Ved hjelp av VR-briller får elevene prøve seg i sitt fremtidige yrke

– Hvem vil prøve først, spør professor Ekaterina Prasolova-Førland og legger fram et par VR-briller.

Ti videregåendeelever fra 3. trinn er nettopp kommet inn døra på Norges teknisk-naturfaglige universitet (NTNU) i Trondheim. De studerer til tannhelsesekretær ved Thora Storm videregående skole.

– Jeg kan prøve, sier Johanna Tverdal (20) og tar imot briller og kontrollere.

– Hensikten er å se hvordan yrket deres blir i praksis og om applikasjonen er brukervennlig, sier Prasolova-Førland til elevene.

Hun håper at VR-briller kan integreres mer i skoleundervisning.

Dra til Mars eller havets bunn

– VR kan brukes til læring og trening i alle områder, forteller Prasolova-Førland engasjert.

Hun leder forskningsgruppen IMTEL (Innovative Immersive Technologies for Learning) og VR-labben på NTNU Dragvoll hvor det forskes på hvordan VR- og AR-teknologi kan brukes til læring. De jobber med flere applikasjoner rettet mot både grunnskoler, universiteter og Nav.

– Første steg er å sjekke dagens arbeidsoppgaver på det virtuelle nettbrettet, forklarer Prasolova-Førland for elevene.

Les også: Den digitale utviklinga endrar også yrkesfaga

Elevene er på besøk for å teste en karriereveileder Prasolova-Førland og hennes forskningsgruppe utvikler i samarbeid med Nav. Den skal gi unge arbeidssøkere og ungdomsskoleelever mulighet til å prøve ulike yrker før de bestemmer seg for hva de vil satse på.

Johanna Tverdal, nå iført briller og kontrollere, snur på hodet, løfter armene, og trykker på en knapp for å åpne en virtuell dør. Hun er nå på et tannlegekontor og må finne datamaskinen.

– Hvert rom inneholder en arbeidsoppgave. Den neste oppgaven er å gå inn på lageret for å bestille varer, sier Prasolova-Førland.

Tverdal stopper opp: – Oi, nå ble alt helt svart.

– Ups! Ja, dette er fortsatt en prototyp, ler en av datastudentene som veileder elevene i VR.

Erfaringsbasert læring

Prasolova-Førland ser stort potensial for VR-teknologi i skolen: – Teknologien kan gi mange muligheter man ikke får med tradisjonell undervisning. Man kan dra på klassetur til Australia, til månen, Mars eller havets bunn.

Sammen med flere fagmiljøer har labben utviklet virtuelle læringsmiljøer for å lære matematikk, historie og språk. Også studenter i nevrovitenskap ved Kavli-instituttet ved NTNU har brukt AR-briller for å øve på hjernedisseksjon.

– Vi jobber også med en app som skal visualisere klimaendringer i Trondheim og hvordan dine valg påvirker byen. Håpet er å lansere det for skoleelever over nyttår. Vi har fra før en VR-app der man løper gjennom Bakklandet og må skyte biler og CO2-molekyler for å redde byen fra oversvømmelse, som ble brukt i undervisning ved NTNU.

Prasolova-Førland mener det mest essensielle VR kan gi, er erfaringsbasert læring.

Hensikten er å se hvordan yrket deres blir i praksis og om applikasjonen er brukervennlig. Ekaterina Prasolova-Førland, professor

– Med VR kan man trene på ting som kanskje er for vanskelig, risikabelt eller for dyrt i virkeligheten, som å blande kjemikalier eller trene på hjernedisseksjon.

– Er læringseffekten av VR-briller evaluert?

– Det finnes massevis av studier om bruk av VR/AR for læring og trening på skoler, universiteter og i organisasjoner. Ofte finner man at bruken fører til større engasjement, sier Prasolova-Førland.

Les også: Kunstig intelligens og læringsanalyse for læring og vurdering

Kan gi god innføring i arbeidsoppgaver

Etter at en liten bug i systemet er ordnet opp i, prøver flere elever brillene.

– Disse kan teleportere deg rundt. Du bruker laseren til å hente ting eller åpne dører, blir elevene forklart.

Elevene går inn på tannlegekontorene, legger lagervarer i hylla og blander miksturer for å ta tannavtrykk. Én elev påpeker at det virtuelle rommet ser realistisk ut, en annen at det burde være lettere å helle vann fra en flaske for å blande mikstur.

– Jeg tror dette er framtida. Gi det noen år, så blir dette kanskje implementert i undervisningen, sier lærer ved Thora Storm, Sissel Sandvik Ohm, som har fulgt elevene til labben.

Hun påpeker at personlige møter og kommunikasjon med pasienter er viktig for tannhelsesekretærer, noe som kanskje burde implementeres i VR-universet.

– Men VR kan gi en god innføring i arbeidsoppgaver og gjøre undervisningen mer spennende.

