Skolen har blitt noe annet enn det som var meningen med seksårsreformen

«Alle voksne har vært barn engang. (Men det er svært få som husker det).»

Dette utdraget fra den verdenskjente eventyrfortellingen «Den lille prinsen» av Antoine de Saint-Exupéry får meg til å tenke på alle de tusener av seksåringer som var lovet et første skoleår med mye lek og sosial læring da de for 25 år siden inntok norske skoler i forbindelse med innføringen av 10-årig grunnskole. Et første skoleår som i dag, flere tiår senere, ser ut til å ha blitt mer preget av lange teoretiske undervisningsøkter, mye stillesitting og et større press på gjennomføring av kompetansemål og kartleggingsprøver i lesing og regning. Skolen har tilsynelatende blitt gjort til noe annet enn det som opprinnelig var meningen med seksårsreformen i 1997.

For en uke siden spurte jeg mine følgere på Facebook-siden «Skolenytt» om det er på tide å skrote seksårsreformen? Spørsmålet fikk raskt hele 1348 «likes», og det ble lagt igjen 243 kommentarer hvor mange påpekte en bekymring for nedtoning av lekens verdi på 1. trinn. Nå er dette langt fra en representativ undersøkelse, men det kan gi en pekepinn på at dagens skoletilbud til 6-åringer ikke ser ut til å treffe befolkningen helt.

Det er videre verdt å merke seg at seksårsreformen nå er under evaluering, og første delrapport (Udir, 2021) viser at dagens seksåringer savner den friheten de hadde i barnehagen til å velge hva de vil gjøre med den frie leken og i uteområdene. Et annet funn er at leken blir av mange lærere sett på som noe barna gjør i friminuttene, eller som en aktivitet før man «setter i gang med det som faktisk skal skje», altså undervisning av faglig innhold. Kanskje dette kan ha en sammenheng med at mange lærere kjenner på et press knyttet til læreplanmål og nasjonale lese- og regnetester på 1. trinn?

Finland, som regnes for å ha et av de beste utdanningssystemene i verden, har fortsatt en 9-årig grunnskole hvor skolestarterne er 7 år. I året før skoleplikten inntreffer deltar finske seksåringer i obligatorisk førskoleundervisning hvor pedagogiske metoder skal være preget av småbarnspedagogikk, barnas interesser skal respekteres, og ulike typer av lek skal være en sentral del av førskolens virksomhet. Og dette i et land som skårer høyt på PISA-tester år etter år.

Flere skoleforskere (som Haug, 2017) har pekt på at seksårsreformen i Norge har ikke sett ut til å ha noen konsekvenser for barns læring i det hele tatt. Andre fagmiljøer (som Lunde og Brodal) har nylig pekt på en bekymring knyttet til konsekvenser av at barn leker mindre hvor dette settes i en sammenheng med at flere barn og unge sliter psykisk.

Les også: Seksårsreforma er 25 år –men kor blei det av leiken?

Kunne vi med seksåringenes blikk legge til rette for en forbedring av barns første skoleår, for eksempel ved å:

• innføre 9-årig obligatorisk grunnskole (1.-9. trinn) med ny lekereform på 0. trinn og ny ungdomsskolereform (7.-9. trinn)
• innføre 0. trinn som en obligatorisk førskole hvor seksåringene får et skoleår preget av lekbaserte læringsaktiviteter, fri lek, fysisk aktivitet og sosial læring i mindre grupper.
• opprette romslige lekerom på skolene for alle barn på 0.- 4. trinn
• ikke gi hjemmelekser på 0. trinn
• flytte dagens kartleggingsprøver i lesing og regning til elevene blir 7 år gamle
• ansette barnehagelærere som gis kontaktlæreransvar på 0. trinn

Ja til et førskoleår som alle seksåringer kan trives og mestre i – en «flying lekende start» på 0. trinn!