– Lærere som er imot leksefri har fortsatt den sterkeste og mest høylytte stemmen

Kjersti Lien Holte er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høyskolen i Østfold.

Hun har forsket på hvorfor og hvordan lærere praktiserer lekser i barneskolen siden 2012 og på hvordan og hvorfor skoler blir leksefrie eller leksebevisste siden 2018. Hun har engasjert seg i den offentlige debatten for å få økt bevissthet rundt leksepraksis.

– Det mest negative med lekser er den manglende anerkjennelsen av elevers rett til medvirkning i det daglige arbeidet med fag. Lekser fører også til at mange elever opplever å aldri ha fri og å være under et konstant stress eller press. Mange utvikler dårlige arbeidsvaner som utsettelse av arbeid til siste liten, kopiere fra nettet, hastverksarbeid eller å få andre til å gjøre arbeid for seg, sier Holte.

– Undersøkelser viser også at det er en del foreldre som gjør lekser for barna sine for å redusere stressnivået deres eller for å unngå høyt konfliktnivå. Dersom læreren da i tillegg skal vurdere det arbeidet som er gjort hjemme så er det ikke rart at elever fra ressurssterke hjem får gode resultater.

Les også: Rektor oppfordrer flere skoler til å droppe leksene

Sterke leksetilhengere

Denne uken fortalte Utdanningsnytt om Dagali og Skurdalen oppvekstsenter, der de kuttet ut leksene for tre år siden. I dag er skolens leksefrie praksis en del av satsingen på et inkluderende læringsmiljø. Det nikker Holte til.

– Å satse på leksefri er å ta det å skape et inkluderende skole - og læringsmiljø på alvor, sier hun.

– Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet har fortsatt ni av ti norske skoler lekser. Hvorfor tror du så få tester ut leksefri?

– Først og fremst oppleves det tryggere å gjøre det man alltid har gjort. Skolen har begrenset mulighet til å forstå den enkelte elev og families hverdagsliv og utfordringer. Det man ikke ser trenger man ikke å forholde seg til og man kan fortsette som før. Det kan også oppleves krevende å ta innover seg et større ansvar for at alle elever skal få et godt utbytte av undervisningen. Lærere som er imot leksefrie skoler har fortsatt den sterkeste og mest høylytte stemmen i profesjonsfellesskapet på skolene. Mitt inntrykk er at de heller ikke trenger å argumentere for sin forståelse fordi de har en tradisjon i ryggen.

Les også: Politikerne trosser lærerne: Nå blir skolene i Moss leksefrie

Tør ikke være leksefrie

Holte forteller at de i lærerutdanningen er opptatt av å utdanne nye lærere til å ha et kritisk blikk på skolens praksis, inkludert lekser, for at den skal kunne utvikles på gode måter.

– Likevel forteller nyutdannede lærer at de ikke tør være leksefrie når de begynner å jobbe, sier hun.

– Skolen er lærernes domene og er en av få samfunnsinstitusjoner som er monoprofesjonelle. Men en profesjon kan være avhengig av å bli utfordret av andre profesjoner for å endre praksis der tradisjoner har gjort en blind for endringsbehov. Når det gjelder lekser og vurdering så har blant annet helseprofesjoner lenge prøvd å si fra om behov for endringer i skolens praksis.

– Er det noen positive sider ved lekser?

– Det ligger i definisjonen lekser at elevene har blitt pålagt å gjøre noe utenom skoletid og det tenker jeg ikke har noe positivt ved seg. Men det å inspirere elever til å ta med seg erfaringer fra sin livsverden tenker jeg kan være med på å berike og utvide erfaringsgrunnlaget i klasserommet. Det finnes forskning som viser at særlig elever som kommer fra privilegerte hjem, profitterer på skolens leksepraksis ved at de presterer noe høyere. Det er jo positivt for dem.

Alta vil ha prøveordning med leksefri skole for 5. klasse

Ble mindre stressa

Flere steder i Norge etterlyser kommunenes administrasjon skoler som ønsker å teste ut leksefri praksis. Da skolene i Arendal fikk oppfordringen var det imidlertid ingen som meldte seg som pilot. Det samme skjedde i Stavanger. Der etterlyser fortsatt kommunen skoler som er villig til å prøve ut en toårig periode med leksefri.

