Lærerutdannere frykter nytt statsbudsjett

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum meldte i en pressemelding søndag at statens utgifter vil øke med 100 milliarder i det statsbudsjettet som blir lagt fram 6. oktober.

Ifølge nettavisa Khrono har dette skapt uro i universitet- og høgskolesektoren, både med tanke på statsbudsjettet og planlagt ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

– Vi antar at budsjettene kommer til å bli strammere, og at det kan komme et rammekutt, sier Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Tromsø til Khrono.

Svært bekymringsfullt

For lærerutdanninga er spådommer om store kutt til universitet- og høgskolesektoren svært bekymringsfullt, understreker Ingfrid Thowsen, instituttleder ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU, overfor Utdanningsnytt-

Thowsen minner om at løfte om full kompensasjon til utdanningsinstitusjonene for de økte kostnadene ikke var innfridd da den femårige grunnskolelærerutdanninga starta opp i 2017.

– Og det er fortsatt ikke innfridd. Tilskudda dekker ikke fullt ut det det koster å drive femårig profesjonsutdannelse på masternivå, sier hun.

Ekspertutvalget for finansiering av universitet og høgskoler, som la fram innstilling i mars, sier lite om lærerutdanningene og diskuterer ikke den underfinansierte grunnskolelærerutdanninga.

– Ikke minst med bakgrunn i disse to forholda er det svært bekymringsfullt hvis lærerutdanningene nå får dårligere økonomi, sier Thowsen, og fortsetter:

– Som de fleste profesjonsutdanninger er lærerutdanningene dyre for utdanningsinstitusjonene. Praksis er svært sentralt i utdanninga, og praksis er dyrt. Dessuten prøver vi å unngå store forelesninger og søker undervisningsformer der vi kommer tettere på studentene. Det koster, avslutter hun.

Les også: – Grunnskolelærerutdanningen må finansieres full ut

Flere campus

Carl-Magnus Nystad, visedekan for grunnskolelærerutdanningene og praktisk pedagogisk utdanning ved Universitetet i Sørøst-Norge trekker fram at de har studenter på fire campus.

– Dette har vi gode erfaringer med. Det er dessuten i tråd med sittende regjerings distriktspolitikk. Men det koster penger. Hvis vi nå må spare kan vi måtte vurdere denne ordninga, sier han.

Samtidig er også Nystad opptatt av at utdanningsinstitusjonene ikke har fått full kompensasjon for utvidinga av grunnskoleopplæringa fra fire til fem år. Han trekker dessuten fram at Ekspertutvalget for finansiering og høgskoler ikke gir noen frampek om lærerutdanningene.

Nystad understreker samtidig at universitetet planlegger for det samme antallet studieplasser til grunnskolelærerstudenter neste år som de har nå.

Forskning

Egil Solli, dekan ved fakultet for lærerutdanning ved Nord universitet, understreker behovet for å fullfinansiere den femårige masterutdanninga for grunnskolelærere. Ikke minst er dette viktig for å kunne følge krava om forskning som utløses av å tilby en masterutdanning, ifølge Egil Solli.

Khrono siterer statssekretær Oddmund Hoel, statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsministeren, som under Arendalsuka sa at universitet- og høgskolesektoren må realitetsorientere seg, og at det er mye penger i sektoren.

Utgiftsveksten i statsbudsjettet kommer, ifølge pressemeldinga fra finansdepartementet, blant anna i områder som folketrygden, mottak og integrering av ukrainske flykninger, pågående byggeprosjekter og videreføring av strømstønadsordningen for husholdningene.