Opptaksutvalget bør foreslå tiltak som gjør det mindre lønnsomt å ta opp fag som privatist

Marianne Aasen, leder av opptaksutvalget, gir et innblikk i utvalgets vurderinger i Aftenposten mandag 18. juli. Det var interessant lesing. Jeg er enig med Aasen i at en framtidig opptaksordning må bidra til at unge mennesker kommer raskere i gang med studiene enn i dag. Samtidig mener jeg at Aasen og opptaksutvalget bør vie mer oppmerksomhet til sammenhengen mellom en videregående opplæring og opptakssystemet for høyere utdanning.

I dag er det nesten regelen at elever må ta opp fag som privatist for å komme inn på populære studier. Slik bør det ikke være. Derfor bør opptaksutvalget foreslå tiltak som gjør det mindre lønnsomt å ta opp fag som privatist. I tillegg bør utvalget vurdere reduksjon eller fjerning av alderspoengene, som søkere i ordinær kvote får hvert år bare for å bli eldre. Samtidig bør systemet gi noen muligheter til dem som av ulike grunner ikke får tatt ut potensialet sitt på videregående. Det er spesielt viktig med tanke på gutters situasjon i dagens skole. Gutter utvikler seg som kjent senere enn jenter. Selv om jenter skårer bedre på lesing i skolen, leser gutter bedre enn jenter når de har fylt 21 år.

Utvalget bør være oppmerksomme på hvordan opptaksordninger til høyere utdanning påvirker videregående opplæring. Det overordnede målet er å styrke det faglige nivået i framtidas generelle studiekompetanse, slik at søkerne er best mulig studieforberedt. Det betyr at fagene og pedagogikken må får større plass i den videre utviklingen av skolen.

Les også: Vil fjerne alderspoeng ved studieopptak

Et rettferdig opptak til høyere utdanning betinger også at karakterene i videregående er et pålitelig og rettferdig uttrykk for elevenes kvalifikasjoner. Under pandemien har standpunktkarakterene økt markant, men trenden var den samme også i årene før koronaviruset. Denne utviklingen kan undergrave målet om rettferdige opptaksordninger. Dessverre er det ikke forsket nok på årsakene til karakterinflasjon. Men det vil ikke overraske meg om den konkurransebaserte skolen som har vokst fram de siste tjue årene, har før til økt karakterpress på elever, og ikke minst på lærere. Utdanningsforbundet ønsker seg en skole der arbeidet med fagene tar større plass enn karakterjaget.

Det kan høres tilforlatelig ut å ville gjøre opptakssystemet enklere og mer effektivt. Men å standardisere opptaksprøver, som Aasen skriver om, vil være å gå i feil retning. Generell studiekompetanse gir ungdom og voksne en bred faglig opplæring som gir grunnlag for refleksjon, kritisk tenkning og å tilegne seg ny kunnskap. I tillegg hviler utdanningen på et verdisyn som er viktig for å lykkes i videre studier, arbeidsliv og livet ellers. Derfor kan ikke standardiserte tester erstatte generell studiekompetanse. Det vil også genere mye byråkrati uten at det nødvendigvis vil sikre rettferdighet. Generell studiekompetanse må fremdeles være hovedveien til høyere utdanning.