sier Heibø Knudsen.
Jobben mot mobbing involverte ikke bare barnehagene og skolene i Drangedal. Men hele kommunen.
Da Heibø Knudsen jobbet i Skien samarbeidet hun med forskerne i Læringsmiljøprosjektet. Det ville hun denne gangen også.
– Jeg hadde gode erfaringer med det prosjektet, og tenkte at det ville passe veldig godt for en kommune som Drangedal, sier hun. Det er Utdanningsdirektoratet eier Læringsmiljøprosjektet, men det er kommunen som driver prosjektet. Rektorer og ledere i barnehagene var med i et Før-prosjekt.
– Hensikten var å forberede og motivere ledere gjennom kompetansepåfyll før helhetlig og formell oppstart av prosjektet, sier hun.
Også politikerne i Drangedal ble godt kjent med Læringsmiljøprosjektet.
– Politikerne slo fast at dette er det viktigste vi gjør. Det at planen ble politisk vedtatt, gjorde at vi fikk ro til å jobbe, sier hun.
Endring tar tid
Heibø Knudsen var forberedt på at det kom til å ta tid å endre skolemiljøet i Drangedal.
– Endringsarbeid krever mye av skoler og barnehager. Mediene og tilsynssaken gjorde at det ble ekstra krevende for alle. Ikke alle kjente seg helt igjen i medieomtalen, men likevel, det at mobbing ble satt på dagsorden førte til en viktig annerkjennelse av problemet. Og kommunalt ansatte i Drangedal tenkte at «dette må vi gjøre noe med», sier hun.
I Drangedal satte de også sammen en referansegruppe, som skulle se arbeidet utenfra og stille spørsmål. Her satt kommunedirektør, kultursjef, hovedtillitsvalgte, FAU/SU, leder for rus- og psykisk helse og en politiker i posisjon. De etterlyste blant annet mer involvering av foresatte, lag og foreninger.
– Det gjorde at vi i første omgang arrangerte et foreldremøte for alle med barn i barnehager og skoler, sier Lene. Her ble Læringsmiljøprosjektet presentert, og mobbeombudet snakket om foreldre- og voksenrollen.
Læringsmiljøprosjektet varer over to år. I Drangedal utvidet de prosjektet med enda ett år. I fjorårets Elevundersøkelse oppga mer enn 10 prosent av elevene i Norge at de har opplevd mobbing to til tre ganger i måneden. I Drangedal var det bare 4 prosent som sa det samme.
– Vi forventer ikke synlig effekt på Elevundersøkelsen før det hadde gått tre år, så dette var langsiktig arbeid. Men at vi nå ligger langt under landssnittet er vi veldig fornøyd med, sier hun.
