Utdanning fyller 150 år: Slik så den første forsida ut

16. januar 1869 kom første nummer av Norsk Skoletidende. Siden har det vært 150 år med en rekke forskjellige lærerblader, som siden 2002 har vært samlet i dagens Utdanning.  Og nå skal det feires.

– Redaksjonen har planlagt mye for jubileumsåret. I hvert nummer vil vi glede leserne med historiske tilbakeblikk. Kuriosa, skolesaker fra de siste 150 årene og intervjuer med personer som har versert i spaltene de siste tiårene, forteller Mejlbo.

– Dessuten planlegger vi en større feiring til sommeren, til vanns, hvor vi skal besøke mer av Skole-Norge.

Årets åttende utgave vil i sin helhet være viet jubileet.

Se den spennende tidslinjen lenger ned i saken!

Hvem var grunnleggeren Nils Christian Egede Hertzberg?

Hertzberg ble født i 1827 og vokste opp i Ullensvang i Hardanger. Som ung studerte han teologi i daværende Christiania. I en periode var han lærer ved Krigsskolen og også ordfører i Bærum kommune.

I 1867 ble han bestyrer på lærerutdanningen på Hamar og var en sentral person i utviklingen av lærerutdanningene i Norge.

Det var fra sin posisjon på Hamar at han i 1869 grunnla og ga ut første nummer av «Norsk Skoletidende».

Hertzberg var særlig opptatt av elevenes fysiske helse og sto i spissen for å få gymnastikk inn i skolen. Han var også en pådriver for sløydundervisning og engasjert debattant av kristendomsundervisningen.

I 1873 ble han ekspedisjonssjef i Kirkedepartementets undervisningsavdeling. Ni år senere ble han Kirkeminister.

Han er beskrevet som en mann med «intelligens og vidd, med stemningsrikt gemytt og en tankevekkende veltalenhet» i Norsk biografisk leksikon.

Hertzberg døde i 1911.

Dette skrev han i første nummer av Norsk Skoletidende: «Vistnok skal Skolen ligesom Hjem være et fredlyst sted, hvis Gjerning trives bedst i Stilhed uden at forstyrres af det larmende Liv udenfor.»

Viktige hendelser

1700-tallet: Skolen blir obligatorisk. Skole ble innført fra sjuårsalder til konfirmasjonsalder.

1826: Norges første lærerutdanning. Første offentlige lærerskole opprettes på Trondenes i Harstad.

16. januar 1869: Bladet Utdannings spede begynnelse. Nils Christian Egede Hertzberg grunnlegger Norsk Skoletidende og er bladets første redaktør. Han finansierer bladet gjennom annonser og abonnementsinntekter.

1890: Kvinnene kommer. Kvinner får adgang til offentlige lærerskoler i Norge.

1892: Lærerne organiserer seg. To fagforeninger for lærere ser dagens lys. Norges Lærerlag og Filologenes og realistenes landsforening, senere NUFO. Dette er forløperne til Utdanningsforbundet. Gjennom de første tiårene har ikke Norges Lærerlag noe eget blad, mens Filologenes og realistenes landsforening gir ut bladet Den høiere skole.

1884: Parlamentarismen blir innført.

1889-1896: Klassestørrelse. Den sjuårige Folkeskolen blir til, en felles skole for alle samfunnslag. Klassene skulle ikke ha mer enn 35 elever. Forløperen til dagens ungdomsskole blir også innført i denne perioden.

1897: Skolebladet starter opp. Det kommer ut to ganger i måneden og la mer vekt på skolepolitikk, mens Norsk Skoletidende handlet mest om pedagogikk. Et abonnement kostet 50 øre i kvartalet.

1912: Et blad for kvinnelige lærere. Norges Lærerindeforbund blir stiftet etter strid i Norges Lærerforening. Samme år gir de ut Lærerindernes Blad under redaktør Anna Sethne. I 1919 skifter bladet navn til Vår skole.

1913: Kvinner får stemmerett i Norge.