– Tryggere å trene i VR først

– Det er jo lærerikt, sier Johanna Tverdal, som var først ute i å teste det kunstige tannlegekontoret.

– Kunne slike oppgaver vært brukt på skolen?

– Ja. Ikke alle skoler har klinikk i klasserommet. Da kan VR være nyttig, sier Diana Bostad (18).

Oppgavene de prøvde i dag, baserer seg på klinikken de selv har på skolen.

– Jeg tror dette hadde vært nyttig for elever på videregående trinn 1 (vg1) og vg2. Man kan bli tryggere ved å gjøre oppgavene i VR først og så på ordentlige pasienter senere, sier Bostad.

– Er man er usikker på hvilken linje man vil velge, kan man få litt innblikk, er jentene enige om.

– Supplement

Professor Prasolova-Førland mener at VR-teknologi kan gi bedre motivasjon og konsentrasjon.

– En studie om VR i matematikkundervisning viste at særlig gutter ble mer konsentrert. Med VR-briller kan man ikke sjekke mobilen eller bli distrahert av andre ting, sier hun.

Hun håper virtuelle og fysiske læringsmiljøer kan utfylle hverandre.

– Jeg mener ikke man skal bruke VR til alt. Man skal heller ikke bruke teknologien alene. Det bør være et supplement til ordinær undervisning, sier Prasolova-Førland.

– Hvordan er miljøaspektet ved teknologien; hvor ofte må brillene skiftes ut?

– Det kommer stadig ny teknologi slik at vi pleier å skifte ut VR/AR briller etter to-tre år, omtrent som mobiltelefoner, svarer professoren

Tror VR kan erstatte noe av teorien

Geir Ketil Ulriksen testet VR-briller på elever som utdannet seg til å bli bilmekanikere. Han mener VR kan erstatte noe av den teoretiske undervisningen.

En som har tatt i bruk VR-teknologi i undervisningen er lærer Geir Ketil Ulriksen, som underviser i faget teknologi og industri på Charlottenlund videregående skole i Trondheim.

I 2019 deltok han på et seminar hos NTNU. Her ble han introdusert for VR-briller som læringsgrep i norskfaget. Kunne dette grepet også brukes i yrkesfagene?

Til slutt fikk han og tre medstudenter mulighet til å utvikle et undervisningsopplegg for elever som ville bli bilmekanikere. Det resulterte i en bacheloroppgave i 2020.

– Bacheloroppgaven gikk ut på å bruke ny teknologi og nye metoder for å lage undervisningsopplegg, sier han

Skiftet bremser virtuelt

Sammen med Nardo bil og datastudenter ved NTNU utviklet de en app hvor én av oppgavene var å sjekke bilbremser.

– Tanken var at VR-briller kunne erstatte noe av den teoretiske undervisningen, sier Ulriksen.

Elevene utførte en bremseprøve på biler, som om de skulle tatt en EU-kontroll. Bremser sjekkes gjennom et spesielt apparat, som ble laget i VR-versjon.

– Oppdaget man feil, ble bilen flyttet til en bukt hvor man hadde mulighet til å skifte bremseklossene virtuelt, og man kunne vri seg 360 grader rundt i verkstedet og hente ting.

Sammen med øvelsen var det lagt inn en filmsnutt som viste de ulike arbeidsoppgavene. Etter øvelsen skulle elevene koble det de nettopp hadde lært, til lærerplanen. Noen ble overrasket over at de nettopp hadde lært fysikk.

Bedre grunnkompetanse

– Vi konkluderte med at elevene oppnådde læringseffekt av VR-undervisningen og at det hevet grunnkompetansen deres.

Mange sa også at det var artig og spennende.

– En elev med ADHD var veldig stolt av å få til det praktiske arbeidet. En annen påpekte at de fikk jobbe med moderne biler i VR. Vanligvis skrudde de bare på gamle biler fra 1990-tallet.

Noen elever var likevel skeptiske. Kunne VR-undervisningen erstatte det fysiske arbeidet de likte så godt?

– Det var aldri tanken. I stedet for tavleundervisning og teori, er håpet at faget kan bli mer praktisk, sier Ulriksen.

– Vår ambisjon var å gi elevene mer kunnskap før de faktisk begynte med det fysiske arbeidet. Å bygge opp en grunnkompetanse på denne måten kan redusere feil, fordi elevene starter på et høyere nivå.

Kan søke om tilskudd

Ulriksen vil gjerne benytte VR-briller i undervisningen på sin nåværende arbeidsplass, men prislappen bremser.

Nå vil han søke om støtte hos Utdanningsdirektoratet til VR-teknologi.

– De tilbyr et tilskudd til yrkesfaglige utdanningsprogram, kombinert med at de skal forske på om tilskuddet fører til en endring i fylkeskommunens investeringer.

Blir søknaden om tilskuddet, som ifølge Udir.no er et engangsstipend, innvilget, må skolen betale 30 prosent av utgiftene.