Drøyt 400 barn i landsbyen hadde sin daglige skolegang her. Det varte helt fram til den dagen russiske stridsvogner rullet inn i landsbyen.
Det skjedde midt på formiddagen 8. mars i fjor. De russiske stridsvognenhetene hadde møtt uventet sterk militær motstand under sin framrykning sørover for å ta hovedstaden Kyiv. Nå gjorde de en avstikker fra hovedveien for å hvile, søke trygghet for motangrep og pleie sine skadde.
Et opptak fra et lokalt trafikkovervåkningskamera viser stridsvogn etter stridsvogn som i stor fart raser gjennom hovedgaten i den en gang så fredelige landsbyen Bohdanivka.
De russiske panserenhetene trengte en stor, solid bygning for å etablere sitt midlertidige hovedkvarter. Valget falt på en velholdt og vakker toetasjes murbygning omkranset av bjørketrær, prydbusker og åpne gressplener – den lokale skolen. Skolegården var dessuten et egnet sted å parkere stridsvognene.
Mindre enheter av soldater slo seg ned på strategiske utkikkspunkter i bolighus og bygde forskansninger på gatehjørner. Andre sjekket boligene i nærområdet. Landsbybeboere forteller om russiske soldater som gikk fra hus til hus for å se etter sigaretter, vodka og mulige fiender.
Liudmyla Deiko, rektor ved Bohdanivka barne- og ungdomsskole
Allerede dagen etter skjedde det minst to drap og én voldtekt i landsbyen, ugjerninger som er nøye dokumentert av blant annet det Putin-kritiske russiske gravenettstedet Meduza og omtalt i en Amnesty-rapport.
Mange voksne ukrainske menn hadde allerede kommet seg unna. Andre ble igjen for å ta vare på familien eller fordi de mente at de hadde lite å frykte.
«Vi hadde ikke noen slags våpen hjemme hos oss. Men mannen min drev med isfiske, så han hadde liggende en kamuflasjejakke med svart pelskrage og en bukse i samme stil», forklarer 52-årige Viktoria til Meduza.
Soldatene hadde funnet fiskerjakken, oppdaget hun etter den grufulle ugjerningen. Funnet var trolig nok til at mannen hennes, som hadde en ryggskade og derfor ikke var med i hæren, ble henrettet på stedet, mener hun.
Skuddet falt i et trangt kjellerrom der de tre familiemedlemmene ble beordret ned. Mannen ble skutt i hodet – med kona og den 10 år gamle datteren stående bare få centimeter unna.
Ytterligere ett drap og en voldtekt skjedde senere i landsbyen. Voldtektsofre og pårørende har fortalt groteske detaljer om ugjerningene til Meduza og andre medier.
Bak disse sandsekkene i skolens tidligere kantine holdt de russiske soldatene til.
– Soldatene ravet rundt, jeg var redd
Landsbyen Bohdanivka med sine rundt 3500 innbyggere ligger noen få kilometer øst for hovedveien E95 og kun drøye 30 kilometer nordøst fra Kyiv.
De fleste i landsbyen er født og oppvokst der, men i årene før invasjonen var det også mange hovedstadsbeboere som søkte til området for å oppfylle drømmen om en enebolig i landlige omgivelser. Bilder i sosiale medier forteller historier om solfylt turterreng i furuskog, fisketurer med barn og engasjert folkedans på det lokale Folkets hus.
Jeg var livredd for hva som kunne skje med datteren min
Liudmyla Deiko, rektor ved Bohdanivka barne- og ungdomsskole
Kontrasten til virkeligheten lokalbefolkningen opplevde i mars i fjor, kunne knapt ha vært større: Livredde kvinner i landsbyen ble gjenstand for uønsket interesse og seksualiserte kommentarer fra de mest pågående unge russiske soldatene, de samme som også deltok i ugjerninger. Minst én av soldatene, som oppga sin profil i sosiale medier til en lokal kvinne, er i ettertid navngitt som en av drapsmennene og anmeldt til ukrainsk politi.
– Soldatene var konstant fulle. De ravet rundt i landsbyen. Jeg var livredd for hva som kunne skje med datteren min som er 19 år, sier barne- og ungdomsskolens rektor Liudmyla Deiko der hun står utenfor den triste, nedbrente skolebygningen.
Hun forteller at den lille familien hennes rømte om natten 11. mars, tre dager etter at russerne kom.
– Vi gikk gjennom skogen over til nabolandsbyen, der det ikke var noen soldater.
Satte fyr på skolen og dro
Ytterligere drap og voldtekter skjedde i de tre ukene fram til de russiske soldatene forlot landsbyen, hals over hode. Uttrekningen skjedde som følge av militære nederlag andre panservognenheter var påført i områdene nærmere hovedstaden.
