Rektorer og barnehagestyrer fikk det travelt da to busslaster med flyktninger kom til Ålgård

– Hei, hei, hei, jeg heter Sofiia, hei, hei, hei hva heter du, synger Sofiia (10) og rister den lille gule ballen læreren kastet til henne.

I det lyse klasserommet på Bærland skole sitter ni ukrainske barn. De er mellom 7 og 13 år, og går i samme klasse på skolen, som ligger på Ålgård i Gjesdal kommune på Jæren.

Sofiia og de andre elevene flyktet fra krigen i Ukraina tidlig i mars. Sammen med mødre, bestemødre og annen familie tok de seg over grensa til Polen. Der ble de møtt av to bussjåfører fra Gjesdal. 60 ukrainere gikk om bord i bussene, og sent på kvelden 6. mars kom de til Gjesdal gjestgiveri. Det er et hotell like nedenfor Kongeparken på Ålgård i Rogaland. På gjestgiveriet fikk de rom, mat og hjelp av frivillige.

De trengte også tilbud fra kommunen, men kommunen var ikke helt forberedt.

Først tenkte vi: «Oi, hvordan skal dette gå? Hege Kvam, rådgiver i oppvekstavdelingen i Gjesdal kommune

– Først tenkte vi: «Oi, hvordan skal dette gå?», sier Hege Kvam.

Hun er rådgiver i oppvekstavdelingen og en av dem som fikk ansvar for å skaffe skole- og barnehageplasser til barna på gjestgiveriet.

Ordfører Frode Fjeldsbø husker godt dagen flyktningene kom.

– Flyktningene kom en søndag, og vi fikk vite det lørdagen, sier Fjeldsbø.

At flyktningene kom brått på, betyr ikke at de ikke var velkomne.

– Lenge leve frivilligheten. Dette initiativet var imponerende. Da de kom, ønsket vi dem velkommen til Gjesdal og lovet at vi skulle ta godt vare på dem, sier ordføreren.

Det har ikke vært bare enkelt å få til.

Haste-ansettelser

– De trenger å lære språk. Det er det viktigste for å få venner og bli inkludert, sier lærer Yuliia Danylenko, som er utdannet lærer i Ukraina.

Hun har bodd i Norge i to år, men i den tiden har hun vært hjemme med barnet sitt. Nå er hun i full jobb. Hun var en av dem som ble hasteansatt da det plutselig kom 60 flyktninger til kommunen. Det samme ble Ludmila Larsen, som er utdannet sivilingeniør og snakker både norsk og ukrainsk. Hun er assistent for klassen.

Lærer Yuliia Danylenko snakker både norsk og ukrainsk. – Vi snakker mye om kultur og musikk, sier hun. Det gjør snart barna i klassen også.

Elevene har allerede lært seg noe norsk.

Timur (13) og Hlib (10) spiller fotball på Bærland barneskole.

Sofiia og de åtte andre barna skulle tilbrakt denne våren med jevnaldrende i sine klasserom, spredd over hele Ukraina. I stedet er de nå elever ved Bærland barneskole.

– I begynnelsen var det litt skummelt. Men barna blir tryggere og tryggere, og nå begynner de å bli vant med å være her, sier Yuliia Danylenko.

Barna har vært sammen siden de ble hentet av bussene og kjørt til Gjesdal gjestgiveri. Der bor de fortsatt.

– De bor sammen, går sammen til skolen og er sammen på fritiden. Og det er veldig fint for dem, men de vil jo gjerne få flere norske venner. Det blir lettere når de kan språket, sier Danylenko.

De ukrainske elevene er i en egen gruppe, men framover skal de være mer og mer sammen med ordinære klasser.

– Det er viktig at de blir en del av fellesskapet og at de får være med klassene sine, sier assisterende rektor ved Bærland skole, Gøril Vølstad.

Travelt på kommunehuset

Utlendingsdirektoratet har et fast opplegg for asylsøkere som kommer til Norge, men de som kommer via private, havner ikke i samme system.

– Utfordringen er at beboerne på gjestgiveriet har vært en del av et privat opplegg, og det har gjort at de har havnet mellom stolene, sier Fjeldsbø.

Gjesdal har ikke asylmottak, og kommunen tar vanligvis imot flyktninger som skal bli fast bosatt. Nå fikk de nyankomne som de ikke visste om ville bli i kommunen.

