Lærerrekruttering

– Kan ikke være med på lønnsgaloppen

Enebakk er blant kommunene i landet med størst bruk av ukvalifiserte  i skolen. Men stram økonomi hindrer politikerne i å komme med de store valgløftene. 

Publisert

– Vi står dessverre i samme situasjon som veldig mange andre kommuner. Det vi har gjort de siste årene, er å styrke bevilgningene til etter- og videreutdanning innenfor de trange økonomiske rammene vi har. Så å si alle som vil, får videreutdanning, og det ønsker vi å fortsette med, sier ordfører Hans Kristian Solberg i Senterpartiet.

Sammen med Høyre og Fremskrittspartiet utgjør Senterpartiet det styrende flertallet i kommunestyret i Enebakk. 

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at kommunen er blant de verste i landet når det kommer til bruk av ukvalifiserte i skolen. 

GSI-statistikken viser at over 15 prosent av undervisningstimene er med ukvalifiserte lærere, snittet for landet er 4 prosent. SSB-tallene viser at 34 prosent av lærerårsverkene i Enebakk kommune er lærere uten lærerutdanning. 

Rektor Ingelinn Gramstad, ved Ytre Enebakk skole, forteller at hun er helt avhengig av å bruke ukvalifiserte for å tilstrekkelig mannskap ved skolen. 

(Se forklaringen på de ulike tallene i faktaboksen under) 

To tall - to fortellinger

Det finnes to statistikker som viser bruken av ukvalifiserte lærere.

1. Grunnskolens informasjonssystem (GSI):

• Rektorene rapporterer inn tall én gang hver høst. De melder inn den faste bemanningen de planlegger for på starten av skoleåret.

2. Statistisk sentralbyrå (SSB):

• Baserer seg på bruk av registerdata som arbeidsgiverne rapporterer inn. Disse tallene viser et øyeblikksbilde fra én uke i november hvert år.

Disse statistikkene spriker. Tallene fra SSB viser en betydelig høyere bruk av ukvalifiserte lærere enn GSI.

Hovedårsakene til spriket er:

• Tallene fra GSI inkluderer ikke bruk av vikarer, og vikarer mangler ofte lærerutdanning.

• De som er registrert som kvalifiserte lærere i GSI-systemet, vil ikke alltid ha en av de godkjente lærerutdanningene. Det er fordi dagens lovverk åpner for at arbeidsgiver ved ansettelse skjønnsmessig kan vurdere om en ansatt har relevant pedagogisk utdanning i samsvar med regelverket.

• SSB-tallene ser på sin side helt spesifikt på hvor mange lærerårsverk som er innom skolene i løpet av uken i november som mangler godkjent lærerutdanning.

Ordfører Hans Kristian Solberg mener noe av årsaken til lærermangelen i kommunen er konkurransen med omkringliggende kommuner, som Oslo. 

Hans Kristian Solberg.

– De kan lokke med høyere lønn. Vi har ikke en sjanse til å være med på den lønnsgaloppen. Den konkurransen merker vi i flere sektorer, som helse. 

Han sier utfordringene bare kommer til å eskalere i årene framover grunnet en aldrende befolkning.

– Det er en stor utfordring. Vi ønsker selvsagt ikke å ha mange ufaglærte i skolene, men det er Stortinget som legger rammene for vår økonomi.

– Alle partier vil

Varaordfører i Enebakk er Tonje Anderson Olsen fra Høyre. Hun er klar på at det ikke finnes noen rask og enkel løsning på lærermangelen i kommunen.

– Aller partiene i kommunen ønsker å gjøre noe med dette, sier hun.

Også hun trekker fram satsing på etter- og videreutdanning for å få flere pedagoger og fagarbeidere i både barnehager og skoler.

– Satsingen på å få flere til å ta fagbrev har vært vellykket, men det har vært vanskeligere å få ansatte til å gå i gang med en lengre pedagogisk utdanning.

Hun mener kommunen må synliggjøre at de kan være en attraktiv arbeidsgiver selv om de ikke nødvendigvis klarer å konkurrere på lønn.

– Vi skal snu alle steiner vi kan, for det skal ikke være tvil om at vi ønsker å ha nok kvalifiserte lærere i skolene, sier Olsen.

– La lærere være lærere

Christopher Leiknes er Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Enebakk. Han er selv utdannet lærer, men jobber nå på Inspira Science Center i Sarpsborg.

– Jeg har selv noen tusen timer som ufaglært i Enebakk-skolen mens jeg studerte, sier han.

Han understreker at det er viktig å rekruttere nye lærere, men også å beholde lærerne de allerede har. I partiprogrammet står det blant annet at Ap vil jobbe for flere hele, faste stillinger, noe han mener vil gjøre kommunen mer attraktiv som arbeidsgiver.

Christopher Leiknes.

– Vi har ikke økonomi til å konkurrere på lønn, men det finnes andre virkemidler.

Han peker blant annet på å tilby etter- og videreutdanning, at man får mer bolig for pengene i Enebakk enn i kommunene nærmere Oslo, og at det også er mulig å satse på tiltak som kan avlaste lærerne i arbeidshverdagen.

– Vi kan bruke ressurser på å la lærerne være lærere gjennom å få inn andre yrkesgrupper i skolen som kan følge opp ting lærerne må bruke tid på i dag.

Han ønsker også å se på mulighetene for å rekruttere mer aktivt fra flere av lærerutdanningene som ligger i nærheten av kommunen, for eksempel gjennom praksisplasser og vikarmuligheter.

– Det er noe jeg har lyst til å jobbe med hvis jeg blir ordfører etter valget.

Powered by Labrador CMS