Fra 8. mars-markeringen i 2022.

Kvinnedagen

Menn i skolen kan og skal gjøre en innsats, og vi må gjøre enda mer

Debatt: Menneskeheten og samfunnet vårt er ikke likeverdig, så lenge en halv million kvinner har opplevd voldtekt.

Publisert Sist oppdatert

Vi som skriver denne teksten, er alle menn vokst opp på 70- og 80-tallet. En tid preget av stadig sterkere fokus på kvinnekamp og kvinners rettigheter, en tid vi opplevde som et paradigmeskifte i storsamfunnet. Eller kanskje vi trodde vi opplevde et paradigmeskifte.

Så setter man seg ned for å se Dagsrevyen 28. februar 2023, og opplevelsen av at tiden egentlig har stått stille slår ned i en. Hovedsaken til NRK denne dagen var at én av fem kvinner oppgir å ha blitt voldtatt. En av fem. Hvis vi legger til grunn at ca. halvparten av Norges befolkning er kvinner, utgjør det drøyt 2,5 millioner mennesker. En av fem av disse blir da ca. 500.000 kvinner. En halv million mennesker i Norge har opplevd at menn stjeler og invaderer kroppene til kvinner. Dette er en halv million for mye.

Det er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress som står bak rapporten. I tillegg til at tallet på voldtatte er svært høyt, sier kunnskapssenteret at økningen er størst blant kvinner i aldersgruppen 18 til 29 år. Konsekvensene er enorme for de som blir utsatt for maktbruk og vold. Kvinner som utsettes for dette, har høyere risiko for å utvikle psykiske helseplager av type angst, depresjon eller posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Menns handlinger påfører kvinner smerte og psykiske helseplager. Den volden disse mennene har utført mot kvinner, er hatvold, enkelt og greit.

Vi som skriver dette, har lang erfaring fra skolen. Til sammen har vi godt over 60 års erfaring fra å arbeide med barn, unge og studenter i alle skoleslag fra barneskole til voksenopplæring. Vi er stolte over jobben vår, og vi er stolte over det verdigrunnlaget som skolen er tuftet på. I overordnet del i læreplanene står det innledningsvis; «Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som og kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.»

Videre kan vi lese at disse verdiene er grunnmuren i skolens virksomhet, og skal prege skolens og lærernes møte med elevene og med hjemmene. Skolen som helhet skal «sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten.»

Skolen har et helt grunnleggende ansvar for å formidle verdier som fremmer respekt for menneskeheten og anerkjennelse av min neste. I vår tid som lærere, og nå tillitsvalgte, er dette verdier vi synes har vært langt fremme i bevisstheten og som har kjennetegnet vår og våre kollegaers yrkesutøvelse. Likevel er det på høy tid at vi erkjenner at vårt bidrag ikke har vært nok.

Vi trenger å intensivere innsatsen, og vi trenger å forsterke verdigrunnlaget vårt. Vi er nødt til å jobbe enda hardere dersom halvparten av befolkningen vår skal slippe å oppleve at de blir utsatt for menn som tar seg til rette, menn som invaderer kvinners kropper, menn som ikke viser respekt for et menneskes verd.

For dette dreier seg ikke om ukultur. Det holder ikke si at «slik skal det jo ikke være.» Holdninger endres gjennom konkrete handlinger, og oppdraget vårt er klart. Menn i skolen kan og skal gjøre en innsats, og vi må gjøre enda mer. Menn kan vise at lærerprofesjonens etiske plattforms formuleringer om likestilling, likeverd og respekt ikke er tomme ord, men idealer alle skal leve opp til.

Slik kan vi sammen sørge for at mennene som skal komme etter oss fremmer likeverd og respekt for kvinner. Ungdommene våre trenger å møte andre rollemodeller enn en Andrew Tate eller Jordan Peterson. Vår ungdom trenger å møte rollemodeller som fremmer debatt, interesse og forståelse for hverandre. Dette dreier seg om at vi tør bruke ordene respekt og anerkjennelse for hva de er verdt, og at vi tør skape et annet klima for de kommende generasjoner. Vi må sammen tørre å ta tyren ved hornene.

I Oslo er årets hovedparole i 8. mars-toget «Jin, Jiyan, Azadi.» Det er hentet fra kurdisk og betyr «Kvinne, liv, frihet.» Det er på høy tid at disse ordene blir mer enn bare ord. Menneskeheten og samfunnet vårt er ikke likeverdig, så lenge en halv million kvinner har opplevd voldtekt.

Vi vil gratulere alle kvinner med dagen, og lover at vi skal gjøre vår del av jobben.

Powered by Labrador CMS