Klodens framtid – kode rød

9. august i fjor kom rapporten fra FNs klimapanel som generalsekretær Antonio Guterres beskrev som «kode rød» for menneskeheten. 28. februar i år kom del 2 av rapporten hvor han sier: «Tiden er i ferd med å renne ut. Faktaene er unektelige. Dette fraværet av lederskap er kriminelt.» Dette er en hard dom over verdens ledere, inkludert våre norske.

I snart 50 år har vi vært klar over utfordringene uten å ta dem helt på alvor. Vi gjør noen forsøk på å bli grønnere og mer miljøvennlige, som elektrifisering av bilparken og andre deler av transportsektoren. Her er det imidlertid utfordringer ved utvinning av metaller som trengs til batteriproduksjon som ikke er særlig bærekraftig med hensyn til arbeidsforhold, barnearbeid og forurensning.

Les også: Regjeringen har glemt undervisning om bærekraft

Vi har også andre tiltak som ikke har den helt store effekten når vi ser at utslippene nesten ikke går ned. Problemet er at vi ikke tør ta tak i «elefanten i rommet» nemlig forbruket vårt. Det gjennomsnittlige konsumet per person i Norge økte fra kr 148.000 i 1990 til kr 277.000 i 2018 ifølge en rapport fra Framtiden i våre hender. Altså nesten en dobling på 30 år.

Allerede i 1990 var vår levestandard langt over det som var bærekraftig. Skal resten av verden forbruke som oss, trenger vi 3,4 jordkloder. Hvert år beregnes en dato for når alle nasjoners forbruk overstiger jordas kapasitet til å reprodusere dette, den såkalte «Earth Overshoot Day». For hele verden var den 29. juli i fjor. For Norges del er den i år beregnet til 12. april.

FNs bærekraftsmål mål 12 sier vi må sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre. Det betyr at forbruket i Norge og deler av verden må ned.

På landsmøtet i Lærerforbundet i 1995 ble det vedtatt at en skulle se på lønnsdannelse i et bærekraftig perspektiv. Det skal være gjort lignende vedtak i Norsk lærerlag. Disse ble aldri fulgt opp.

Fremover må vi finne andre måter å se på lønnsdannelsen. Vi kan ikke fortsette som nå med mål om å forbruke mer og mer. Vi må finne måter å ta ut verdiskapning som er bærekraftige. Vi må se på borgerlønn, redusert arbeidstid og forbruksbegrensninger. Vi er nødt til å starte dette arbeidet nå. Og fagorganisasjonen må være proaktive her. For det er vel ikke sånn at Unio og Utdanningsforbundet mener vi skal øke forbruket?

Forbruket må ned, og vi må ha en utjevning blant grupper. Vi må legge en plan for hvordan vi skal få til et bærekraftig lønnsnivå. Dette vil måtte bety nedgang i kjøpekraft for noen grupper. Utdanningsforbundets leder Steffen Handal lovet etter landsmøtet i 2019 et klimapolitisk taktskifte. Dette bør være en del av det.

Vi må handle nå, skal sviket vi allerede begår mot kommende generasjoner ikke bli enda større.