SV ber Brenna skaffe mer kunnskap om leksefri
SV vil vite mer om hva skoler erfarer når de innfører leksefri. Lærerorganisasjonene støtter forslaget.
– Vi mangler systematisk vurdering av erfaringene med ulike former for å erstatte hjemmelekser med skolelekser i norske forhold. Det finnes mye internasjonal forskning, men lite forskning på forsøk i Norge, sier Freddy André Øvstegård (SV).
Sammen med partikollega Kari Elisabeth Kaski har han levert inn en representantforslag der de ber om at det samles inn mer kunnskap om leksefri i norske skoler.
Samtidig vil de ha Stortinget med på at det skal legges til rette for kommuner og skoler som ønsker å teste ut leksefri.
– Vi mener at nasjonale myndigheter bør gi skoler som ønsker å erstatte hjemmelekser med skolelekser faglig støtte til dette. Det finnes forskjellige måter å gå frem på her, så gode råd og retningslinjer fra Utdanningsdirektoratet vil være nyttig. For eksempel om involvering av lærere og foreldre, sier Øvstegård.
Les også: «Jeg hater disse leksene!»
– Lærerne bestemmer ikke alt
Per i dag er det ingen krav om at skolen skal gi elevene lekser. Utdanningsdirektoratet skriver imidlertid at når skolen bruker lekser, er det viktig å se leksene i sammen heng med elevenes læring og arbeidet med læreplanene.
Utdanningsdirektoratet har heller ingen eksakt oversikt over hvor mange skoler eller kommuner som tester ut alternativer. Men en undersøkelse fra 2019 viste at det 9 av 10 norske grunnskoler har lekser.
En av de kommunene som har kuttet lekser er Moss. Der ble det vedtatt politisk, til protest fra lærerne, som pekte på at det bør være opp til dem å bestemme.
Øvstegård sier SV mener læreren skal ha mye å si hva gjelder lekser, men ikke alt.
– SV er opptatt av å forsvare det pedagogiske handlingsrommet og metodefriheten, men de hensynene må også veies opp mot hensynet til barns rett til fritid og familielivet. De sistnevnte hensynene har et sterkt rettighetsvern fra internasjonale konvensjoner.
Mener skolen er rigget for lekser
– SV har programfestet at de ønsker å erstatte hjemmelekser med skolelekser. Hvorfor det?
– Det er et politisk spørsmål fordi lekser griper inn i barns fritid og familielivet utenfor skoletid. Likevel er jeg veldig opptatt av at det å gå fra hjemmelekser til skolelekser ikke er noe regjeringen bare kan tre nedover sektoren, dette må legges til rette for fra nasjonalt og kommunalt hold og ellers jobbes frem nedenfra og opp.
– Men de aller fleste skoler velger i dag å bruke lekser. Hvorfor tror du det er sånn?
– Jeg tror det er fordi skolen i stort er rigget for lekser i dag. Det blir en nødvendighet å pålegge lekser for å få øvd på stoffet. Det er nettopp den riggen vi vil endre, ved å legge til rette for å gjøre øvingsarbeidet på skolen i stedet for å pålagte lekser hjemme.
– Skaper mye stress
I representantforslaget viser SV-erne til forsøket som ble gjort i Trondheim i 2019/2020. Fire Trondheimsskoler deltok i prosjektet hvor to av skolene var helt leksefrie, mens to skoler skulle ha to timers utvidet undervisning. I tillegg fungerte fire andre skoler som kontrollskoler, hvor elevene fikk ordinære lekser.
90 prosent av barna på skolene uten hjemmelekser oppga i ettertid at de opplevde å få mer tid til samvær med familie og venner. De mente også at det var mindre konflikt i familien når de ikke hadde lekser. Det samme sa også over halvparten av foreldrene.
I sluttrapporten svarte også 83,8 prosent av elevene som deltok i prøveprosjektet, at de blir lei av skolen på grunn av leksene.
– Øvingsarbeid i skolen er viktig. Men når det pålegges å gjøres hjemme skaper det mye stress og frustrasjon, samt en avhengighet av foreldrenes utdanning. Da bør vi heller legge til rette for å ta øvingsarbeidet i skoletiden for de som ønsker det, og da kreves det endringer fra politisk hold, sier Øvstegård.
Vil ikke detaljstyres
Så langt har det kommet inn to skriftlige innspill til forslaget, fra Skolenes landsforbund (SL) og Utdanningsforbundet (UDF). Begge fagforeningene skriver at de er positive til en gjennomgang av erfaringene med å erstatte hjemmelekser med skolelekser.
Men både SL og UDF understreker at de er mest opptatt av hva slags lekser som gis og hvor mye. Utdanningsforbundet understreker at de ønsker at det skal være opp til skolene å avgjøre hvorvidt de bruker lekser.
– Utdanningsforbundet ønsker ingen detaljstyring av leksene på den enkelte skole og mener en god leksepraksis kan ivaretas gjennom metodeansvar og prinsipper for god leksepraksis, heter det i høringssvaret.
De legger imidlertid til at det er viktig med dialog med foreldre og elever.
– Hjemmelekser skal motivere til lærelyst og heve kunnskapsnivået. Innspill fra elevene bør også derfor tas på alvor i dialogen om lekser, skriver UDF.