Ved Universitetet i Agder (UiA) har majoriteten av
studentene to studiepoeng i mat og måltid. Det er ikke mulig å nå alle mål i
rammeplanen for barnehagelærerutdanningen ut fra så få timer, sier Helland.
Annonse
Utfordret av foreldre
– Alle foreldre har et forhold til mat og måltidet, og
foreldre kan utfordre barnehagelærernes kunnskap om mat og helse. Det kan være
tungt og vanskelig å jobbe med mat i barnehagen, fordi barnehagelærerne ikke
har med seg forskningsbasert kunnskap fra utdanningen, påpeker Helland.
Hun er
barnehagelærer, har fagbrev som kokk og underviser ved
barnehagelærerutdanningen ved UiA. Hun er også forsker ved forskningssenteret
Mat og ernæring i et livsløpsperspektiv ved UiA.
– Dette betyr at barna er prisgitt kunnskapen i barnehagen
de kommer til. Det er mange gode eksempler på at det gjøres mye bra, men også
eksempler der mat og måltidet blir tenkt på som en rutinesituasjon og ikke en
pedagogisk situasjon, sier Helland.
Frem til 2019 hadde studentene kun seks
timer om mat og helse i løpet av tre års utdanning. Da mat og måltidet ble lagt
mer vekt på i den nye rammeplanen for barnehager som kom i 2018, ble det også
et viktigere emne i utdanningen.
– Mat og måltidet er generelt lite implementert i
utdanningen ennå, fordi det betyr at noe må ut. Når fagområdet er så lite
vektlagt i utdanningen, tror studentene at måltidet ikke er så viktig, påpeker
Helland.
Bør ha kunnskap om kosthold
Rundt 10 prosent av studentene ved UiA kan ta fordypning i mat og
pedagogisk måltidspraksis. Universitetet tilbyr også videreutdanningen mat og
måltid i barnehagen for barnehagelærere som allerede er i jobb. Også
høyskolelektor Kari Ryslett ved Høgskulen i Volda synes det er for lite om mat
og måltidet i utdanningen.
– Mellom 2,5 og 7 av
180 studiepoeng er satt av til temaet i utdanningen. Det står ikke i stil med
tilbereding av tre fullverdige måltider hver dag i barnehagen. Det matfaglige
arbeidet har ikke høy nok status, mener Ryslett.
Førsteamanuensis i ernæring Tormod Bjørkkjær ved UiA mener
det å bare få inn litt flere timer om mat og måltid i utdanningen vil ha effekt
på matarbeidet i barnehagen.
– Vi vet at har du foreldre med lavere sosialøkonomisk
status, er det økt sjanse for at du ikke blir vant til så variert mat hjemme.
Da er det viktig at barnehagen er en arena for dette, sier han.
– Rammeplanen er tydelig på at barnehagene skal lære bort
betydningen av mat og matsvinn, og da er det underlig at de som skal formidle
dette til barna, ikke har noe om det i utdannelsen sin, sier ernæringsfysiolog
Kristin Fjæra, som er halvveis i sin doktorgrad ved OsloMet og blant annet
undersøker de ansattes kunnskap om mat og måltider.
– Vet du at fisk er viktig for utviklingen av barnas hjerne,
så kan du tenke at du kan være med å påvirke det. Nå blir det ofte
personavhengig hva barnehagene gjør, sier Fjæra.
Annonse
Universitetene bestemmer
Politisk rådgiver Signe Bjortveit i Kunnskapsdepartementet
sier det er opp til universitetene å bestemme hvordan de skal vektlegge ulike
fag i barnehagelærerutdanningen.
– Har studentene nok timer til å lære om mat og måltidet i
barnehagen i dagens utdanning?
– Den tverrfaglige innretningen på barnehagelærerutdanningen
anses som en styrke for utdanningen. Dette betyr at det er helheten i
utdanningen som skal kvalifisere studentene til barnehagelæreryrket. Hvordan
utdanningen organiseres, er opp til institusjonene, svarer Bjortveit i en
e-post til Første steg.
1. Spis sammen med barnegruppen og bidra til et avslappet og
hyggelig måltid.
Barn aksepterer lettere mat når den tilbys i positive sammenhenger.
2. Vær oppmerksom på at du er en rollemodell ved bordet. Husk at barn kopierer andre, både deg og sine jevnaldrende.
3. Voksne bestemmer hva slags mat som skal serveres.
Det at alle spiser samme mat, virker positivt på å like mat. Ikke tilby barna
annen mat til lunsj enn det som står på menyen.
4. Server rettene med en positiv innstilling, om og om
igjen.
Ikke gi opp når du møter motstand. Barn liker best det de kjenner igjen, noen
må ha tilvenningstid til ny mat.
5. Respekter barns rett til å ha sin egen smak, ingenting er
rett eller feil.
6. La barna forsyne seg selv med veiledning, hjelp og
støtte.
Noen barn liker ikke at maten blandes på tallerkenen. Da kan de selv velge vekk
smak eller konsistens de ikke har lært seg å like ennå.
7. La barna spise mest mulig selv.
8. Barnet bestemmer selv om det vil spise, det er lov å være
kresen.
Du kan for eksempel si: «Dette er en kålrabi, prøv å smake, den smaker litt som
gulrot.» Hvis barnet ikke vil smake, kan du foreslå at barnet kikker, lukter
eller tar på matvaren.
9. Respekter barnets signaler på om det er mett, tørst eller
sulten.
10. Bruk aldri mat eller drikke som belønning, straff eller
trøst.
Unngå «Hvis du spiser opp skorpen, kan du …», «Hvis du ikke spiser opp, får du
ikke frukt» eller «Slo du deg? Kom skal du få litt saft».
Kilde: boka «Barn, matmot og måltider» av Sissel H. Helland
og Nina C. Øverby