– Noen synes nok at kommunen har vært litt passiv, men det har ikke vært helt enkelt å finne ut hvordan man skal forholde seg til 60 asylsøkere som er ikke er i det ordinære systemet, sier Fjeldsbø.

Kommuneledelsen visste ikke hvor mange barn som ville bli værende i Gjesdal, men kontaktet likevel en barneskole, en ungdomsskole og barnehagen. Alle tre fikk det travelt med å lage plass til barna og ungdommene fra Ukraina.

– Vi hadde et foreldremøte 25. mars, og etter påske begynte barna på skolen. Så vi var ikke langt unna fristen, sier Hege Kvam, rådgiver for oppvekst i kommunen.

Fra flyktningene kom, har hun jobbet med å få skole og barnehageplasser til dem.

– Barna besøkte skolene og var med på skidag veldig tidlig. Men det tok litt lengre tid å få et skikkelig skoletilbud på plass, sier ordfører Fjeldsbø.

Ni ukrainske elever

– Bærland skole var også mottaksskole i 2016, da det kom flere flyktninger fra Syria. Og her er det plass. I tillegg har vi jo Gøril her, sier Hege Kvam og peker på assisterende rektor, Gøril Vølstad.

Hun har jobbet med innføringsklasser tidligere og nølte ikke da hun fikk spørsmålet om å opprette en klasse for barneskoleelevene som var kommet til Gjesdal.

Hege Kvam har hatt tett kontakt med assisterende rektor på Bærland de siste månedene.

– Selv om vi ikke visste hvor lenge flyktningene skulle bli her, opprettet vi et nytt tilbud. Men de er blitt lenger enn vi trodde, og det kommer jo sikkert flere også, sier Kvam.

Det viktigste var å få lærere til den nye klassen.

– Vi har god romkapasitet, men trengte personell. Vi lyste ut stillinger og ble enige om at vi kunne ansette underveis. Det hastet med å få et tilbud til barna, sier assisterende rektor Gøril Vølstad.

Av de 11 barna som kom til Gjesdal med bussene, har bare to flyttet fra kommunen, og 6. april var alle barna på plass i klasserommet. Der møtte de en lærer og assistent som snakket ukrainsk.

– Det var gull for oss å få Yuliia og Ludmila til skolen. De er selvstendige damer som gir barna et veldig godt tilbud, sier Gøril Vølstad.

Løsninger i full fart

Også ved ungdomsskolen i Gjesdal ble man overrasket over at flyktningene var kommet til byen.

– Det kom bardus på, men vi måtte bare snu oss rundt. Og da finner man løsninger, sier avdelingsleder ved Gjesdal ungdomsskole, Ann Sigrun Vignes.

Også her var skolen usikker på hvor mange unge som trengte et tilbud og hvor lenge de kom til å bli.

– Vi hadde kontakt med Gjesdal gjestgiveri i slutten av mars. Vi visste at det var noen ungdommer der, og vi inviterte dem opp til oss. Her var det ungdommer som trengte et tilbud, sier Vignes.

Skolen har gitt skoletilbud til andre flyktninger som har fulgt det offentlige systemet.

– Da er det satt i system. De kommer fra et mottak, og vi får vi ofte litt bedre tid til å planlegge og opprette et tilbud, sier Vignes.

Denne våren er det kommet fem ukrainske ungdommer som skolen ikke var forberedt på å ta imot. Men ungdommene har fått et tilbud.

– Vi har tatt det litt etter litt. Vi begynte med praktiske fag og grunnleggende norsk, og nå får de også undervisning i engelsk, sier Vignes.

Ungdommene har bare halve skoledager.

– Elevene får hjemmeundervisning fra Ukraina. De har fått hver sin chromebook hvor de mottar oppgaver fra lærerne sine, sier Vignes.

– Vi vet ikke hvilke fag som ivaretas av hjemskolene i Ukraina. Vi vet at de får noe, men ikke hva, sier Vignes.

Det er viktig at de blir en del av fellesskapet og at de får være med klassene sine. Gøril Vølstad, assisterende rektor ved Bærland skole

Fra høsten får ungdommene imidlertid et ordinært, fullt tilbud ved Gjesdal ungdomsskole, og de må være på skolen hele dagen.