1934: Oppkjøpet. Norges Lærerlag kjøper opp Norsk Skoletidende og Skolebladet. De fusjoneres til Norsk Skoleblad. Et oppkjøp var diskutert i flere år, men var tidligere blitt nedstemt fordi årskontingenten da måtte opp med tre kroner. Kåre Norum blir redaktør for det nye bladet.

1941: Nazifiseringen. Under okkupasjonen overtar Nasjonal Samling (NS) Norsk Skoleblad med ønske om å nazifisere lærerstanden. Redaktør Kåre Norum blir avsatt og ender i fangeleir i Kirkenes. Året etter blir Norsk Skoleblad erstattet av bladet Den norske skole utgitt av nazistenes egen lærerorganisasjon.

30. juni 1945: Frihet og opprydding. Krigen er over og Norsk Skoleblad utgir første nummer. Formannen i Norges Lærerlag, Erik Eide, skriver at «Det må ryddes opp i våre rekker, det uverdige må vekk.»

1947: Bladet Yrke kommer ut for første gang.

1948: Markant redaktør. Gunnar Jenshus blir redaktør av Norsk Skoleblad. Han sitter i 24 år.

1949-1965: Første blad for barnehagelærere. Oss i mellom, et blad for barnehagelærerinner, får 16 års levetid.

1950: Spesialpedagogene får eget blad. Første nummer av forløperen til dagens Spesialpedagogikk kommer ut. Det skjer etter stiftelsen av Norske Spesialskolers Lærerlag.

1966: Lærersamling. De fleste lærerorganisasjonene samles. Norsk Lærerlag blir til.

1969: Lov om grunnskolen innfører niårig grunnskole.

1974: Hallo videregående! Gymnas og yrkes- og fagskoler forenes i den videregående skolen.

1977: Nytt blad og nytt forbund. Norsk Lektorlag åpner for lærere i ungdomsskolen og skifter navn til Norsk Undervisningsforbund (NUFO). De gir ut bladet Skoleforum. I 1979 blir Finn Stoveland redaktør, og han sitter til bladet går inn i 2001.

1991: Knut Hovland blir redaktør i Norsk Skoleblad.

1993: De to store. Lærerforbundet blir til etter fusjon av NUFO, Norsk Faglærerlag, Norsk Handelslærerlag og Norsk Spesiallærerlag. Det er nå to store lærerfagforeninger tilbake: Norges Lærerlag og Lærerforbundet. Disse har hvert sitt blad, henholdsvis Norsk Skoleblad og Skolefokus (tidligere Skoleforum).

1995: Redaksjonell uavhengighet. Det blir avgjort at Norsk Skoleblad og Skolefokus skal følge Redaktørplakaten, noe som sikret redaksjonell frihet, det vil si at bladene skal være uavhengige av sine eiere.

1997: Seksåringene inn i skolen.

2001: Den store fusjonen. Lærerne får en av Norges største fagforeninger etter sammenslåing av de to store lærerorganisasjonen, noe som også fører til fusjon av de to bladene.

2002: Bladet Utdanning kommer med første nummer. Navnet Utdanning er et resultat av en navnekonkurranse, hvor lesere sender inn forslag. Bladet får også sitt eget nettsted: utdanning.ws, som senere skifter navn til utdanningsnytt.no.

2003: Barnehager til folket. Politikerne vedtar barnehageforliket med mål om full barnehagedekning i løpet av få år.

2006: Kunnskapsløftet. Skolereformen som skal prege Skole-Norge fram til i dag sparkes i gang.

2004-2017: Prisdryss. I 2004 og i 2017 blir Utdanning kåret til Norges beste fagblad under Fagpresseprisene. I samme periode vinner bladet Fagpressens gravepris to ganger, for henholdsvis «De nye spesialskolene» og en artikkelserie om overgrepsdømte lærere. I tillegg får Kari Oliv Vedvik  Journalistprisen i 2016 for den sterke historien om hvordan det gikk med elevene i spesialgruppen X-klassen.

2018: Redaktørskifte. Redaktør Knut Hovland går av med pensjon etter 27 år i stillingen. Kaja Mejlbo tar over.

16. januar 2019: Utdanning fyller 150 år.