I Trondheim derimot har de, i samarbeid med NTNU, testet ut ulike former for leksefri praksis.

Fire Trondheimsskoler deltok i prosjektet hvor to av skolene var helt leksefrie, mens to skoler skulle ha to timers utvidet undervisning. I tillegg fungerte fire andre skoler som kontrollskoler, hvor elevene fikk ordinære lekser. Prosjektet ble prøvd ut på 5.-7. Klasse skoleåret 2019/2020.

I forskningsrapporten oppga elevene ved de leksefrie skolene de var mindre stressa enn før, og at de fikk brukt mer tid på venner og familie. Rapporten forteller også at flertallet av foreldrene, hele 75 prosent, mener at lekser kan føre til større sosiale forskjeller.

Rektor ved Stabbursmoen skole, en av skolene som testet ut leksefri, kunne fortelle til Utdanningsnytt at han har endret syn på lekser.

– Hvis man tenker at effekten av lekser er veldig varierende ut i fra den enkeltes barn hjemmesituasjon, kan man med utvidet skole gi barna et bedre tilbud. Slik får alle lik oppfølging og man kan utjevner forskjeller, sa han.

Rektor ved Dagali og Skurdalen oppvekstsenter, Elisabeth Groven, har kommet til samme konklusjon.

– Samfunnet vårt er så sammensatt at vi ikke kan fortsette med pålagt hjemmearbeid. Skal vi inkludere alle, og gi alle elever samme forutsetninger for læring, må opplæringen skje i skoletiden, sier hun.

Les også: Elever i Skien demonstrerte for leksefri skole

En ny lærerrolle

Førsteamanuensis Kjersti Lien Holte mener det er på høy tid å endre leksepraksisen i norske skoler.

– Mye i samfunnet er annerledes nå. Barn og unge har en mye mer omfattende skoledag nå enn tidligere generasjoner. Foreldre flest er i arbeid, og vi har en ny læreplan som vektlegger lærelyst, engasjement og dybdelæring. Det er på tide å tenke nytt om skolens undervisningspraksis, sier hun.

Holte tror fagfornyelsen kan føre til endringer.

– Den nye lærerplanen åpner tydelig for et mer utvidet læringssyn der læring også blir forstått som deltagelse og nyskaping. Lærelyst, engasjement og dybdelæring er og sentral begreper og elevens rett til medvirkning understrekes ytterligere. Etter hvert som det pedagogiske utviklingsarbeidet får fortsette vil nok flere lærer og skoler bevege seg bort fra den kontrollerende lærerrollen hvor det er lite rom for elevene å gjøre feil. Flere vil utvikle en mer autonomistøttende og anerkjennende lærerrolle hvor de heller er i dialog med elever og foreldre.

– En del skoler oppgir nå at de er leksebevisste. Hva tenker du om det?

– Mange skoler har revurdert sin leksepraksis og kommet frem til bedre løsninger som for eksempel å gi elever mer medvirkning, redusere leksemengden og gi mer varierte oppgaver. Problemet med leksebevisst er at veldig mange lærere endrer navnet på opplegget fra lekser til frivillig hjemmearbeid og fortsetter som før. Med det menes at store deler av undervisningen blir overlatt til hjemmene, men at det er frivillig. For foreldre blir det da en enda vanskeligere situasjon enn om det hadde vært pålagt. Ved å bli leksefrie istedenfor leksebevisst blir det kanskje en brattere læringskurve, men den vil bli mer ryddig med mindre misforståelser, sier Holte.

Hun påpeker atdet uansett er viktig at praksis er kunnskapsbasert. Sammen med Elisabeth Rønningen (NTNU) har hun levert et høringssvar til ny opplæringslov som er undertegnet av 33 pedagoger fra ulike universitets- og høgskolemiljøer i landet som påpeker dette behovet.
Høringssvaret kan du lese her.