Det var da den ulykksalige hendelsen skjedde. Landsbyens stolthet, den vakre, store barne- og ungdomsskolen, gikk opp i røyk. Også to skolebusser og en barnehage ble ødelagt i brannen.
– Var det de russiske soldatene som tente på skolen før de dro, eller var det ukrainske angrep mot russerne som ledet til en brann, spør vi den stillfarne skolelederen.
– Det var russiske soldater som satte fyr på skolen da de trakk seg ut, de var på retrett. Det skjedde 29. mars. Det fantes ingen ukrainske soldater i landsbyens område i det hele tatt i mars, fastslår hun.
Driver skole i provisoriske lokaler
I Bohdanivka står skolebygningen tilbake som et svartbrent spøkelsesfort. Midt i hjertet av landsbyen. For både elever og lærere er det en daglig påminnelse om dramaet og djevelskapen som utspant seg der over tre pinefulle uker under soldatenes vilkårlige skrekkregime i mars 2022.
Slik vil ruinene trolig bli stående lenge, i et land der regningen for en gjenoppbygging av landet foreløpig anslås til enorme 4300 milliarder kroner, om lag et tredjedels norsk oljefond.
I mellomtida har staben ved skolen – med god hjelp fra landets undervisningsdepartement – etablert undervisning i alternative lokaler for barna. De første skoleaktivitetene skjedde allerede 25. april i fjor, om lag fire uker etter at russerne dro.
Litt etter litt har elever og lærere som rømte vestover i Ukraina eller til Polen og andre EU-land, vendt tilbake.
– Før invasjonen hadde vi 401 elever ved Bohdanivka barne- og ungdomsskole. I dag er det 325, sier rektoren.
Satser digitalt - med bistand fra utlandet
Den ukrainske skolelederen forteller at skolen den første måneden etter gjenåpningen i nye lokaler måtte operere uten elektrisitet. Etter hvert kom det generatorer på plass som kunne gi varme og lys i de midlertidige klasserommene.
I dag har skolen fått større og bedre midlertidige lokaler i en annen middels stor bygning i landsbyen.
Statlige myndigheter og ulike internasjonale støttespillere finansierer lønninger og driftsmidler. Redd Barna er blant organisasjonene som har bidratt med moderne laptoper til lærere og lesebrett til elevene samt skolepulter og andre møbler.
Dmytro* (10) er en ivrig bruker av de nye nettbrettene. Her med lærer Oksana Popovyc.
Vi kan se glade barneøyne følge ivrig med på sine kule, gule «tablets», mens læreren presenterer matteoppgaver. I et annet klasserom ser vi læreren presentere teknikker i formingsfaget på storskjerm, mens elevene skal prøve å følge opp med sakser og farget papir.
– Vi kaller det et digitalt læringssenter
– Jeg liker best å løse matteoppgaver på nettbrettet. Det er mange fine programmer med «edutainment», forteller 4.-klassingen Dmytro*, som vi møter i klasserommet. (* Barnas navn i artikkelen er endret.)
Han sikter til onlineprogrammer som kombinerer underholdning med læring. Slike programmer finnes i dag på en rekke språk, også ukrainsk.
– Jeg liker best sang, dans og musikk. Men oppgavene jeg kan løse på tablet-en min, er også morsomme, sier Lisa*, en annen fjerdeklassing.
Også de andre barna vi snakker med, er glade for de nye digitale læremidlene som de får bruke på skolen. Tilsvarende er skolens øverste leder også strålende fornøyd med webløsningene som har kommet på plass.
Mens lokalsamfunnet har stilt bygningen og tomta til rådighet, har Redd Barna i Ukraina og deres utenlandske bistandsgivere finansiert reparasjoner, møbler, digitalt utstyr, bøker og strømgeneratorer. I tillegg har de finansiert kursing av ansatte i bruk av nye verktøy og psykososial støtte for barn.
– I dag kalles det et digitalt læringssenter. Det kom på plass i oktober. De yngste barna går her, mens 5. til 11. klasse får undervisning i nabolandsbyen, opplyser Deiko.
Norsk Ukraina-bistand
Ukraina er fra og med 2022 Norges klart største bistandsland. Den økonomiske støtten dette året beløp seg til 10,7 mrd. kroner, hvorav 6,3 mrd. kroner var humanitær og sivil støtte. (4,4 mrd. kroner var militær støtte.)
For perioden 2023-2027 har Stortinget vedtatt å gi 7,5 mrd. kroner årlig i humanitær og sivil bistand. (I tillegg kommer en tilsvarende årlig sum i militær bistand.)
Den humanitære bistanden ytes primært gjennom store, etablerte norske og internasjonale humanitære organisasjoner.
