Lærere opplever større frihet etter fagfornyelsen
Større frihet for lærerne og mer medvirkning fra elevenes side er to av hovedfunnene som presenteres i en ny rapport om evalueringen av fagfornyelsen (LK20).
Den nyeste delrapporten i evalueringen av innføringen av LK20, gjennomført av Universitetet i Sør-Norge (USN), har samlet inn andre runde med data fra fem skoler i fagene engelsk, matematikk, musikk og samfunnsfag. Målet er blant annet å undersøke hvordan implementeringen av LK20 har medført endringer i undervisningsmetoder.
Ifølge rapporten har arbeidet ved skolene kommet kommet godt i gang, sammenlignet med situasjonen ett år tidligere. Da ble Covid-pandemien trukket fram som en hemmende faktor, men denne faktoren er ikke lenger til stede.
– Nå er mye «på track», men det er fremdeles utfordringer, sier Tony Burner, professor ved lærerutdanningen ved USN og en av forskerne bak rapporten.
– Hva i denne studien overrasket deg mest i forhold til forventningene man hadde på forhånd?
– Jeg ble temmelig overrasket over at det er såpass store forskjeller mellom fagene. Denne delrapporten baserer seg på en kvalitativ studie med fem skoler, og den bekrefter det vi tidligere har funnet i en kvantitativ studie, at musikkfaget skiller seg ut fra de andre fagene. De arbeider mer praktisk, mer i henhold til hvordan faget er tenkt. De utmerker seg ved mer utstrakt bruk av digitale verktøy, og tverrfaglige temaer blir også bedre ivaretatt i musikk enn i de andre fagene.
Blant resultatene som nevnes som felles for alle fagene, er økt frihet for lærerne, et større elevengasjement og en mer aktiv elevrolle.
– Var disse funnene ventet?
– Dette er positive funn som gjenspeiler at lærerne jobber godt med implementeringen av LK20, sier Tony Burner.
– Det er også flere utfordringer, blant annet problematiserer engelsklærerne dette med digitalisering. Det er også betydelige variasjoner mellom skolene vi ser på når der gjelder hvor langt de har kommet.
– Har skolens størrelse noe å si for hvordan LK20 blir implementert?
– Både og. En av fordelene man har på større skoler, er at lærerne har kolleger i samme fag, slik at de de kan samarbeide om implementeringen. Men vel så viktig som skolestørrelsen er ledelsen ved skolen. At skoleeiere og skoleledere er aktive pådrivere, har veldig mye å si for framdriften. Men det finnes selvsagt et vippepunkt, hvis ledelsen blir for detaljert, kan det oppleves som en tvangstrøye, sier Burner.
– Hvordan ser det ut til at lærerne takler
overgangen til det nye læreplanverket?
– Dette er et femårig evalueringsprosjekt, og vi ser store fremganger fra det første året. Det var like etter pandemien, og alle opplevde at mye tid gikk bort på grunn av de ekstraordinære omstendighetene.
Ifølge Tony Burner ser man et spenningsforhold mellom hvordan lærerne tolker det nye læreplanverket og hvordan de faktisk arbeider med det.
– Flere lærere uttaler at den nye læreplanen ikke «er noe nytt», men samtidig viser de at arbeider med og praktiserer de nye elementene i læreplanen, avslutter Burner.
