Ill.foto: Mostphotos
Leser ikke unge nok? La dem lese mer, da!
Debatt: – Et lese- og litteraturbasert norskfag gir morsomme og interessante timer som er meningsfulle og utviklende for elevene.
Nok en gang har PISA-undersøkelsen
vist at norske elever ikke leser godt nok. Andre undersøkelser viser at andelen
unge som leser litteratur på fritiden synker, at det leses få lange og utfordrende
tekster og at det ikke arbeides godt nok med tekster i norske klasserom. Kunstig intelligens og
digitalisering av skolen utfordrer kjerneferdigheter i lesing og skriving.
Bildet
er unektelig noe dystert, og vi må være ærlige nok til å innrømme at vi ikke
lykkes godt nok med opplæringen i kjerneferdighetene i norsk skole. Et lese- og
litteraturbasert norskfag kan bidra til å snu trenden.
De unge må få lese mer
Jeg leste for en stund siden en
kommentar på en norsklærerside på Facebook hvor en norsklærerkollega foreslo at
alle elever burde lese én hel bok i løpet av skoleåret. Jeg tenkte, én hel bok
i løpet av et helt år? Mine elever på Nesbru videregående skole som skal bli studenter
om bare et år eller to? Jeg tenkte: Sikter vi ikke litt lavt da, gir vi ikke elevene
litt lite å tygge på? Norskklassene mine leser da seks-sju-åtte bøker i året. Leser ikke unge nok? Da må vi la dem lese mer!
Nå leses det tross alt en god del i
mange klasserom, og dyktige norsklærere gjør faget interessant, men de får lite
hjelp fra skolemyndighetene som legger rammene for innholdet og fra kommuner
som sparer bort skolebibliotekene. Mange norsklærere opplever at norskfaget er
overfylt, fragmentert og overfladisk med et utall emner og temaer, kunnskaps-
og ferdighetskrav og lite tid til fordypning og til å lese nok. Mange elever
leser få eller ingen hele bøker, ofte bare fragmenter og korte utdrag og ofte stort
sett bare på skjerm. Det er rett og slett ikke godt nok.
Norskfaget har en nøkkelrolle i lese-
og skriveopplæringen og tiden er moden for en debatt om lesingen og
litteraturens plass gjennom hele skoleløpet. Når forskningen viser at en leser bedre og lærer mer av å lese på papir
kontra å lese på skjerm, må vi gjøre det. Når forskningen viser at norske
elever ikke leser nok og langt nok og vanskelig nok, må vi lese flere og
lengre og mer kompliserte tekster. Vi trenger ikke undervurdere norske elever,
vi kan være mer ambisiøse enn kanskje å lese én eneste bok i løpet av
skoleåret. Og det finnes hjelpemidler for de som trenger det.
Et lese- og litteraturbasert norskfag
Det er jobben min å studieforberede
norske videregåendeelever og jeg vil altså slå et slag for et mer lese- og
litteraturbasert norskfag på videregående skole:
Vi sitter i hestesko i et klasserom og dypdykker i opera-referansene i J.M. Coetzees Vanære og hva de sier om skiftende mannsroller, eller vi diskuterer
om det er natur-, kjønns-, klasse- eller koloniseringsperspektivet som er den
mest treffende lesemåten av Hamsuns Pan. Eller vi psykoanalyserer et
utvalg ku- og fallossymbolikk, ødipuskompleks og Tronds egenterapi i Ut og
stjæle hester av Per Petterson.
Jeg underviser i norsk ved IB-linja
(International Baccalaureate) på Nesbru videregående skole. Norskfaget ved IB-linja er lese-
og litteraturbasert i en helt annen grad enn i den ordinære norske læreplanen. Jeg
tror det er mye her som norskfaget kunne la seg inspirere av.
I disse norskklassene
leser vi mye. Vi fordyper oss stort sett i hele verk og bruker lang tid og er
grundige. Vi leser også oversatte bøker: Norske videregåendeelever bør da lese Den
fremmede, Mørkets hjerte, Vanære og Nervøse tilstander (for
eksempel)! Vi bruker psykoanalyse, feminisme, postkolonialisme og økokritikk som
rammeverk for forståelsen av litteraturen. Det gjør litteraturen mer levende,
relevant og interessant enn om vi skal drepe litteraturinteressen med å la dem
«peke på litteraturhistoriske trekk fra realismen i utdragene fra Ibsens
stykker».
Hva kan et slikt lese- og
litteraturbasert norskfag tilby? Mye, er min erfaring. Et lese- og
litteraturbasert norskfag gir sårt tiltrengt lesetrening. Elever trenger å øve
på leseutholdenhet og konsentrasjon og på å beherske ulike lesestrategier, og
det inspirerer til livslange lesevaner.
Et lese- og litteraturbasert
norskfag gir solide ferdigheter i tekstforståelse, analyse og tolkning og lar
elevene øve på de beste og mest komplekse teksttypene – god skjønnlitteratur.
Kan de forstå, analysere og tolke skjønnlitteratur forstår de også andre
teksttyper og kulturuttrykk – og verden rundt seg. På dette nivået (studieforberedende
linjer på videregående) må elevene også introduseres for akademiske tekster.
Et lese- og litteraturbasert
norskfag gir fordypning og trygghet i å bruke ferdighetene på nye og andre
områder. Dette er overførbare ferdigheter – læreplanens prinsipp om dybdelæring
blir faktisk gjennomført i praksis. Elevene må fordype seg for å bli gode og oppleve
mening og mestring.
«Litteratur er gøy!»
Mange mener det er en motsetning
mellom å lese av lyst og å dyplese på skolen. Jeg tror at jo dypere vi studerer
et litterært verk desto større er opplevelsen, forståelsen og mestringen. Det
er litteraturen i seg selv og dypdykket i den som er interessant. Et lese-
og litteraturbasert norskfag gir morsomme og interessante norsktimer som er
meningsfulle og utviklende for elevene.
Et lese- og litteraturbasert
norskfag gir kulturforståelse og felles referanser til historie, kulturhistorie
og annen litteratur, både norsk og internasjonal. De felles referanserammene
trenger ikke være en tvangstrøye, den litterære kanon er dynamisk og løs og kan
alltid aktualiseres.
Min erfaring er at et lese- og litteraturbasert norskfag hjelper elevene
å lese mye, langt og komplisert og å skrive gode faglige tekster, å få solide
grunnferdigheter i tekstanalyse og tekstforståelse og å bli godt
studieforberedte. I tilbakemeldinger sier mange av elevene at de
leser mer skjønnlitteratur frivillig etter videregående enn de gjorde før.
Veldig få sier etterpå at de hadde ønsket seg et norskfag med mindre lesing. Og de sier ting som at «Litteratur er
gøy!» eller «Jeg elsket norsk på videregående!» i evalueringer av faget. Det er
jeg og elevene helt enige om.
