UDFs kampanje «Savnet lærer» overdriver lærermangelen med faktor 4

På sine nettsider for kampanjen «Savnet lærer» hevder Utdanningsforbundet at «16.400 lærere er savnet i Norge». Jeg har støtt på tallet blant annet på oppslag på T-banen.

Tallet utdypes slik:

«Legger man sammen tallene for den offentlige skolen, for både grunnskole og VGO, er det nesten 15.000 (14.838) lærerårsverk som mangler lærerutdanning. Det tilsvarer 17,5 prosent, eller mer enn 1 av 6. Totalt – i både offentlige og private skoler, både grunnskoler og VGO – er det nesten 16.400 (16.388) eller 1 av 5 lærerårsverk (18,2 prosent) som mangler lærerutdanning. Dette er den totale lærermangelen i Norge. Tallene […] er basert på SSBs statistikk for 2020 ‘ansatte i barnehage og skole’.»

Les også: UDF: Bare fire kommuner bruker ikke lærere uten godkjent lærerutdanning

Tallene er utdypet i tre bombepunkter; det synes ikke å være full samstemthet mellom første punkt nedenfor og tallet 17,5 prosent ovenfor:

• «I 2020 ble 11.601 lærerårsverk i offentlige og private grunnskoler utført av ansatte uten lærerutdanning. Det tilsvarer 17,5 prosent av alle årsverk og 8,4 millioner undervisningstimer.
• I offentlige og private videregående skoler ble 4787 årsverk utført av ansatte uten lærerutdanning. Det tilsvarer 20,4 prosent av alle årsverk.
• Over 1200 «lærere» som i 2020 underviste på videregående hadde bare utdanning fra videregående skole eller lavere.»

Ikke noe sted på kampanjens nettsider er det vist til at dette er omstridte tall, for så vidt som det finnes en annen statistikk, nemlig Utdanningsdirektoratets «Grunnskolens Informasjonssystem» (GSI). Den viser, ifølge en artikkel på Utdanningsnytt 3.10.21, at «andelen lærere uten godkjent kompetanse er på omtrent 5 prosent».

Denne artikkelen baserer seg på en forskningsrapport fra NTNU Samfunnsforskning (Iversen mfl. (2021) og gir en forklaring på de viktigste forskjellene mellom statistikkene. I det lange sitatet nedenfor har jeg utelatt omtale av mangler i SSBs statistikk hva angår årsverk; dette er en mangel som synes å være korrigert i de tall som oppgis i Utdanningsforbundets kampanje. Jeg har også utelatt detaljer om utenlandsk utdanning, og prosenttall som kan være foreldet. Helt sentrale setninger er kursivert.

«Sentralt for å forstå årsakene til ulikheter i statistikkene, er å forstå at grunnlaget for statistikkene er forskjellige, selv om begge statistikkene tar utgangspunkt i lærerressursene på den enkelte skole. Siden SSB-statistikken bygger på registerinformasjon om utdanning, har man definert hvilke utdanninger som regnes som godkjente lærerutdanninger. I GSI rapporteres andelen uten godkjent kompetanse slik som kompetansekravene er beskrevet i opplæringsloven.

Les også: Om villedende tall for lærermangel og lærere utenfor skolen

Lærerutdanning og lærerkompetanse er nært beslektede begreper, men har likevel noen forskjeller. Opplæringsloven gir mulighet til å godkjenne noe kompetanse, som ikke faller inn under det som er definert som godkjent lærerutdanning i SSB-statistikken. Dette gir forskjeller i hva som måles.

Det er også forskjeller i hvordan man måler lærerressursene som bidrar til store forskjeller i antall lærere i de to statistikkene. Det er eksempelvis nesten 10.000 flere lærere i SSB-statistikken enn i GSI-statistikken. Dette kan i all hovedsak forklares med at SSB-statistikken inkluderer vikarer.

[…]

En siste viktig kilde til forskjeller mellom statistikkene, er lærere som tar utdanning i utlandet. […] Lærere som kun har fått yrkesgodkjenning, vil ikke automatisk falle inn under lærere med godkjent lærerutdanning i SSB-statistikken, men de vil være korrekt registrert med godkjent kompetanse i GSI.

SSB-statistikken er imidlertid rik, etter som den kan gi en mer detaljert oversikt over utdanningen til lærerne i den norske skolen enn GSI. Omtrent halvparten […] av lærerne uten godkjent lærerutdanning har gjennomført høyere utdanning med andre pedagogiske utdanninger. Videre har mer enn fem prosent av lærerne høyere utdanning uten pedagogisk utdanning. Dette er viktig informasjon som viser at nesten samtlige lærere har høy utdanning, men likevel ikke lærerutdanning.»

Etter at artikkelen forelå, er det kommet nye tall fra Grunnskolestatistikken, De viser at 4,1 prosent av årsverkene i grunnskolen ble gitt av «undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting». Dette tallet er altså under en firedel av det tall som Utdanningsforbundet, uten forbehold eller nyanseringer, fremmer overfor allmennheten, på T-banen og andre steder.

Slik jeg oppfatter det, vil kampanjens tall også kunne bli brukt av forbundets tillitsvalgte, i blant annet lokalaviser. Når tallene er sterkt overdrevet, vil det bringe de tillitsvalgte i forlegenhet hvis mer nyanserte tall publiseres. Beslutningstakere i kommuner og fylkeskommuner vil være kjent med tallene fra Grunnskolestatistikken, og lett oppfatte Utdanningsforbundets kampanje som overdrevet propaganda.

Avslutningsvis en bemerkning til tredje bombepunkt ovenfor, om 1200 ‘lærere’ som i 2020 underviste på videregående, men bare hadde utdanning fra videregående skole eller lavere. Inntil noe annet blir dokumentert, vil jeg hevde at dette dreier seg om lærere på yrkesfaglige studieretninger som nok kan mangle formell utdanning, men som har lang praksis i det yrket de utdanner for.