Fare for storstreik i industrien

Søndag ble det klart at verken Fellesforbundet eller Parat kom til enighet med arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri i den frivillige meklingen. Dermed blir det tvungen mekling, med frist 31. mars.

Om lag 27.600 medlemmer av Fellesforbundet kan bli tatt ut i streik fra fredag dersom heller ikke den tvungne meklingen når fram. Det rammer 950 bedrifter. Av disse er 760 organisert i Norsk Industri, mens resten er bedrifter Fellesforbundet har direkteavtale med.

– Etter to år hvor vi har vist måtehold, venter vi økt kjøpekraft. Det må merkes i lommeboka. Den ventede prisveksten er på 3,3 prosent, så vi forventer ikke noe mindre enn det, sier June Heggheim, tillitsvalgt for Fellesforbundet ved Aibel i Haugesund, hvor hele 627 ansatte kan bli tatt ut i streik.

LES: Brudd mellom partene i lønnsoppgjøret i industrien

Heggheim trekker også fram etter- og videreutdanning og velferdspermisjoner som viktige saker.

– Det er mye som er viktig i år, så jeg håper de imøtekommer våre krav, for streikeviljen er stor, sier Heggheim til NTB. Meklingen mellom Parat og Norsk Industri ble også brutt søndag.

– Vårt mål er å bli enige med Norsk Industri om en ny tariffavtale, men blir det ikke oppnådd enighet, er vi i streik fra fredag 1. april, sier leder Unn Kristin Olsen.

Parat har varslet at om lag 1.000 medlemmer i rundt 60 bedrifter kan bli tatt ut.

Usikkerhet

Lønnsforhandlingene i det som omtales som frontfaget, det vil si industrien, startet 9. mars. Mens arbeidstakerorganisasjonene krever økt kjøpekraft og har vist til stadig stigende priser, har Norsk Industri advart mot en lønnsøkning som vil gå ut over konkurransekraften.

– Det meste er vanskelig, sa Fellesforbundets leder Jørn Eggum da forhandlingene ble brutt 15. mars. Han viste til at det er usikre tider.

Unio krev reallønnsvekst

Unio vil at når lønnsoppgjeret er over skal offentleg tilsette med høg utdanning ha fått ein klar reallønnsvekst og kompensasjon for lønnsmessig etterslep.

Det gjorde også riksmekler Mats Wilhelm Ruland.

– De to foregående oppgjørene har også vært krevende. Det har vært en krevende tid med stor usikkerhet. Mange næringer har vært hardt rammet av pandemien, mange har vært permittert. Det svinger veldig og er store forskjeller i samfunnet, det gjør det vanskelig å finne gode løsninger, sa han før meklingen startet.

Prisvekst

Krigen i Ukraina og sanksjonene mot Russland har medført prisøkninger og uforutsigbarhet for både arbeidstakere og bedrifter. Teknisk beregningsutvalg (TBU), som består av partene i arbeidslivet og legger fram nøkkeltall i forkant av lønnsoppgjørene, oppjusterte like før forhandlingene den ventede prisveksten til 3,3 prosent.

Utfallet av oppgjøret i frontfaget har mye å si for lønnsoppgjøret også i andre bransjer. Tanken med frontfagsmodellen er at konkurranseutsatt industri forhandler først og setter rammene for de andre oppgjørene.