Ut mot KS etter lærerstreiken:
– Diskusjonen om å nedprioritere lærerne ble ikke tatt

Under både lønnsforhandlingene og streiken har KS-toppene Gunn Marit Helgesen og Tor Arne Gangsø sagt at KS har hatt et klart mandat fra kommuner og fylkeskommuner.

Ragnhild Haagenrud Moen, senterpartiordfører i Nord-Odal i Innlandet, er ikke enig.

«Også i år støtter kommunene opp under en profil med sentrale lønnstillegg. Samtidig gir det tydelig uttrykk for at dersom noen grupper skal prioriteres, må det være stillingsgrupper med særskilte rekrutteringsutfordringer, og da særlig turnusstillinger i helse- og omsorgssektoren.» Slik oppsummerer KS innspillet i debattrunden i kommunene og fylkeskommunene før tarifforhandlingene.

– Diskusjonen om nedprioritering er ikke tatt. I Nord-Odal stemte vi over kommunedirektørens innstilling til svar i debatten om debattheftet fra KS. Og ja, vi har hatt enda større problemer med å få tak i sjukepleiere enn lærere. Det speiles i den innstillinga kommunestyret stemte for, sier Ragnhild Haagenrud Moen, som sjøl er lærerutdanna.

– Etterpå har KS sjøl tolka denne støtta som at det er enighet om ikke å prioritere lærerne. Men det står ingen steder i vårt vedtak at lærerne skal prioriteres ned. KS kan ikke si de har fått et mandat for det. Lærere og sjukepleiere nevnes ofte i samme åndedrag. Det er likevel ikke noe argument for at nedprioritering av lærere er en forutsetning for å prioritere sjukepleiere, sier Haagenrud Moen.

Les også: Skuffede lærere vil skifte parti

Likelydende vedtak

Thore Johan Nærbøe, leder for Utdanningsforbundet Innlandet, har gått gjennom alle vedtaka kommunene i fylket har gjort i saka om strategien KS bør følge i lønnsforhandlingene. Han fant at i 40 av 46 kommuner har de votert over likelydende forslag til vedtak.

– Om de ikke er helt like i ordlyd, er de like i innhold. SForslaga bygger på et saksframlegg forfatta hos KS Innlandet og sendt til alle kommunene. De er uten lokal tilpasning. Dermed dreier debatten seg bare om det KS sjøl ønsker å debattere. På det grunnlaget meiner jeg at KS har gitt seg mandat sjøl. De har ikke det mandatet fra kommuner og fylkeskommuner som de hevder, sier Nærbøe og legger til at behandlinga i de folkevalgte organa flere steder har vært gjort med lite eller ingen debatt.

Nærbøe sier det er godt dokumentert at kommunene har problemer med å dekke opp behovet for fagfolk innafor helse og oppvekst.

– Men KS trenger likevel ikke legge opp til at ulike yrkesgrupper settes opp mot hverandre. Politikere i flere partier og mange kommuner har tydelig sagt at de er opptatt av hele laget. Men debattheftet er som et temahefte for helse og omsorg. Dermed får KS oppmerksomheten dit de vil ha den. Det er et demokratisk problem, sier Thore Johan Nærbøe.

– Klart politisk signal

KS på sin side avviser kritikken. I en e-post til Utdanningsnytt skriver Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS, at å prioritere dem som jobber i turnus i helse og omsorg, bygger på et klart politisk signal fra kommunene og fylkesmøtene.

I sin oppsummering av debattrunden med fylker og kommuner før lønnsoppgjøret skriver KS:
«De med turnus i helse og oppvekst skal prioriteres».

Men formuleringa finnes ikke i debattheftet som har vært grunnlaget for debatten.

– Økte tillegg for å jobbe natt og helg bidrar til å rekruttere og beholde helsepersonell. Det bygger kultur for heltid i kommunen, skriver Tor Arne Gangsø i sin e-post til Utdanningsnytt.

Dette tillegget treffer ikke lærerne. Ifølge Gangsø skal et særskilt lønnstillegg til gruppene med lengst utdanning og erfaring kompensere for det. 98 prosent av dette tillegget går, ifølge ham, til lærerne.

Tillegget skal gi lærerne samme prosentvise uttelling som sykepleiernes turnustillegg.

– Lærerne får de samme lønnstillegga som andre med like lang utdanning. Dette er etter vårt syn ingen nedprioritering, sier Gangsø til Nord-Odals ordfører Ragnhild Haagenrud Moens påstand om at debatten om ikke å prioritere lærere ikke er tatt.

– KS og LO, Unio YS og Akademikerne ble enige om en klar rekrutteringsprofil. En nyutdanna lærer får en garantert startlønn på 563.800 kroner, skriver Gangsø.

Til Thore Johan Nærbøes påstand om at KS har gitt seg sjøl mandat for lønnsforhandlingene gjennom en lite demokratisk prosess, svarer Gangsø at tre av fire kommuner har behandla forhandlingsmandatet for KS politisk, at det er svært bredt og solid forankra og at de folkevalgte fritt kan gjøre sine egne vurderinger og vedtak om mandatet.

Hensyn til kryssende krav

– Innspilla fra kommunene i Innlandet er ulike i form og innhold, så her tar Nærbøe feil, skriver Gangsø.

– Det er mulig han viser til behandlinga av heftet hos fylkesmøtet i KS Innlandet, som uten at jeg veit det sikkert kan ha vært basert på et vedtaksforslag som var formulert administrativt, legger han til.

KS-direktøren minner om at alle ansatte i KS er i samme tariffområde, og at alle forhandlingssammenslutningene, som representerer nær hundre yrkesgrupper, forhandler samtidig.

– Dette legger opp til å finne løsninger som tar hensyn til kryssende krav. Slik får vi mulighet til å løfte hele laget, og gi lønnsoppgjøret en profil. I år løfter vi alle unge og nyutdanna, skriver Gangsø.

– Når alle stillingsgrupper med like lang utdanning gis like lønnstillegg kjenner vi oss ikke igjen i påstanden om at vi setter grupper opp mot hverandre, avslutter han.