Kroppsøvingsfaget appellerer ved å være motvekt
Elevene verdsetter kroppsøving like mye for hva det ikke er, som for hva det er.
Det var en konklusjon som vokste fram for Linda Røset da hun intervjua 148 tiendeklassinger om kroppsøvingsfaget. Ungdommene var elever ved ti ulike ungdomsskoler.
– Kroppsøvingsfaget appellerte framfor alt i kraft av å være annerledes. Det ga en pause fra vanlige skoletimer, en mulighet til uformelt sosialt samvær og til å styrke sosiale relasjoner, konkluderer Røset i si doktoravhandling om femtenåringenes syn på kroppsøvingsfaget. Linda Røset er førsteamanuensis ved Høgskolen Innlandet.
– Kroppsøving er ikke stillesitting, ikke teori, ikke prøver og lekser. I stedet er det friere rammer, og mulighet for prat og samvær, sier Linda Røset.
Derfor liker elevene kroppsøving. Gleden og trivselen med kroppsøvingsfaget er en befriende motvekt til et rutineprega og prestasjonsorientert akademisk skoleliv gjaldt uavhengig av den enkeltes sportslige kompetanse og erfaring, ifølge Røset.
Hun meiner at det sosiale livet som får utspille seg i kroppsøvingstimene kan ha positive effekter for ungdommene langt inn i framtida. Det kan også styrke viktige sider ved psykisk helse, som identitetsopplevelse, sjøltillit og opplevelse av egenverd.
En trussel mot denne opplevelsen av kroppsøvingstida meinte elevene var vurderinga de var utsatt for.
– Hvordan lærerne la opp undervisninga kunne også gi ulik mulighet for å oppleve kroppsøving som et fristed, sier Røset.
Motivasjon for hele skolegangen
Kroppsøving har et stort potensiale som motivasjon for hele skolegangen, slår hun fast.
De aller fleste tåler jo å slite med fag og oppgaver innimellom, så lenge hverdagen har en balanse mellom strev og pusterom, sier hun. Og kroppsøving kan bidra til den balansen.
– Skal ikke kroppsøvingsfaget kunne ha mål og meining på egne premisser?
– Jeg forstår skepsisen til et slags utvanna kroppsøvingsfag uten aktiv læring, redusert til et pusterom for resten av skolehverdagen. Det jeg ikke forstår er at fagets posisjon skulle bli trua av at det er gøy og trivelig. Definisjonen på «ordentlig» skole kan ikke være et sted der elevene strever og ikke har det hyggelig.
LES: Fem oppfordringer til deg som skal undervise i kroppsøving dette året
Elever blir tilskuere
– Mange elever med ulike funksjonshemminger blir ofte tilskuere i kroppsøvingstimene. Det gir lite av både læring og hygge. Er det et problem?
– Lovverket sier tydelig at i kroppsøving skal elevene få oppleve mestring ut fra egne forutsetninger. At ikke alle elever får delta aktivt er et stort problem som det absolutt må gjøres noe med, understreker Linda Røset, og fortsetter:
– For meg virker det som om lærere finner det krevende å skille mellom ønska praksis på den ene sida og praktisk gjennomførbar praksis på den andre. For å komme videre bør vi starte med å spørre om vi har kunnskap og ressurser til en tilrettelegging som gir alle like muligheter, sier hun.
LES: Nelly er aldri tilskuer når klassen har kroppsøving
I sine egne intervjuer møtte Røset, trass det positive hovedinntrykket, også elever som fortalte om problemer med kroppsøvingstimene.
– Kroppsøving gjør elevene så synlige. De fleste er riktignok innforstått med at alle ikke kan mestre alt like godt alltid. Likevel kan det være tøft for tenåringene å måtte eksponere seg så tydelig fysisk. Og når det butter imot, er det ikke bare å ta seg sammen på en to tre, sier Røset og fortsetter:
Hårfin balanse
– Samtidig er det viktig for ungdommene å bli utfordra i aktiviteter og fysiske møter der du må forholde deg til andre. Ikke minst nå, som så mange møter skjer digitalt. For lærerne kan det være en hårfin balanse mellom å akseptere elevenes grenser og å utfordre, slik at eleven kan få oppleve å bli komfortabel i det som har vært ukomfortabelt, sier Linda Røset.
Hun understreker igjen at kroppsøvingsfaget bør forsvares og legitimeres som fysisk rekreasjon og leik, som motvekt til en ellers akademisert og teoretisk skolehverdag.
– Og så tenker jeg mye på gutten som avslutta intervjuet jeg hadde med ham, med å spørre hvorfor ingen intervjua dem om de andre faga de hadde på skolen, avslutter Linda Røset.