Russisk lærer:
– Samtalen med elevene er blitt en svært vanskelig balansegang

– Elevene stiller spørsmål i timene. Men barn kan reagere med motvilje om læreren ytrer et anna syn enn foreldra. Samtidig nytter det ikke å tie, for lærerens meining er viktig for en del av elevene.

Slik beskriver en russisk lærer situasjonen i klasserommene i Russland. Utdanningsnytt har intervjuet vedkommende over epost gjennom en kjent mellomperson og vi har fått bekreftet lærerens identitet. Men på grunn av et brev læreren skrev tidligere i år, må hen være anonym.

Den 24. februar i år la ei gruppe som kaller seg «Lærere mot krig» ut et åpent brev på nett der russiske myndigheter ble kritisert for krigen i Ukraina. Brevet rakk å få 5.000 lærer-underskrifter før det forsvant fra nettet 4. mars. Nå ligger bare noen linjer igjen:

«Vi har fjernet hele teksten i appellen fra russiske lærere fra nettstedet «Lærere mot krig», etter at ny lov ble vedtatt. Nå kan en person få administrativ eller strafferettslig straff for antikrigsuttalelser. Vi la igjen følgende tekst: "Det åpne brevet mot krigen [nå kan vi ikke spesifisere hvilken] ble signert av 5000 russiske lærere. Enhver krig er et tap av liv og ødeleggelse. Krig er en katastrofe"

Klarer ikke snakke rolig

Ifølge den russiske læreren er det ikke noe felles syn på krigen i de russiske samfunnet. Det gjør det svært vanskelig å snakke med elevene om krigen. Særlig lærere i humanistiske fag og samfunnsfag opplever disse vanskene.

– I slike situasjoner meiner jeg at læreren ikke bør si noe under undervisninga. Likevel har læreren rett til å uttrykke seg utenfor undervisningstimene. På den måten kan en lærer sikre seg mot at elevene konkluderer med at læreren tvinger på dem sin egen mening, sier læreren.

– Dessverre er det noen lærere blant de aktive krigsmotstanderne som ikke klarer å snakke rolig. Det gir påskudd for å beskylde dem for å drive politisk propaganda og påvirkning av barn.

Når det gjelder dagliglivet i klasserommet meiner læreren at selve invasjonen ikke har ført med seg noe prinsipielt nytt.

– Allerede i noen år har det vært forsøk på å drive direkte politisk påvirkning av de eldste elevene. Men bare kontaktlærerne involveres i dette, sier læreren.

Les også: Zelenskyj: Over 1.800 utdanningsinstitusjoner er ødelagt

Lærebøkene endres

Ifølge læreren organiseres alle undervisningstiltak svært formelt, og derfor skjer det heller ingen særskilt påvirkning nå.

– Undervisningsopplegg og skolebøkene som lærerne arbeider etter, er det umulig å endre på to måneder, påpeiker hen.

– Men det forberedes nye versjoner av lærebøker i historie, geografi og litteratur, og de er lovet til det kommende skoleåret. Endringer gjøres i alle lærebøker. Dermed må også henvisninger til forbudte nettsteder tas ut, står det i eposten fra læreren.

– Lærerne er svært negative til disse rettelsene: Vi blir nødt til å si ting som ikke vil vekke annet enn latter fra elevene, skriver læreren.

Les også: Russisk lærerorganisasjon fortsetter å spre støtte til krigen

Vil ikke provosere

Nå er faglige diskusjoner om disse endringene umulig, ifølge læreren.

– Flertallet av lærerne har valgt å være avventende: Vi skal ikke diskutere noe som har med politikk å gjøre. Det kan være ulike synspunkter blant oss, og vi vil ikke begynne å krangle på grunn av dette. Alle skjønner at hvilken som helst diskusjon vil tiltrekke seg statsmaktens oppmerksomhet, og lærerne vil ikke provosere.

Men krigsutbruddet har ført med seg tilleggskrav til lærerne:

– Vi får ikke delta i offentlige demonstrasjoner, ikke kritiser de militære styrkenes handlinger eller regjeringen, og ikke skriv noe imot regjeringen på sosiale medier. Men ingen krever at lærere utøver aktiv propaganda for regjeringen, skriver læreren til Utdanningsnytt.

– Situasjonen for lærere blir vanskeligere fordi økonomiske kutt til utdanning vil bli forklart som et resultat av krigen og sanksjonene. Nå er det svært vanskelig å drive fagforeningskamp avgrensa til arbeidsrettigheter. Enhver offentlig markering oppfattes som å være imot krigen og blir brutalt stoppa.

– ESEUR er ingen fagforening

– Education International, der den store fellesrussiske lærerorganisasjonen ESEUR er medlem, arbeider for å styrke og øke menneskerettigheter og demokrati. Gjør ESEUR det i den situasjonen vi er i nå?

– Jeg meiner at det standpunktet til krigen som ledelsen i ESEUR har tatt, viser deres syn helt tydelig.

– Hvordan er, etter ditt syn, ESEURrs forhold til myndighetene?

– Etter mitt syn framstår ikke ESEUR som en fagforening. Den forsvarer aldri ansattes rettigheter. ESEUR tjener statsmakten ved å styre de ansatte for å skape illusjonen av «sosialt partnerskap» og hindre at det dukke opp ekte, uavhengige fagorganisasjoner.

– Er det noe mer du vil fortelle norske kolleger om russiske læreres situasjon?

– Vi ville vært glade for utveksling av profesjonelle erfaringer og å diskutere alle slags virkemidler for å styrke lærernes arbeidsrettigheter, avslutter læreren.

Les også: Uvisst om Education International vil diskutere å ekskludere russisk lærerorganisasjon

«Våre elever går til grunne»

En som rakk å leste brevet denne læreren forfatta før det ble tatt bort, er Fred van Leeuwen. Han er pensjonert generalsekretær i Education International. I artikkelen på Eis nettsider; «Krig i Europa: Organisasjoner må stå sammen og forsvare demokratiet» siterer han dette fra brevet fra lærerne:

«Krigen i Ukraina er ikke vår krig. Invasjonen i Ukraina ble starta på vegne av russiske borgere, men mot vår vilje. Vi er lærere, og vold er i strid med essensen i vår profesjon. I krigens heter vil våre elever gå til grunne. Krigen vil føre meg seg en forverring av sosiale problemer i landet vårt. Vi støtter anti-krigs-protestene og krever umiddelbar våpenhvile»

At initiativtakerne så seg nødt til å ta bort brevet etter Putins ytterligere innskrenkinger i ytringfriheten 4.mars kaller van Leeuwen for «orwelske tegn på en politistat».

Utdanningsnytt har sendt en epost til ESEUR for å gi mulighet organisasjonen mulighet til å beskrive sitt syn på situasjonen i Russland og eventuell utestenging fra EI, men har ikke fått svar.