Vil skjevfordele ressurser til skoler og barnehager i Oslo

– Vi må sette inn tiltak i noen bydeler, fordi barnehager og skoler som ligger i bydeler med de største levekårsutfordringene trenger andre tiltak enn der levekårene er på topp, sier byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV).

Denne morgenen er hun på vei til et stormøte med rektorene i Osloskolen. Nylig sto hun på talerstolen på årsmøtet til Utdanningsforbundet Oslo. I sin hilsen var hun opptatt av at det er alt for store sosiale forskjeller mellom ulike bydeler i Oslo og ulike skoler og barnehager. Ifølge Thorkildsen er skjevfordeling av ressursene løsningen. 

–  Aller helst vil vi ha universelle ordninger, som for gratis aktivitetsskole (AKS) til alle barn, men opptrappingen må skje gradvis, sa byråden. 

Utdanningsnytt.no er på alle fylkesårsmøtene - alle sakene finner du her

– Forstår at de reagerer

Da Thorkildsen tiltrådte som byråd for oppvekst og kunnskap hadde hennes forgjenger Tone Tellevik Dahl (Ap) allerede satt i gang arbeidet med å få på plass ekstra lærerstillinger til såkalte "MerLæringslærere", lærere som blant annet arbeider med å styrke lese - og skriveopplæringen. Nå er 200 slike lærerstillinger på plass i Osloskolen. I tillegg er Oslo også pålagt å oppfylle lærernormen.  

Men tiltakene er ikke ukontroversielle. Reaksjonene på det Tellevik Dahl kalte positiv forskjellsbehandling lot ikke vente på seg. Flere rektorer på Oslos vestkant rykket ut i media og var kritiske til forslaget om å omfordele midler.

– Rektorer på vestkantskoler varsler om at de sliter med trange budsjettrammer. Hva sier du til dem?

– Jeg har stor forståelse for at de reagerer. Det at vi skjevfordeler lærerstillinger til noen skoler, har selvsagt konsekvenser for andre, siden kommuneøkonomien totalt sett ikke styrkes, sier Thorkildsen.

– Rettferdig skjevfordeling

I 2014 publiserte Aftenposten en oversikt over hva hver enkelt grunnskole i Oslo får av budsjettmidler per elev. Undersøkelsen viste at skolene som fikk mest fikk rundt 100.000 kroner per elev, mens de på den andre enden av skalaen fikk omtrent halvparten. Oversikten viste at noen av skolene med høyest finansiering, ligger i de mest levekårsutsatte områdene.

Men Thorkildsen holder fast ved at skjevfordelingen er både rettferdig og nødvendig. 

– Høyresiden har tro på at konkurranse gjør skolene bedre. Jeg har ingen tro på at «markedets usynlige hånd» ordner opp. Strukturelle endringer må til og det er behov for en skjevfordeling, sier byråden. 

• Les også: Strid om sosiale forskjeller i Osloskolen 

Vil også skjevfordele i barnehagene

Selv om skjevfordelingen av lærerstillinger i grunnskolen er vedtatt, gjelder det andre regler innenfor barnehagesektoren, noe som gjør at det ikke har latt seg gjøre å få til samme type tiltak der.

– På barnehagefeltet er det inntektsgraderte plasser. Det gjør at 2000 barn med rett til gratis kjernetid ikke får det, sa Thorkildsen på årsmøtet.

Derfor ønsker hun seg en skjevfordelt finansiering også til å bemanne barnehagene.

– Det er ikke greit at barnehager som ligger i områder med store levekårsutfordringer har samme bemanning som barnehager i bydeler der de rikeste og mest privilegerte bor, sa Thorkildsen.

I talen skrøt hun av at det nå bygges flere kommunale barnehageplasser i Oslo, at det føres strengere økonomisk tilsyn, samt at mange av de nye barnehagene som bygges er miljøvennlige plusshus.

– Vi i byrådet i Oslo går dessuten til felles sak med Utdanningsforbundet når det gjelder å stoppe Stoltenberg-utvalgets nye forslag til kartlegging og måling. Vi vil ikke ha en enda mer instrumentell tilnærming til barn, sa hun og fikk rungende applaus fra salen.

• Les også: Oslo-elever er ikke som andre elever

En delt by

Thorkildsen har i tillegg tenkt å gjøre endringer i videregående opplæring, blant annet når det gjelder stykkprisfinansieringen. Men også her møter hun motstand. 

– Jeg har samlet alle rektorene fra øst til vest for å diskutere stykkprisfinansieringen. Og de fleste innser at det er uholdbart at stykkprisfinansieringen gir en tredjedel mindre penger til en videregående skole sammenlignet med en annen. Det utgjør 600.000 kroner forskjell i de årlige budsjettet. Men dette er så klart vanskelige diskusjoner å ta, sier hun.

– Stykkprisfinansieringen har også ført til at skolene med størst frafall får minst penger. Sammen med såkalt «fritt skolevalg» har dette skapt helt uakseptable forskjeller, sier Thorkildsen.

– Det er derfor vi nå har satt ned et kommunalt utvalg som skal utrede inntaksmodellen.

• Les også: Hver elev betyr kroner på kontoen