Riksrevisjonen i Sverige mener finansieringen av friskolene må endres

Riksrevisjonen skriver blant annet at dagens finansieringssystem bør endres fordi det motvirker en likeverdig skole.

Regjeringen har tidligere sagt at friskolene overkompenseres og det ble fremmet forslag om å redusere skolepengene med mellom åtte og ti prosent. Men da forslaget var oppe i Riksdagen fikk det ikke flertall. Heller ikke Riksrevisjonen mener at dette er riktig vei å gå. Deres forslag er i stedet å utrede et fast standardbeløp for friskolene.

Tidligere fikk de svenske friskolene samme sats som norske friskoler, det vil si 85 prosent i offentlig tilskudd. Men det ble omgjort og nå får friskolene 100 prosent. Det betyr at friskolene får samme grunnbeløp per elev som kommunale skoler og pengene følger eleven.

Dette systemet har medført at når kostnadene for kommunens skoler øker, for eksempel på grunn av at de har flere elever med behov for ekstra støtte, så økes også budsjettet til friskolene, uavhengig av om friskolene har økte kostnader. Men samtidig er det en usikkerhet knyttet til hvordan kommunen beregner nivået på skolepengene.

Les også: Socialdemokraterna vil forby friskoler å ta ut utbytte

Karakterinflasjon

Denne våren har det svenske tidsskriftet Læreren, som gis ut av Utdanningsforbundet i Sverige, avdekket betydelig karakterinflasjon i svensk skole. Karakterinflasjonen dokumenteres gjennom en sammenligning av sluttkarakterene på ungdomstrinnet og karakterene på de nasjonale prøvene.

I snitt fikk fire av ti niendeklassinger fikk høyere sluttkarakter i matematikk enn hva de presterte på de nasjonale prøvene i 2019. Hele 39,3 prosent av elevene fikk høyere sluttkarakter i matematikk enn de fikk på nasjonal prøve i matematikk. I svensk var det tilsvarende tallet 27,5 prosent.

Linnea Lindquist, en aktiv skoledebatteør og rektor ved Hammarkullsskolan i Göteborg, har sammenlignet sluttkarakterene til elever på 81 skoler drevet av privateide koserner og sammenlignet dem med sluttkarakterene til andre privatskoler rundt i Sverige for å sjekke avvik.

– Et ekstremtilfelle er Pops Academy i Stockholm. Der fikk 96,2 prosent av elevene høyere karakter i matematikk enn resultatet på de nasjonale prøvene, sier Lindquist til Läraren.

Mener ny lov ikke virker

Skolverkets rapport «Analyser av likeverdig karaktersetting mellom elevgrupper og skoler» fra 2019 viser også at skillet mellom sluttkarakter og nasjonale prøver har vært stor over lang tid, og størst er avviket på friskolene.

I 2018 innførte regjeringen en ny formulering i skolelovgivningen for å forsøke å komme karakterinflasjonen til livs.

– Det påvirket absolutt ingenting. Spredningen i karakter er like stor som tidligere, säger Jonas Vlachos, professor i nasjonaløkonomi ved Stockholms universitet til Läraren. Han har gjennom mange år dokumentert karakterinflasjonen i Sverige.

Tidligere utdanningsminister Anna Ekström (S) sier at det ikke er valgfritt for lærerne om de skal ta hensyn til lovendringen. Men mange lærere mener formuleringen er uklar, skriver Läraren.

Vurderer automatisk retting

– Det er læreren som er ansvarlig for karaktersettingen. Man skal altså se på sitt eget grunnlag for å sette karakter, samtidig som resultatene på nasjonale prøver skal også tas med i betraktning, uttaler Ekström.

Skolinspektionen har gransket sju friskoler og 23 kommunale skoler våren 2022. Men Linnea Lindquist mener denne granskingen ikke kommer til å avdekke de mest oppsiktsvekkende forskjellene.

Så langt er det ingen planer om å stenge ned skoler etter Skolverkets granskning, uttalte Ekström. Men hun sa at Skolverket vurderer tiltak, blant annet digitalisering av nasjonale prøver med automatisert retting. For så lenge det er mennesker som setter karakter, karaktersetting så kan karaktersettingen bli ulik, framholder hun.

Til Läraren sier hun samtidig at: – Men en viktig del av det å styrke likeverdigheten, er å minske markedsstyringen som er motoren som holder karakterinflasjonen i gang.