Her er koronatiltakene som kan bli endret i dag

– Det blir noen justeringer og noen lettelser. Vi kan tåle mer smitte i samfunnet, sier helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) til NTB om hva vi kan vente oss på torsdagens pressekonferanse.

Den 13. desember i fjor, for fire uker siden, innførte regjeringen flere koronatiltak som siden har skapt mye debatt. Et av tiltakene som ble innført den gang, var rødt nivå ved videregående skoler. Tiltaket ble ikke sluppet opp før skolestart etter jul, og elever ved videregående skoler måtte ha delvis digital skolestart i januar.

Elevorganisasjonen er svært kritisk til rødt nivå i videregående skoler, men Skolenes landsforbund har bedt om at alle skoler skal ha rødt nivå inntil alle lærere har fått sin tredje vaksinedose.

I romjulen bestemte regjeringen at lærere og barnehageansatte, i likhet med helsepersonell, fikk innført karanteneregler som gjør at de kan gå på jobb som vanlig, men være i karantene på fritiden. Også dette har fått skarp kritikk fra flere hold.

– Regelen er urimelig og ulogisk fordi de ansatte i skoler og barnehager kan være nærkontakter og tett på elever og barn i barnehage hver dag, men samtidig i fritidskarantene og da for eksempel avskåret fra å hente sitt eget barn i barnehagen, sa Hege Valås, nestleder i Utdanningsforbundet, til NTB da regelen ble innført.

Vil prioritere barn og unge

13. desember innførte også regjeringen en anbefaling for barn over grunnskolealder om å ikke drive idrett eller aktiviteter der de ikke kan holde én meters avstand.

Idrettsforbundet har bedt om at dette endres.

– Med disse restriksjonene blir ungdom i de eldste aldersgruppene spesielt rammet i form av særskilte begrensninger for utøvelse av idrettsaktivitet. Tiltakene oppleves som uforholdsmessige, da de fleste i denne aldersgruppen er vaksinert, sa idrettspresident Berit Kjøll i en pressemelding forrige uke.

Regjeringen har varslet at de vil prioritere barn og unge når de justerer på tiltakene.

– Det gjelder skoler, barnehager, fritid og idrett. På alle de områdene har det vært tiltak, og vi går grundig gjennom det for å se på muligheter for gjøre tilpasninger slik at hverdagen blir mest mulig normal, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB onsdag.

Den 13. desember i fjor, for fire uker siden, innførte regjeringen flere koronatiltak som siden har skapt mye debatt. Det mest omdiskuterte er skjenkestoppen, som førte til at en rekke serveringssteder måtte avlyse planlagte julebord og sende ut permitteringsvarsler til sine ansatte.

Hva regjeringen planlegger å gjøre med skjenkestoppen, er ikke kjent, men blir trolig klart på pressekonferansen torsdag kveld.

– Det å finne riktig balanse blir det store spørsmålet som regjeringen må ta stilling til, sier avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet, Line Vold, om utfordringen regjeringen står overfor når nye tiltak skal innføres og gamle skal slippes opp.

NHO frykter konkurser

– Dette må være siste gang vi har full skjenkestopp over hele landet, sier Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO reiseliv. Hun er den siste av en rekke aktører som krever at skjenkestoppen oppheves.

En undersøkelse blant NHO Reiselivs medlemmer viser at skjenkestoppen har ført til flere stengte dører og permitteringer i reiselivet. Nær 4 av 10 reiselivsbedrifter frykter konkurs, mens over halvparten av utelivsbedriftene på landsbasis frykter det samme, ifølge undersøkelsen.

– Undersøkelsen bekrefter at reiseliv, servering og utelivsbransjen betaler en høy pris for at myndighetene bruker skjenkestopp som et virkemiddel. Det haster å få avviklet skjenkestoppen, sier Devold.

I helgen varslet finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i et intervju i Dagbladet at han ønsker å åpne kranene.

– Dersom det ikke kommer tunge faglige råd som fraråder det, så må vi lempe på skjenkestoppen denne uka. Normalen må være å ha et så åpent samfunn som

(©NTB)