Natalia er russisk, lærer og bosatt i Kirkenes:
– Krigen splitter russere

Hun kaller krigen i Ukraina en krig mot et sjølstendig land. Med det har hun tatt stilling: Hun bruker ikke Putins ord «frigjøringsaksjon».

Natalia Zamkovaia understreker samtidig at vi ikke kan si at den jevne russer er imot krigen.

– Russere er dypt splitta, og splittelsen vil bare vokse seg større, sier hun.

Det gjør at hun opplever krigen som en dyp tragedie, også reint personlig.

– Jeg har fått et sår i hjertet som aldri vil gro, sier hun.

Splittelsen går gjennom nær familie og tette vennskap. Hun har sjøl en bror som er tidligere offiser, og som aksepterer fiendebildet Putin har bygget opp om Ukraina og ukrainere. Det gjør han trass i at deres far var fra Ukraina og deres mor hadde ukrainske slektninger.

Hun har også nære venner i Russland som hun sier «ikke har forstått».

Les også: Russiske barn fikk lære om hvorfor krigen er «nødvendig»

Propaganda

– De er utsatt for en sterk og voldsom propaganda døgnet rundt, der blant anna situasjonen i dag framstilles som en gjentakelse av andre verdenskrig, «fedrelandskrigen» som den kalles i Russland. Dermed oppfatter de denne krigen som at Russland igjen skal nedkjempe nazismen, sier hun.

De som tross det massive trykket ikke tror på propagandaen risikerer svært strenge straffer om de gir uttrykk for det.

– Denne interne splittelsen, sammen med omverdenens sterke fordømmelse av russere generelt som vi alt har sett, den skal vi leve med også etter at krigen er over, konstaterer Zamkovaia.

– Men når krigen er over vil Russland fortsatt være vår nabo. Vi må støtte Ukraina i denne situasjonen, men samtidig ikke brenne bruer mot vanlige russere som ønsker fred , samarbeid og vennskap, understreker hun.

Russiske elever

Rundt ti prosent av innbyggerne i Kirkenes er russere, og Natalia Zamkovaia forteller at skolen hennes, Kirkenes videregående skole, har mange elever med russisk bakgrunn, både på studiespesialiserende og på yrkesfag.

Zamkovaia understreker at både ledelsen og lærere gjør alt for å beskytte disse elever fra negative opplevelser og fordømmelser på grunn av deres nasjonalitet.

– Men jeg har i liten grad snakka om krigen i mine timer. Det har kontaktlærerne og samfunnsfagslærerne tatt seg av. Jeg synes ikke det er en god løsning at alle lærere skal gjøre krigen til tema. Så jeg holder mine fransktimer som vanlig, sier Zamkovaia, som har bachelor i fransk fra universitetet i Moskva og master i faget fra NTNU.

Russisk er fag ved skolen, men hvis hun underviser idet er det bare fordi hun unntaksvis stepper inn, for eksempel som vikar.

Les også: Vi kan aldri akseptere at læreryrket brukes til støtte for krig

"En dag uten krig"

Ett unntak fra å ikke tematisere krigen har hun likevel gjort:

– Jeg har vist elevene mine filmen «En dag uten krig» fra 2005 Christian Carion, om da franske, skotske og tyske soldater kom opp av skyttergravene og feira jul sammen i 1914. Det er en vakker og viktig film, sier hun.

Hun meiner Kirkenes er det beste stedet å være russer akkurat nå. Hun har ikke opplevd ett eneste ukvemsord fordi hun er russisk.

– Støtten fra kolleger er sterk og tydelig. Og byen har samla seg i antikrigsmarkeringer, konstaterer hun.

Les også: Kunnskapsdepartementet: Russiske studenter i Norge utsatt for hets

Ingen skam

Samtidig kan konsekvensene av krigen bli store i Sør-Varanger. Næringslivet i kommunen er plutselig blitt overdimensjonert. Det er stort nok til å betjene 30 000 innbyggere. Kommunen har ti tusen innbyggere.

Men Natalia Zamkovaia understreker at hun ikke føler skam.

– Nei, jeg aksepterer ikke kollektiv skyld, og da kan jeg heller ikke føle skam, sier hun.