Fra 8. mars-markeringen i 2022.
Foto: Heiko Junge
Kvinnedagen
Menn i skolen kan og skal gjøre en innsats, og vi må gjøre enda mer
Debatt: Menneskeheten og samfunnet vårt er ikke likeverdig, så lenge en halv million kvinner har opplevd voldtekt.
Vi som skriver denne teksten, er alle menn vokst opp på 70- og 80-tallet. En tid preget av stadig sterkere fokus på kvinnekamp og
kvinners rettigheter, en tid vi opplevde som et paradigmeskifte i storsamfunnet.
Eller kanskje vi trodde vi opplevde et paradigmeskifte.
Så setter man seg ned for å se Dagsrevyen 28. februar 2023,
og opplevelsen av at tiden egentlig har stått stille slår ned i en. Hovedsaken
til NRK denne dagen var at én av fem kvinner oppgir å ha blitt voldtatt. En av
fem. Hvis vi legger til grunn at ca. halvparten av Norges befolkning er
kvinner, utgjør det drøyt 2,5 millioner mennesker. En av fem av disse blir da
ca. 500.000 kvinner. En halv million mennesker i Norge har opplevd at menn
stjeler og invaderer kroppene til kvinner. Dette er en halv million for mye.
Det er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk
stress som står bak rapporten. I tillegg til at tallet på voldtatte er svært høyt,
sier kunnskapssenteret at økningen er størst blant kvinner i aldersgruppen 18 til 29
år. Konsekvensene er enorme for de som blir utsatt for maktbruk og vold.
Kvinner som utsettes for dette, har høyere risiko for å utvikle psykiske
helseplager av type angst, depresjon eller posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
Menns handlinger påfører kvinner smerte og psykiske helseplager. Den volden
disse mennene har utført mot kvinner, er hatvold, enkelt og greit.
Vi som skriver dette, har lang erfaring fra skolen. Til
sammen har vi godt over 60 års erfaring fra å arbeide med barn, unge og
studenter i alle skoleslag fra barneskole til voksenopplæring. Vi er stolte
over jobben vår, og vi er stolte over det verdigrunnlaget som skolen er tuftet
på. I overordnet del i læreplanene står det innledningsvis; «Opplæringa skal byggje på
grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som
respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik,
tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som og kjem til uttrykk i ulike
religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.»
Videre kan vi lese at
disse verdiene er grunnmuren i skolens virksomhet, og skal prege skolens og
lærernes møte med elevene og med hjemmene. Skolen som helhet skal «sørge for
at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for
opplæringen og hele virksomheten.»
Skolen har et helt grunnleggende ansvar for å formidle
verdier som fremmer respekt for menneskeheten og anerkjennelse av min neste. I
vår tid som lærere, og nå tillitsvalgte, er dette verdier vi synes har vært
langt fremme i bevisstheten og som har kjennetegnet vår og våre kollegaers
yrkesutøvelse. Likevel er det på høy tid at vi erkjenner at vårt bidrag ikke
har vært nok.
Vi trenger å intensivere innsatsen, og vi trenger å
forsterke verdigrunnlaget vårt. Vi er nødt til å jobbe enda hardere dersom
halvparten av befolkningen vår skal slippe å oppleve at de blir utsatt for menn
som tar seg til rette, menn som invaderer kvinners kropper, menn som ikke viser
respekt for et menneskes verd.
For dette dreier seg ikke om ukultur. Det holder ikke si at «slik
skal det jo ikke være.» Holdninger endres gjennom konkrete handlinger, og
oppdraget vårt er klart. Menn i skolen kan og skal gjøre en innsats, og vi må
gjøre enda mer. Menn kan vise at lærerprofesjonens etiske plattforms
formuleringer om likestilling, likeverd og respekt ikke er tomme ord, men
idealer alle skal leve opp til.
Slik kan vi sammen sørge for at mennene som skal komme etter
oss fremmer likeverd og respekt for kvinner. Ungdommene våre trenger å møte
andre rollemodeller enn en Andrew Tate eller Jordan Peterson. Vår ungdom
trenger å møte rollemodeller som fremmer debatt, interesse og forståelse for
hverandre. Dette dreier seg om at vi tør bruke ordene respekt og anerkjennelse
for hva de er verdt, og at vi tør skape et annet klima for de kommende
generasjoner. Vi må sammen tørre å ta tyren ved hornene.
I Oslo er årets hovedparole i 8. mars-toget «Jin, Jiyan,
Azadi.» Det er hentet fra kurdisk og betyr «Kvinne, liv, frihet.» Det er på høy
tid at disse ordene blir mer enn bare ord. Menneskeheten og samfunnet vårt er
ikke likeverdig, så lenge en halv million kvinner har opplevd voldtekt.
Vi vil gratulere alle kvinner med dagen, og lover at vi skal
gjøre vår del av jobben.