Klimaendringene påvirker landskapet, også i Norge. Her ser vi Svartisvatnet og isbreen Svartisen i Nordland.
Ill.foto: Mostphotos
Lønnspolitikk i et klimaperspektiv
Debatt: – Utdanningsforbundet og Unio må starte en debatt om hvordan en kan få til en bærekraftig lønnsdannelse i årene som kommer
Det sentrale pensjonistrådet i Utdanningsforbundet hadde i juni temaet Klima og bærekraftpolitikk i UDF på sakslisten. De gjorde følgende tilrådning:
«UDF har mange gode tiltak innenfor klima-
og bærekraft både internt, ved skolering av tillitsvalgte og lærere og i
partssamarbeidet.
Vi ser samtidig at natur- og klimakrisen
eskalerer, faktisk dag for dag. António Guterres sa
for et år siden ved fremleggelse av nok en dyster klimarapport, at vi hadde et
mulighetsvindu på 5 år hvis vi skal nå 1,5-gradersmålet. Det betyr at det
haster å få i gang tiltak som monner, blant annet ved å få ned forbruket. Regjeringen
ser ikke ut til å ta alvoret nok innover seg.
Fagorganisasjonene har alltid spilt en
viktig rolle i samfunnsutviklingen og vi ber derfor om at UDF blir mer
proaktive ved å ta initiativ overfor Unio og resten av fagbevegelsen for å
starte en diskusjon om en mer bærekraftig lønnsdannelse.»
Bakgrunnen for tilrådningen er at vi ser at det gjøres for lite for å nå klimamålene. Det går rett og slett for sakte. Vi er nødt til å begynne å snakke om hvordan vi skal få ned forbruket. Skal vi ha noen som helst mulighet til å nå klimamålene eller komme i nærheten av dem, må vi begynne nå før vi på et tidspunkt blir tvunget til det.
Svært høyt forbruk
Norge er et av de landene i verden som har høyst forbruk. Vi har hatt en voldsom økning i konsum per person de siste 30 årene, fra kr 148 000 i 1990 til kr 277 000 i 2018. Allerede i 1990 var forbruket over det som var bærekraftig. Hvis resten av verden skal opp på samme forbruk/levestandard som oss, vil trenge 3,5 jordkloder. Det er derfor ikke mulig at hele verden kan leve som oss. Så med hvilken rett har vi til å opprettholde eller øke levestandarden?
Det er et paradoks at vi som fagforening
kan akseptere et forbruk og en levestandard som blant annet baserer seg på
billig varer som blir produsert av arbeidere med lønns- og arbeidsvilkår som vi
aldri ville godtatt i Norge. Det handler også om at vi må få en mer bærekraftig
levestandard i solidaritet med disse menneskene og ikke minst kommende
generasjoner som skal overta denne skakkjørte verden.
Vi ser et
klima som blir våtere og villere (noe som forskerne har advart om i flere ti
år) Med nesten daglige meldinger om ville stormer og flom et sted i verden.
Temperaturen i 2023 ser ut til å bli den høyeste som noen gange er målt og
temperaturen for de 3 sommermånedene på den nordlige halvkule hadde i år en
voldsom økning fra forrige rekord. Guterres sa på klimamøte i Kenya tidligere i
år at klimasammenbruddet har begynt.
Politikerne stikker hodet i sanden
Sittende og
tidligere regjeringer har gjort og gjør alt for lite for å få ned
klimautslippene. Et stykke på vei som strutsen, stikker de hodet i sanden og
smører på litt grønn sminke.
Fagforeningene
har i over hundre år ledet an i samfunnsutviklingen og vært med å skape og
endre samfunnet til det bedre. Utdanningsforbundet og Unio må starte en debatt
om hvordan en kan få til en bærekraftig lønnsdannelse i årene som kommer, men
også sammen med andre hva som er en bærekraftig levestandard. Det vil bety
endringer for mange av oss, men fagforeningene må være med på å utforme den
omleggingen som vi må ta før eller senere.
Økt kjøpekraft betyr langt på vei økt forbruk
og siden vi har tilsluttet oss FNs bærekraftmål, er dette selvmotsigende.
I dag startet
landsmøtet, og jeg håper dette spørsmålet blir berørt. Godt landsmøte!