Midt i engelsktimen traff missilene den ukrainske byen

– Mens jeg underviste i dag hørte jeg plutselig et brak og roping. Jeg ser at noen av barna gjemmer seg under bordet. De klarer å fortelle at de er under angrep, forteller Iryna Ponomarets.

Ukrainske Iryna er engelsklærer på en lokal skole i Polohy i Zaporizjzja-regionen. Hjembyen hennes var en av de første som ble okkupert, og er en av byene som fortsatt er det. Selv flyktet hun til Kyiv.

Selv om Iryna nå bor mer enn 60 mil unna hjembyen, er hun fortsatt lærer for klassene hun på skolen i Polohy. Undervisningen foregår på nett. Bare et par timer før hun snakker med Utdanningsnytt onsdag hadde hun en rystende opplevelse.

– Elevene mine er spredd over hele verden, men noen er fortsatt i Zaporizjzja. I dag, midt i engelsktimen ble de angrepet av missiler fra russerne. Elevene forsvant fra skjermen, og jeg hørte bare høye smell, forteller hun.

Også de andre elevene som sitter foran datamaskinene sine, i Tyskland, Polen og andre land får med seg det som skjer. Iryna leste etterpå at det hadde vært massive angrep mot hele Zaporizjzja-regionen, og at missiler har blitt skutt mot boligstrøk.

Ifølge NTB, Reuters og AFP ble en person drept i angrepet onsdag, som traff to nietasjes bygninger i Zaporizjzja. Nyhetsbyråene siterte byens ordfører Anatolij Kurtev på at 33 personer ble innlagt på sykehus etter angrepet.

– Skolen skal være det normale i hverdagen, sier Iryna.

Iryna underviser i engelsk og har elever fra 6 til 17 år. Hun forteller om et vanlig lærer-liv som ble endret over natten.

– Jeg kan ikke fatte at jeg sitter her i Kyiv. Jeg hadde et helt normalt, fint liv. Det hadde elevene mine også. Vi levde som dere lever i Norge. Men så ble vi angrepet. I februar i fjor kunne jeg aldri forestilt meg at jeg nå, ett år etter, skulle være flyktet til Kyiv og elevene mine skulle være spredd over hele verden, sier hun.

Mange av elevene hennes går på skole i landene de har flyktet til, men de vil likevel fortsette med nettundervisningen.

– Det er viktig for dem å holde kontakt med hverandre, og med Ukraina. Men undervisningen er særlig viktig for barna og ungdommene som bor i de okkuperte områdene, sier Iryna.

Hun forteller at målet til ukrainske lærere nå er å gi barn og unge i Ukraina litt normalitet.

– De trenger å tenke på noe annet enn krig. De trenger å føle at det fortsatt finnes noe normalt i verden, sier Iryna.

Selv om hun forsøker å fortsette undervisningen nesten som før, merker hun at elevene er annerledes.

– De er snillere, mer respektfulle og mer hjelpsomme. Vi trenger ikke bruke tid på å hysje på dem eller få dem til å følge med. De er så takknemlige for den undervisningen de får. De er så tapre, og jeg er så stolt av dem. De er mine forbilder.

Karina trodde hun skulle ha fysikkprøve – flyktet til Norge

Skjuler sin egen fortvilelse

– Det å oppleve luftangrep midt i undervisningen, å se at elevene gjemmer seg under bordet, det er ubeskrivelig. Men vi lærere må skjule vår egen fortvilelse, sier Iryna.

Selv om hun underviser i engelsk er ikke engelske gloser det viktigste nå.

– Elevenes mentale helse er det viktigste for oss lærere i Ukraina nå. Vi støtter dem hele tiden og lar dem snakke om det de har sett og opplevd, sier hun. Alle elevene har vonde opplevelser, både de som har flyktet og særlig de som er igjen i Zaporizjzja.

Samtidig som de gjerne vil lære, merker hun at det er vanskelig.

– De sliter med å konsentrere seg om fag. Men de liker veldig godt å få jobbe i grupper og snakke sammen, sier hun.

Iryna opplever at barna og ungdommene har vokst litt for fort.

-De har blitt mye eldre dette året. De forsøker å være motiverte, men det er vanskelig. De tør ikke legge planer for framtida, de vet jo ikke om det er noen framtid, sier hun.

Krigen i Ukraina har vart i ett år, men Iryna har ingen planer om å forlate landet.

-Jeg vil ikke reise fra Ukraina. Jeg vil være her, det er mitt hjem og her er mange av elevene mine.