Skolenes landsforbund vil debattere om staten skal ta over forhandlingsretten

Walker sier hun har hatt stor tro på at det var mulig å komme fram til en løsning på streiken, men at det har vist seg å være umulig.

– Medlemmene våre er veldig skuffet, og jeg har stor forståelse for at de er skuffet. Vi hadde håp om at vi skulle komme fram til en løsning, men det har vi ikke klart. Og vi er oppriktig lei oss på vegne av medlemmene, sier hun til NTB, etter at det tirsdag kveld ble klart at regjeringen griper inn i streiken med tvungen lønnsnemnd.

Hun gjør det tydelig at hun mener det er KS' ansvar at det ble tvungen lønnsnemnd, og nå vil hun ha en debatt om hvorvidt de skal være motparten i framtidige forhandlinger.

– Nå håper jeg debatten om å ta forhandlingsretten tilbake til staten kommer, konstaterer hun.

Hun uttrykker forståelse for hvordan staten begrunner tvungen lønnsnemnd, men sier de utfordrer streikeretten.

Les også: Handal: En mørk dag for lærerne

Svakere lønnsvekst

I 2004 ble forhandlingsansvaret for lærerne overført fra staten til kommunene.

Da lønnsoppgjøret i 2019 endte i mekling ble KS, Unio kommune og Akademikerne enige om å sette ned et partssammensatt utvalg som skulle se på lærerens lønnsutvikling fra 2004 til og med 2019, sammenlignet med andre kommunalt ansatte.

LO kommune og YS kommune sluttet seg senere også til arbeidet, og den endelige rapporten viste at lærergruppene har hatt en svakere lønnsvekst de siste femten årene enn andre ansatte i KS-området.

50.000 kroner

Det var Det tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren (TBSK) som gjennomførte arbeidet.

Ifølge deres analyser hadde undervisningspersonalet i perioden 2004-2019 14,1 prosentpoeng lavere lønnsvekst enn andre ansatte i KS-området. Størst forskjell i lønnsveksten var det i den første del av perioden (2004–2009). Utdanningsforbundets beregninger viste at det gjennomsnittlige lønnsnivået for lærerne kunne vært cirka 50.000 kroner høyere.

I 2019 la også Fafo frem en rapport om lærernes lønnsutvikling.

Et av de store spørsmålene var om lærerne ville hatt bedre lønnsutvikling med staten som forhandlingsmotpart. Fafo-rapporten konkluderte med at det er vanskelig å svare på.

Les også: Dette er tvungen lønnsnemnd – steg for steg

Lokale forhandlinger

Også denne rapporten peker på at lærerlønna fikk en nedtur umiddelbart etter overførselen til kommunene. I rapporten står det imidlertid at det er lite ved lønnsutviklingen i de andre periodene som tilsier at lærerne ville hatt en større lønnsutvikling dersom forhandlingsansvaret ikke var blitt overført.

Utdanningsforbundet la den gangen også ut noen punkter på sine nettsider basert på rapporten.

Der het det blant annet at:

• Staten vil også ha lokale forhandlinger. Overordnet sett ønsker staten at en større del av lønnsdannelsen skal skje lokalt i den enkelte virksomhet. Dette er ikke i tråd med Utdanningsforbundets politikk som er å forhandle mest mulig sentralt.
• Lærerne kan miste streikerett for spørsmål om arbeidstid. Streikerett om arbeidstidsbestemmelser er en særordning som ble avtalt da forhandlingsretten ble overført fra staten til KS. Det er ikke sikkert lærerne vil beholde denne retten dersom staten skulle ta tilbake forhandlingsansvaret.
• Bedre lønnsutvikling i kommunene. Fafo har sett på lønnsutviklingen før og etter overføringen av forhandlingsansvaret i 2004. Etter 2008 har lønnsveksten i kommunene vært større enn i staten. Rett etter overgangen til KS opplevde lærerne imidlertid en periode med dårlig lønnsutvikling.

(©NTB)