– Det er skoleplikt i Norge, og vi må være sikre på at de får undervisning i alle fag, sier hun.

Skolen har ansatt en ukrainskspråklig lærer fra høsten.

– Vi har ansatt en lærer som kan ukrainsk fra høsten. Fram til da bruker vi interne lærerkrefter. Fire lærere underviser ungdommene, og heldigvis kan en av jentene i klassen veldig godt engelsk, sier Vignes.

Jenta som kan engelsk, er Karyna (15).

– Alt er perfekt

Inne i klasserommet sitter seks ungdommer. Fem elever og den eldre storebroren til Anna som nettopp er kommet til Gjesdal.

– I guess you have seen this one before, sier lærer Sigrid Ueland og smiler.

Hun holder opp et hefte. Elevene snur seg mot Karyna som sitter på bakerste pult. Hun oversetter kjapt.

Elevene har ikke lært så mye engelsk på skolen i Ukraina, men Karyna oversetter for dem som ikke forstår hva som blir sagt fra kateteret. Hun forteller at hun selv har lært mye engelsk ved hjelp av YouTube.

– Jeg liker skolen i Norge veldig godt. Det er interessant. Her gjør vi så mange forskjellige ting, sier hun på engelsk.

Det kom bardus på, men vi måtte bare snu oss rundt. Ann Sigrun Vignes, avdelings-leder ved Gjesdal ungdomsskole

Karyna har allerede lært seg noen norske ord.

– Jeg har fått en norsk venninne som er 13 år. Vi lærer henne å snakke ukrainsk, og så lærer hun oss norsk, sier Karyna og oversetter det hun forteller til klassevenninnen, Yelizavieta (15).

Karyna, moren og bestemoren kom til Gjesdal med bussene, og her vil hun bli. I alle fall til krigen er over.

– Jeg vil bli her. Jeg kjenner folk her, og alle er så greie, sier Karyna.

– Det gikk litt tid før dere fikk begynne på skolen. Synes du de kunne lagt bedre til rette for dere?

– Nei, nei. Alt er perfekt. De kunne ikke gjort mer, sier 15-åringen og ler.

Barnehage med god plass – For vår del var det ikke noe nytt, det å ta imot barn som har flyktet til Norge. Men det som var nytt, er at de kom så plutselig, sier Jan Frode Bollestad.

Han er styrer i Flassabekken barnehage i Gjesdal.

– Vi hadde plass, men det vi brukte tid på, var å finne personer som kunne jobbe med barna. Nå har vi ansatt ei som snakker både ukrainsk og norsk. Så nå kan de bare strømme på, sier han fornøyd.

Foreløpig har det ikke kommet en strøm av småbarn til Gjesdal. Noen små barn i barnehagealder kom til Gjesdal gjestgiveri 6. mars, men bare to av dem har begynt i barnehagen.

– Et foreldrepar har bestemt seg for å dra tilbake, sier Bollestad.

– Vi så for oss at det ville komme mange flere. Denne avdelingen kan vi bare flytte rett inn i. Her er det god kapasitet, sier han og går gjennom et lyst lokale. Også veggene har god plass.

– Vi har ikke hengt opp så mye på veggene. Tanken er at barna kan henge opp tegninger her, sier han.

Eurovision

I klasserommet på Bærland barneskole er det blitt spisetid. Barna åpner matboksen, spiser og ser på den store skjermen foran tavla. Der synger popduoen Subwoolfer den norske Grand prix-sangen.

Etter å ha hørt den norske sangen, vil elevene høre Ukrainas bidrag, det som vant. Lærer Yuliia setter på sangen «Stefania». Lavt synger elevene med.

Asbjørn Hjørnevik, avdelingsleder ved Gjesdal ungdomsskole viser Izolda den nye chromebooken. Hun og storebroren er nettopp kommet til Norge, og han følger henne på skolen.

Karyna (15) og Yelizavieta (15) kom med samme buss til Norge. De bor på Gjesdal gjestgiveri, går i samme klasse og er sammen på fritida.

Makar (3) og Illiya (2) har nettopp begynt i barnehagen. Mammaen til Illiya, Maria (t.v) er med.

Nå har vi ansatt ei som snakker både ukrainsk og norsk. Så nå kan de bare strømme på