Støtte til drift av den ukrainske staten og skolegang for barn og ungdom under krigen er to av flere viktige formål.
Redd Barna Ukraina har med hjelp fra Redd Barna Norge opprettet ti digitale læringssentere (DLCs) med støtte fra norsk UD-finansiering.
Rektor viser oss rundt i de lyse og nymalte lokalene der skolelærere via sine pc-er projiserer bilder og tekst opp på veggen. De bruker hypermoderne teknologi, mens tunge, gamle ståldører, begrenset areal og rare romløsninger vitner om at bygningen egentlig er tiltenkt helt andre formål.
– Det er langt fra optimalt, men det er et godt midlertidig alternativ, sier hun.
En fordel ved de digitale læringssentrene er at barn som ikke er til stede på skolen sin, kan følge undervisningen fra der de er.
Fra skolekretsen i Bohdanivkas er det 40 barn som fortsatt befinner seg i utlandet – i Polen, Nederland, Tyskland og Latvia.Noen av dem har likevel kontakt med skolen og kan følge undervisningen via digitale verktøy.
50 barn ved skolen har en eller to foreldre i aktiv militærtjeneste. Andre har opplevd skremmende situasjoner og frykt under krigen. Fortsatt er det hyppige luftalarmer som gjør at elevene må evakuere til et tilfluktsrom i nærheten.
– Barn med traumer har særlige behov
– I denne krigstiden må vi være veldig varsomme og bevisste og ta særlige hensyn til de spesielle psykososiale behovene til mange barn, sier rektor Liudmyla Deiko.
Nora Savosnick
Redd Barna i Norge opplyser at organisasjonen – sammen med Save the Children i Ukraina – så langt har etablert ti digitale læringssentre i Ukraina hvor barn får delta i undervisning på nett. Pengene kommer fra norsk humanitær bistand.
– Mange av disse barna er traumatiserte av det de har vært igjennom. Derfor gir vi opplæring til lærere og skoleledere i psykologisk førstehjelp, slik at de kan følge opp barna og hjelpe dem med å bearbeide det vonde de har opplevd, sier utenlandssjef Nora Ingdal i en kommentar.
Den norske barneorganisasjonen har også støttet reparasjoner, innkjøp av digitalt utstyr, møbler og andre elementer i et alternativt skoletilbud for barn i krig.
Annonse
– Lever med konstant trussel om angrep
Redd Barnas landdirektør i Ukraina, Sonia Khush, viser til at krigen har skapt enorme utfordringer for Ukrainas barn. Ikke alle er så heldige at de har en skole å gå til, slik barna i Bohdanivka nå har. Mangelen på gode tilfluktsrom er en av utfordringene mange steder i landet.
– På grunn av en alltid tilstedeværende trussel om granat- og rakettangrep er millioner av elever blitt tvunget til å holde seg hjemme for å ha en slags skole der. Når man samtidig opplever hyppige utkoblinger av strøm og internett, hindres læringen ytterligere, sier Khush.
Slik rammer krigen ukrainske barn:
Per januar 2023 er 6,2 millioner ukrainere internt fordrevet, og rundt 8 millioner er flyktninger i naboland og andre land.
Miner og ueksplodert ammunisjon utgjør en dødelig risiko for over 2 millioner barn i Ukraina.
Mot slutten av 2022 intensiverte Russland angrepene på energiinfrastrukturen. Dette førte til rasjonering av strøm og vann.
Kampene har tvunget frem skolestengninger over hele landet, og har medført at nettbasert undervisning er eneste alternativ. Imidlertid har mindre enn 30 prosent av barna i Ukraina tilgang til en egen pc, laptop, nettbrett eller lignende.
Barn i Ukraina har i gjennomsnitt sittet mer enn 900 timer i tilfluktsrom som følge av lokale, regionale og nasjonale alarmer.
Totalt anslår FN at mer enn 3,5 millioner barn i Ukraina lever under forhold med alvorlige til katastrofale behov.
Forholdene for de som var sårbare allerede før opptrappingen av krigen – som de 100 000 barna som bodde på institusjon – er blitt forverret.
Kilde: A Heavy Toll – rapport fra Redd Barna/Save the Children, februar 2023.
Nedbrenningen av barne- og ungdomsskolen i Bohdanivka er bare en av mange tragedier som har rammet ukrainske barn under Putins brutale krig mot nabolandet.
Ukrainske myndigheter opplyser per 24. februar 2023 – ett år etter den russiske invasjonen – at 3151 utdanningsinstitusjoner er påført skader, mens 406 skoler er totalt ødelagt. Samtidig er 461 barn drept og 927 skadet i krigshandlinger.
