I kalde kontorlokaler, og under trusselen av de stadige
russiske angrep med krysserraketter og droner, fortsetter arbeidet i
lærerorganisasjonen PON – fagforbundet for ansatte i utdanning og forskning. Siden 2010 har Georgij
Trukhanov (67) vært leder i organisasjonen, som har rundt
halvannen million medlemmer.
De siste månedene har de russiske angrepene vært retta
særlig mot kritisk infrastruktur; forsyning av strøm, gass og vann. De hyppige og
langvarige strømbruddene gjør det svært vanskelig å komme gjennom på telefon.
Derfor er dette intervjuet gjort på e-post.
– Hvor er det aller verst i Ukraina nå?
– I Øst-Ukraina. Der foregår det voldsomme slag, men okkupantene
lar ikke sivile borgere reise uskadd ut av disse områdene. Situasjonen
fortsetter også å være vanskelig i den nylig frigjorte byen Kherson sør i
landet, som er innenfor skuddhold og også et grenseområde. Der terroriserer de
russiske styrkene sivilbefolkningen med daglige beskytninger og rasering av alt
– bygninger, skoler, sykehus og energiforsyning, sier Trukhanov.
Det er gjort skade på 3126 ukrainske utdanningsinstitusjoner
som følge av krigshandlingene, ifølge myndighetene i landet. 337 av disse er
fullstendig ødelagt.
– Får dere informasjon fra lærere i områder som er
midlertidig under russisk okkupasjon, og hvordan beskriver de i så fall
situasjonen?
– Vi får tekstmeldinger og e-post fra pedagoger, i den grad
de har nettilgang. Vi har blant annet fått vite at situasjonen i
Zaporizjzja-regionen er svært vanskelig. Men vi forstår at den som formidler
slik informasjon, kan få problemer. For okkupantene sjekker telefoner og pc-er
gjennom den fryktelige filtreringsprosessen, sier Trukhanov.
Denne prosessen går blant anna ut på at personer i områdene
som er kommet under russisk kontroll blir avhørt og på andre måter kontrollert i forsøk på å klarlegge hvordan de stiller seg til okkupasjonsmyndighetene. I
likhet med Kherson-regionen er mesteparten av den sørlige Zaporizjzja-regionen for tiden okkupert av Russland. Administrasjonsbyene i disse regionene, Kherson
og Zaporizjzja, er derimot under ukrainsk kontroll.
Prøver å dempe barnas frykt
– Hva gjør lærere for å hjelpe barna håndtere frykten og
stresset som følge av krigen?
– Ukrainske lærere gjør alt de kan for å hjelpe barna til
å takle frykten og å få tankene bort fra krig og tap.
Pedagogene snakker så mye som mulig med barna, samler dem i grupper, skaper en
vennlig atmosfære, støtter dem og henleder oppmerksomheten deres over på noe
positivt, forteller Trukhanov.
Han legger til at lærerne også snakker med barna om hvordan
de skal opptre i ulike situasjoner, som for eksempel hvis de ser ukjente eller
eksplosjonsfarlige gjenstander, ved brann og når de hører sirener som varsler om
luftangrep.
– Gjennom lek simulerer man ulike situasjoner og finner
veier ut av dem. Barna får hjelp til å håndtere frykten gjennom blant annet å
tegne og å gjøre frivillig arbeid. På skolene er det dessuten psykologer som
jobber profesjonelt med barna.
Noen går okkupantenes ærend
– Hvordan ser dere på lærere i okkuperte områder som
aktivt arbeider etter opplæringsprogrammene som okkupasjonsmyndighetene prøver
å innføre?
– Negativt. Men det er ikke mange slike tilfeller. I Ukraina
kan det å hjelpe fienden føre til straffansvar, og det gjelder også pedagoger.
Han påpeker imidlertid at denne paragrafen i straffeloven om
kollaboratørvirksomhet omfatter ikke lærere eller andre arbeidstakere som
fortsetter å arbeide til nytte for Ukraina.
– En lærer i okkuperte områder som fortsetter å undervise
barn etter ukrainske læreplaner, regnes derfor ikke som kollaborant.
Derimot kan lærere bli straffet dersom de med vilje driver
propaganda for den russiske virkelighetsbeskrivelsen, støtter den midlertidige
okkupasjonen og underviser barna etter den russiske læreplanen, forteller han.
