Her er anbefalingene for mat og måltider i barnehagen
Disse 12 punktene fra Helsedirektoratet er viktig å huske på.
Publisert
Sist oppdatert
Rundt 40 prosent av ansatte i barnehagen har ikke nok kunnskap om hva kosthold betyr for barnas fysiske og psykiske helse, viser studie. 53,7 prosent av lederne i barnehagene kjenner til retningslinjene for mat og måltider i barnehagen, mens bare halvparten av øvrige ansatte gjør det, viser studien Mat – og måltidspraksisen i et utvalg norske barnehager . Førsteamanuensis Sissel H. Helland mener det er problematisk at barnehagelærerstudentene har så lite om mat og måltidet i utdanningen.
Her finner du Helsedirektoratets 12 anbefalinger for mat og måltider i barnehagen.
1.Ha minst tre faste
måltider om dagen (frokost, lunsj og ettermiddagsmat) med medbrakt eller
servert mat. Det bør ikke gå mer enn tre timer mellom måltidene. Noen barn kan
ha behov for å spise oftere for å få i seg nok mat. Frukt eller grønnsaker er
passende mellommåltider.
2. Barna bør få god tid til å spise, minst 30 minutter. Mange barn trenger tid for å venne seg til nye smaker og konsistenser.
3. Server hovedmåltidene med mat fra tre grupper slik at de skal være fullverdige.
Gruppe 1: grovt brød, grove gryn og kornprodukter, havregrøt, poteter, fullkornris og fullkornpasta.
Gruppe 2: grønnsaker, frukt og bær.
Gruppe 3: belgfrukter (linser, bønner og erter), fisk og annen sjømat, ost og andre meieriprodukter, egg og kjøtt. Spis magert kjøtt, magre meieriprodukter og matoljer og myk margarin. Begrens rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt, salt og sukker.
Velg matvarer som er merket nøkkelhull. Det betyr at maten har mindre mettet fett, mindre sukker og salt og mer kostfiber og fullkorn. Det skal gjøre det enkelt å velge sunnere matvarer. Bruk brødskalaen til valg av grovt brød. Det finnes grove varianter uten hele frø.
4. Barnehagen bør
servere grønnsaker og frukt eller bær hver dag. Minst tre av «fem om dagen».
Halvparten bør være grønnsaker (eksempler: cherrytomater, gulrot, blomkål og
agurk).
5. Barna bør få lettmelk eller skummet melk og vann til alle måltider. Ha alltid vann tilgjengelig.
6. Begrens servering av kaker, kjeks, is og saft. Unngå godteri, snacks og brus. Be foreldre ta med frukt eller bær, som fruktspyd, oppskårede grønnsaker med dipp eller smoothie på barnets bursdag.
7. Spisemiljøet skal fremme matglede og helse, og personale bør delta aktivt i måltidet. Del gjerne barna i mindre grupper, delta i samspillet og spis gjerne sammen med barna. Det fremmer appetitt og trivsel.
Slik kan du få barna til å smake ny mat
8. Måltidet skal være en pedagogisk arena der barna får medvirke i mat- og måltidsaktiviteter. Barn lærer språk og samspill ved å smøre sin egen brødskive, dekke på og ta av bordet, og lage, smake og lukte ny mat. De får kunnskap om matvarenes navn og bruk og om mattradisjoner.
9. Ha god håndhygiene og la barna vaske hendene før måltidene. Ha engangspapirhåndklær og såpedispenser ved vaskene.
10. Maten skal være lagret, tilberedt, servert og merket etter regler og råd fra Mattilsynet. Det bør ikke gå for lang tid mellom tilberedning og servering av mat. Legg medbrakt matpakke i kjøleskapet.
11. Ta hensyn til barn med særlige behov knyttet til mat og måltider. Det kan være matallergi, matintoleranse, sykdom eller spisevaner, eller barn med nedsatt funksjonsevne. De fleste allergier skyldes proteiner i melk, egg, fisk, nøtter, soya og hvete. Noen har laktoseintoleranse eller cøliaki. Sørg for å ha allergier, symptomer og behandling for hvert barn skriftlig.
12. Barnehagen bør ha en miljøvennlig praksis med lite matsvinn, plantebasert mat og fisk. Bruk mer plantebaserte matvarer og fisk, og mindre rødt kjøtt. Matsvinn reduseres gjennom god kunnskap om oppbevaring, holdbarhet og utnyttelse av matvarer, og god planlegging av innkjøp.
Anbefalingene kommer fra Helsedirektoratet
