Karina (15) kom til Norge for ti måneder siden:
– Jeg tenker mye på vennene mine som skal feire jul i Ukraina

– Det er så fint på skolen, men jeg har fortsatt noen problemer med språket, sier Karina (15).

Hun kom til Gjesdal kommune i Rogaland allerede i mars, bare et par uker etter at krigen i Ukraina startet. Utdanning møtte henne og klassevennene rett etter at de hadde startet på skolen i vår. Den gangen fikk hun litt undervisning på Gjesdal ungdomsskole, og litt undervisning fra hjemskolen sin Ukraina.

Nå har hun fulle dager på norsk skole.

– Jeg og moren min bestemte at jeg ikke trengte nettundervisningen fra Ukraina lenger, sier Karina.

Nå skal hun feire sin første jul i Norge.

– Jeg gleder meg veldig. Alt er så vakkert og magisk. Alle dekorasjonene gjør at jeg kommer i feststemning, sier 15-åringen.

Men førjulstida er også preget av noe annet.

– Jeg tenker mye på familien min og vennene mine i Ukraina som lever med krigen, sier Karina.

HØR PODKASTEN DA FLYKTNINGENE KOM TIL ÅLGÅRD. Lenker nederst i saken.

Må undervise i skjul

Det er stor forskjell på hvilket skoletilbud ukrainske barn og unge får i dag.

– Det er forskjellig fra region til region, og avhengig om skolen er nær frontlinjen, sier Iryna Sabor.

Sabor er leder for skoleseksjonen på Det Europeiske Wergelandssenteret, et ressurssenter for undervisningssektoren i Europa.

Rektorer og barnehagestyrer fikk det travelt da to busslaster med flyktninger kom til Ålgård

Senteret har undersøkt hvilken undervisning ukrainske barn får, og ser at det er store forskjeller. Hvor mye og hvilken form for undervisning barna får avhenger av hvordan krigen har utviklet seg i området de bor i.

– Noen har ren nettundervisning, mens noen har en blanding av fysisk undervisning og tilbud over nett. Undervisningsformen avhenger mye om skolen har et utstyrt bomberom, en løsning for strømbrudd og om foreldrene ønsker at barna skal studere på nett eller fysisk, sier Sabor.

Hun forteller også at de som bor i okkuperte områder er tvunget til å delta i undervisning på nyopprettede russiske skoler.

– På disse skolene fjernes ukrainske lærebøker, lærere sendes fra Russland eller de lokale tvinges til å bli med. Barna tvinges til å gå på de nyåpnede skolene som har undervisning etter russiske læreplaner. Men noen studerer på nett, skjult fra okkupasjonsstyrkene, sier Sabor.

Sabor forteller at de har hørt at foreldre som ikke sender barna på den russiske skolen kan bli straffet hardt.

– De risikerer livet ved å ikke studere på en russisk skole. Vi leser også i ukrainske medier at russiske styrker truer med å adoptere bort barn som ikke går på den nyopprettede russiske skole, sier Sabor.

Minst skolegang er det på de som bor nær eller i krigsherjede områder.

13 000 ukrainske lærarar er framleis i utlandet

– Barna og lærerne som bor nær frontlinjen har ikke noe undervisning, sier Sabor.

Skoler må bygges opp igjen

– Litt lenger fra krigens frontlinje har om lag halvparten av barna nettundervisning og noen er på skolen. Dette er vanskelig på grunn av hyppige strømbrudd, sier Sabor.

I frigjorte områder driver myndighetene og frivillige og bygger opp skoler som er blitt ødelagt.

– Vi har nå begynt et samarbeid med en ukrainsk organisasjon Save Education, som jobber med tilgang til utdanning i tidligere okkuperte områder i Kyiv og Tsjernihiv, sier Sabor.

Wergelandsenteret har gjennomført en undersøkelse om skolens rolle i krigstid i Ukraina.

– Vi har sett hvordan skolerollen har forandret seg siden starten av krigen. Det er nettopp skolens bidrag til å styrke elevenes demokratisk medborgerskap som nå står sentralt, sier Sabor.

Wergelandsenteret støtter både lærere og barnehagelærer gjennom nettkurs og mentoringprogram.

– Nesten 1000 lærere har nå fått sertifikater i våre nettkurs. Og mange sier de vil gi en god kvalitetsutdanning til barn til tross for strømbrudd, kulde og bomber, sier Sabor.