Vanskelige forhold for undervisning
– Mange lærere fortsetter å undervise elevene sine
gjennom digitale plattformer. I hvilken grad har dette vært vellykka?
– Ifølge loven kan pedagoger selv bestemme hvor de skal
arbeide fra, dersom det er mulig å drive fjernundervisning. Men akkurat nå er
det vanskelig å si noe om hvor vellykka dette arbeidet er. Noen ganger hører vi
om vanlige, normale arbeidsforhold. Men i tillegg til det doble arbeidspresset
det er å undervise både fysisk og digitalt, har de også problemene med mangel
på strøm, nettilgang og dermed manglende muligheter til å gjennomføre
undervisningen, sier forbundslederen.
Ifølge Undervisnings- og forskningsdepartementet oppholdt
11 360 pedagoger seg i utlandet per 4. desember.
– Men etter at krigen er vunnet, håper vi at mange av disse
vil komme tilbake til Ukraina og skolene våre, understreker han.
– Vet dere omtrent hvor mange lærere som er blitt drept
eller skadd som følge av krigshandlingene?
– For øyeblikket er det ingen offentlige instanser som har tall
på sivile tap i krigen, og dermed heller ikke hvilket yrke de omkomne hadde.
Iblant offentliggjør riksadvokatembetet antall drepte barn.
Den siste oversikten viste at 443 barn har mista livet siden fullskala-krigen
starta i februar. 855 barn er skadd. Disse tallene er ikke endelige, fordi det
gjenstår å slå antallet fast i områder der det foregår kamper og i midlertidig
okkuperte og i frigjorte områder.
Ber norske lærere få fram fakta
– På hvilken måte kan norske lærere hjelpe sine ukrainske
kolleger?
– Den beste veien å hjelpe Ukraina og ukrainerne på, er å sjekke all informasjon man leser, ikke støtte russisk propaganda og spre sannheten om krigen i Ukraina slik at så mange som mulig kjenner til grusomhetene og folkemordet som finner sted der.
Georgij Trukhanov vil også takke norske lærere for støtten til ukrainske kolleger som har flyktet til Norge, og for hjelpen fra norske myndigheter.
– Den norske regjeringens holdning til Ukraina er til uvurderlig støtte for vårt
folk, sier forbundslederen.
Han er også takknemlig for støtteerklæringen fra ETUCE, som
er den europeiske sammenslutningen av forbund for ansatte innen utdanningssektoren.
Den internasjonale lærerorganisasjonen Education
International har ennå ikke konkludert om hva som skal skje med den russiske
lærerorganisasjonen ESEUR, som har stilt seg bak Russlands angrep på
nabolandet. En ekspertkomité har utreda spørsmålet i flere måneder, og en
avgjørelse kan trolig ventes på nyåret.
– Hva synes dere om at medlemskapet til ESEUR ikke er
suspendert?
– Det er vanskelig å vurdere, siden avgjørelser tas i
fellesskap. Jeg tror det er et spørsmål om tid, svarer Trukhanov.
Trosser droner og raketter
– Hvordan klarer dere i det hele tatt å holde forbundet i
funksjon i en tid med krig og unntakstilstand?
– Til tross for svært vanskelige arbeidsforhold, med stadige
strømutkoblinger og bortfall av nettforbindelsen, lar ikke forbundet sine
medlemmer i stikken med deres problemer. Under unntakstilstanden har forbundet
fortsatt å møtes og fortsetter med sine grunnleggende aktiviteter.
Han forteller at medlemmer daglig kontakter organisasjonen for
å rådføre seg om arbeidet under unntakstilstanden.
– Det dreier seg for eksempel om det å flytte mellom ulike
deler av landet, nye livs- og arbeidsvilkår, og også alle aspekter med
fjernundervisning. Vi ser gjennom dokumenter som berører medlemmenes
rettigheter og interesser. Dessuten kommer vi med synspunkter på lovforslag og
gir økonomisk og psykologisk hjelp til lærerne.
Hovedstaden Kyiv er en av byene som gjentatte ganger er
blitt utsatt for russiske luftangrep. Men forbundsleder Georgij Trukhanov gjør det klart at PONs arbeid fortsetter til tross for vanskelighetene.
– Nå arbeider vi i kalde bygninger, uten strøm eller nett.
Eller vi jobber fra andre bygg. Forbundet vårt forsetter sitt daglige arbeid, der
er det er mulig. Og der det er trygt nok.
