Elevenes læring er målet, ikke testing for testingens skyld

Utdanningsforbundet i Oslo (UDF) tillegger meg meninger jeg ikke har. I Osloskolen er ikke tester og kartlegginger et mål i seg selv, men et verktøy for å gi bedre oppfølging av den enkelte elev.

Utdanningsforbundet i Oslo skriver i Utdanningsnytt om hvordan vi kan skape en mer praktisk og variert undervisning i skolen. Jeg opplever at vi er enige om veldig mye. Det er jeg glad for, og jeg ser frem til å jobbe med skolene og lærerne våre for å få realisert en skole som løfter alle elever, og gir økt motivasjon, mestring og læringsglede.

UDF peker på flere grep jeg støtter fullt ut.

Skolene ønsker og trenger et tilstrekkelig økonomisk handlingsrom for å gi mer variert undervisning, og for å lage et godt lag rundt eleven. Dette har vi prioritert høyt i Oslobudsjettet for 2024, og i 2025-budsjettet som nå er lagt frem.

Vi styrker alternative opplæringsarenaer, leverer et stort yrkesfagsløft og prioriterer satsinger mot ungt utenforskap og for bedre tilpassing for elever med særskilte behov. Byrådet vil skape en skole med flere veier til å fullføre og bestå, og hvor alle har gode grunnleggende ferdigheter når de går ut av grunnskolen.

Byrådet vil gjennomføre en ungdomsskolesatsing frem mot 2027 for å øke motivasjonen og læringsutbyttet til elevene, og sikre høy trivsel og lærelyst, spesielt i levekårsutsatte områder.

Tillit og ansvar

Så er jeg fullt klar over at Utdanningsforbundet har en annen politisk linje når det gjelder tester og kartlegginger i skolen enn byrådet, og den diskusjonen ønsker jeg velkommen. Men jeg opplever at de ilegger meg og byrådet meninger og holdninger vi ikke har i sitt innlegg. Det må besvares.

Tester og kartlegginger er ikke et mål i seg selv for byrådet. Det ville vært en svært underlig inngang til det å styre skolen. Alt vi foretar oss handler om å til syvende og sist gi elevene best mulig forutsetninger for å lære, utvikle seg og lykkes i livet. Det ansvaret må kommunene som skoleeiere ta. I dette inngår det å ha god og systematisk oppfølging av faglige resultater i skolen.

Byrådet ønsker å vite hvordan utviklingen i Osloskolen går, og hva utfordringene vi sliter med faglig og sosialt er. Det indikerer på ingen måte noen mistillit til lærerne. Tvert imot trekker jeg alltid frem lærernes avgjørende rolle i det å ha, og følge opp, det faglige ansvaret for elevenes læring. Og jeg vil fortsette å gjøre det vi kan politisk for å sikre at lærerne har tid, ressurser og kompetanse til å gjøre nettopp det.

Men jeg mener helt oppriktig det er mulig å ha full tillit til lærernes arbeid i den daglige oppfølgingen av elevene, og samtidig være en skoleeier som tar ansvar for å følge med på at vår viktigste sosiale dannings- og utdanningsarena leverer høy kvalitet. Noe annet ville være en politisk ansvarsfraskrivelse. Det tror jeg også at UDF er enig i.

Bekymret for regjeringens grep

I diskusjonen om nasjonale prøver er det et legitimt poeng at kartlegginger ikke bør ha for mange formål for å kunne gi best mulig informasjon til de som skal benytte seg av resultatene. Dette er en diskusjon som har pågått over mange år.

Jeg er åpen for å diskutere om det bør gjennomføres to separate prøver med ulike formål til erstatning for nasjonale prøver. Men det ser ut til at regjeringen er mest opptatt av å endre de nåværende prøvene til å kun være læringsstøttende, uten å tydeliggjøre hvordan vi skal erstatte den delen av prøvene som oppfyller formålet med å gi god styringsinformasjon. De sier samtidig at antallet prøver ikke skal øke. Da er det vanskelig å trekke en annen slutning enn at vi som skoleeier mister et viktig verktøy for å følge med på utviklingen i skolen.

Jeg håper at regjeringen snart skjønner hva de gjør, tar kommunenes behov som skoleeier på alvor. Da må vi ha et felles kvalitetsutviklingssystem som gir både lærere, skoleledere og kommunene god nok informasjon til å skape en best mulig skole.